Plutselig var det over

[Fjell-geita]

Hei alle dere som dessverre også er her <3

Jeg fødte i uke 22 for en uke siden. Lillebror var helt perfekt og levde i 10 minutter etter fødselen før han forlot oss. Det føles ekstra tungt å vite at han var helt frisk, og at det var plasseringen av morkaka og de mange blødningene som satte i gang fødselen, og som dermed satte en stopper for det hele.

I tiden etterpå har jeg vandret rundt i en boble av tomhet og sorg, noe som jeg forstår er helt normalt. Det er så vanvittig mange tanker som kverner rundt i hodet, og nå er det særlig hvordan jeg skal komme meg tilbake til jobb som dominerer.

Jeg er selv jordmor, og fødte på arbeidsplassen min og har blitt fulgt opp av gode kollegaer. Men hvordan i all verden skal jeg kunne gå inn på fødeavdelingen etter 6 ukers sykemelding og jobbe som jordmor?? Jeg klarer ikke helt å fatte hvordan det skal gå, og jeg merker at det plager meg midt oppe i den altoppslukende sorgen.

Setter pris på gode råd fra dere

 

[Samsara]

Jeg kondolerer så veldig mye. Ingen ord strekker til i sånne situasjoner. Vi mistet vår lille gutt i uke 18 i høst, og noe av det som gjorde en av de verste opplevelsene man kan ha til en situasjon vi faktisk klarte skape noen gode minner, var alle de fantastiske jordmødrene som var der. Virkelig noen engler.

Det er ingen fasit på hvor lang tid det tar å komme seg eller for når man er klar til å gå tilbake i jobb. Men kanskje en dag er dette en noe som kan brukes inn i jobben din, for andre det ikke går bra med? Eller så blir det kanskje for tungt. Jeg vet ikke.. ingenting hjelper egentlig på den håpløsheten og sorgen du føler nå. Masse gode tanker

 

[amalje]

Så utrolig trist å høre at dere mistet gutten deres. Ord blir fattig, og selv om jeg selv har mistet for ikke så lenge siden, så vet man nesten ikke hva man skal si, for det er så ufattelig meningsløst.

Jeg mistet den 25.12, og jeg er fremdeles 100% sykemeldt. Jeg var også bekymret for at min fastlege skulle si at jeg måtte raskt tilbake, men ble møtt med stor forståelse og en holdning om at dette må jeg kjenne på selv. Min fastlege har sagt at jeg må selv ta den tiden jeg trenger, men at jeg må forsøke å være sosial innimellom, bruke nettverket etc, og dra innom jobb innimellom for å ikke miste kontakten med jobbstedet. Men jeg er enda ikke klar for 100% jobb, og begynner i 80% fra neste uke. Men her har jeg skjønt at alle er forskjellig, noen vil raskt tilbake i jobb, mens andre ikke. Jeg både håper og tror at du vil møte stor forståelse hos både fastlege, sjef og kollegaer.

Det er vanskelig og skummelt å gi råd til andre, man er jo ikke eksepert på andre sitt liv. Men jeg tror her må du bare kjenne selv, og være åpen med både lege og kanskje arbeidsgiver, og sammen finner dere nok en løsning, når den tid kommer.


Jeg sender deg mange gode tanker<3

 

[Erteblomst]

Jeg er selv jordmor (men mistet før jeg utdannet meg, utdanningen ble et resultat av mitt tap).

Det er etter min erfaring tøft å komme tilbake i omsorgsyrker etter at man har mistet barn. Sykepleier, jordmor, førskolelærer etc. Man skal gi omsorg, men trenger det egentlig selv.

Seks uker høres lite ut, men samtidig så kan det for noen føles ok, for andre er det HELT utenkelig. Hva med å snakke litt med sjefen? Hør litt hva de tenker og hva som kan være mulig....

Men, sorg er fryktelig slitsomt og tømmer deg helt for krefter, og vi har jo en jobb som krever at hue (og kropp) er med. Varm klem til deg.

