Plutselige søvnvansker

[Pernillis91]

Hei!

Vi har en gutt på 2,5 år.
Han har vært en drøm å legge siden han var spedbarn. Jeg har vært veldig på gode søvnrutiner på kveldstid og han har vært et trygt barn.

Nå, plutselig, over natten, er han LIVREDD for at vi skal gå ut. «Sitte der, sitte der!»
I tillegg våkner han 2-3 ganger om natten og hylskriker. Han høres som sagt livredd ut. På natten har mannen min og jeg byttet på å legge oss på gulvet for det er det eneste som roer han.

På kvelden sier vi at døren kan være åpen, men niks, ikke godt nok for han. Vi skal «sitte der» i stolen.

Nå har vi klart å flytte stolen til litt utenfor døren og dette går helt fint.
Han sjekker konstant at vi sitter der noe som gjør at hab bruker 1-2 timer på og sovne…

Han har sovet 1 time i bhg før, men denne uken økte vi til 2 timer. Det virker ikke som om det gjøre noe godt da han bruker så lang tid på å sovne på kvelden.

Spørsmålet mitt er om noen har opplevd noe liknende hvor det over natten skifter til en utrygg og utrolig kontaktsøkende barn? (Veldig på oss på dagtid).

Er så redd for at han har det vondt inni seg…
Det er ingen forandringer ellers i heimen…

Ønsker ikke «negative» kommentarer da vi er ganske fortvilte og vil det beste for han!
Takk for svar.

 

[B]

Hei!

Vi har en gutt på 2,5 år.
Han har vært en drøm å legge siden han var spedbarn. Jeg har vært veldig på gode søvnrutiner på kveldstid og han har vært et trygt barn.

Nå, plutselig, over natten, er han LIVREDD for at vi skal gå ut. «Sitte der, sitte der!»
I tillegg våkner han 2-3 ganger om natten og hylskriker. Han høres som sagt livredd ut. På natten har mannen min og jeg byttet på å legge oss på gulvet for det er det eneste som roer han.

På kvelden sier vi at døren kan være åpen, men niks, ikke godt nok for han. Vi skal «sitte der» i stolen.

Nå har vi klart å flytte stolen til litt utenfor døren og dette går helt fint.
Han sjekker konstant at vi sitter der noe som gjør at hab bruker 1-2 timer på og sovne…

Han har sovet 1 time i bhg før, men denne uken økte vi til 2 timer. Det virker ikke som om det gjøre noe godt da han bruker så lang tid på å sovne på kvelden.

Spørsmålet mitt er om noen har opplevd noe liknende hvor det over natten skifter til en utrygg og utrolig kontaktsøkende barn? (Veldig på oss på dagtid).

Er så redd for at han har det vondt inni seg…
Det er ingen forandringer ellers i heimen…

Ønsker ikke «negative» kommentarer da vi er ganske fortvilte og vil det beste for han!
Takk for svar.

Natteskrekk? Tenker også at det mørkner veldig fort om dagene nå i denne tida, det kan nok være medvirkende. Nå er jeg den typen som er avslappet med dette å "lage uvaner" av omsorg, jeg tenker at alt går over til sin tid. Derfor er mitt råd: gjør det dere ser funker, og som gjør barnet trygg. De har sine faser de går gjennom, og viktig at de trygges i de periodene. Å sovne alene og alt dette kommer på plass igjen, jeg hadde vært hos barnet. Gjør det som gir dere og han mest mulig søvn, på en måte som gjør at han føler seg trygg.


Har dere spurt hva han er redd for om kvelden eller neste morra? Hva han tenker på og om han drømmer? Kanskje kan også en ekstra fin nattlampe hjelpe dere?

 

[B]

Ser også du skriver han er mer komtaktsøkende om dagen. Det kan jo være en fase, hvordan har han vært før? Og kan det ha skjedd noe negativt i barnehagen? Kranglet med en venn, mistet en venn?

 

[Pernillis91]

Det kan være en fase som dere skriver over.
Jeg kom faktisk på en ting. Han har vært slik siden vi gikk knask eller knep med storebror på 6 år.

Der er godt mulig at han har blitt skremt… :,( Han er litt engstelig av seg fra før av (ballonger er skummelt blant annet fordi de lager en rar lyd f.eks).

Tusen takk for råd. Det kjennes selvsagt riktig og bare være der å trygge han. Sitte i den stolen på kvelden og ligge på rommet når han våkner<3

 

[B]

Det kan være en fase som dere skriver over.
Jeg kom faktisk på en ting. Han har vært slik siden vi gikk knask eller knep med storebror på 6 år.

Der er godt mulig at han har blitt skremt… :,( Han er litt engstelig av seg fra før av (ballonger er skummelt blant annet fordi de lager en rar lyd f.eks).

Tusen takk for råd. Det kjennes selvsagt riktig og bare være der å trygge han. Sitte i den stolen på kvelden og ligge på rommet når han våkner<3

Aha, ja det kan absolutt være knask eller knep. Gikk med våre barn, og kom innom noen naboer som tydelig hadde en mer voksen halloween med skumle kostymer og skumle gresskar. Våre barn var fokuserte på godteriet, men ene gutten vi gikk med reagerte på at det gresskaret var skummelt og ville ikke se på det. Forsøk å snakke om det, og ufarliggjøre det. Vi forsøker her å si at det er laget av oss, mennesker, og at vi kan lage det skummelt eller snilt men det er fortsatt bare en grønnsak. At drømmer er tanker hjernen vår har, som kan være skummel eller artig, men som ikke er ekte. Han er stor nok til å forstå masse selv om han ikke nødvendigvis kan uttrykke det selv.

Jeg tenker at dere må gjøre det som funker for dere. Og ikke la dere skremme av de som måtte si at dere ødelegger noe med å være der og støtte barnet. Det er viktigere å vise han trygghet. Dere kan jo forsøke med nattlampe, skryte av den osv og se om det kan hjelpe til at han vil ligge alene.