 

[Fjell-geita]

Tusen takk for gode tanker og råd

Det er godt å høre deres erfaringer og at ting vil føles på en annen måte enn akkurat nå.
Jeg forstår at jeg bare må bruke den tiden jeg trenger og se hvordan alt kjennes om noen uker. Kanskje er ikke tanken på å gå inn på fødeavdelingen like avskrekkende som nå, eller så trenger jeg mer tid, jeg får se. Jeg får prøve å legge vekk tankene på jobb og bare fokusere på hvordan alt er akkurat nå og sakte begynne å fungere igjen. Det er tungt å være en god mamma til en 3-åring med sin sorg og mamma til en lillebror som skal begraves i morgen, da er det ikke plass til så mye mer.

klem

 

[Veivalsa]

Hei alle dere som dessverre også er her <3

Jeg fødte i uke 22 for en uke siden. Lillebror var helt perfekt og levde i 10 minutter etter fødselen før han forlot oss. Det føles ekstra tungt å vite at han var helt frisk, og at det var plasseringen av morkaka og de mange blødningene som satte i gang fødselen, og som dermed satte en stopper for det hele.

I tiden etterpå har jeg vandret rundt i en boble av tomhet og sorg, noe som jeg forstår er helt normalt. Det er så vanvittig mange tanker som kverner rundt i hodet, og nå er det særlig hvordan jeg skal komme meg tilbake til jobb som dominerer.

Jeg er selv jordmor, og fødte på arbeidsplassen min og har blitt fulgt opp av gode kollegaer. Men hvordan i all verden skal jeg kunne gå inn på fødeavdelingen etter 6 ukers sykemelding og jobbe som jordmor?? Jeg klarer ikke helt å fatte hvordan det skal gå, og jeg merker at det plager meg midt oppe i den altoppslukende sorgen.

Setter pris på gode råd fra dere

Kondolerer så mye

Mine råd er å ta en dag av gangen, en time, et minutt om gangen når det er tungt. Du trenger ikke jobbe igjen allerede etter 6 uker, det beste er å kjenne etter hva du trenger i din sorg og ikke hva du tror andre forventer. For noen er det et lite glimt av frihet å jobbe, om min jobb var jordmor kunne jeg aldri gått tilbake til den jobben så raskt.. Jeg var 100% sykemeldt i 6 mnd etter min dødfødsel. Det var det riktige for meg, sorgen fikk den tiden den trengte.
Anbefaler også innmelding i LUB og sorggruppe.

Bare spør om du lurer på noe det kjennes ikke slik ut nå, men en dag vil hverdagen være til å leve igjen selv om smerten og savnet etter ens barn ikke vil forsvinne. Det tar tid og sorg er hardt arbeid. Stor klem

 

[Hoppestokk]

Tungt å lese historien din når jeg står midt oppi det samme selv nå. Kan ikke forestille meg hvor ille det må være å skulle hjelpe kvinner som føder friske barn til termin, når du har dine opplevelser friskt i minne. Selv om man også unner andre alt godt. Har ikke noe godt råd, men det tar nok tid og det må være helt greit nå.

 

[Moderator Marte]

Eg vil berre sende deg ein uendeleg stor klem

 

[Solbrille]

Uff så utrolig leit!
Kjenn etter hvordan du har det etter seks uker, og trenger du mer tid, så ber du legen din om mer tid. Som en annen over her nevnte er det ekstra tøft å komme tilbake til jobb når du jobber i et omsorgsyrke og trenger omsorgen selv.

Jeg har selv vært der, men var bare 12 uker på vei da jeg mistet. Da fikk jeg halvannen uke sykemeldig og måtte så ut i jobb igjen som sykepleier. Det endte med anfall av krampegråt der jeg gjemte meg bort på toalettet (kollegaene visste hverken at jeg hadde vært gravid eller abortert), og det var ikke optimalt hverken for meg eller den jobben jeg skulle utføre. I ettertid ser jeg at jeg skulle gitt meg selv mer tid.