B
Beaver
Guest
(Dårlig fødselsopplevelse bekrevet, ikke meningen å skremme noen)
Beklager langt innlegg...
Vi har nylig bestemt oss for å begynne prøving (barn nr 2). Jeg var veldig gira på dette og har vært pådriver en stund for å komme igang. Men når vi bestemte oss, så begynte jeg plutselig å få masse tanker omkring forrige fødsel. Den var litt mye som skjedde på en gang med klipp, vakuum, riestimulerende på maks, baby som endte på intensiv på et annet sylehus og selv måtte jeg rett i narkose for å få ut morkaka. Fikk bare ha baby hos med i et par minutter før jeg ikke så h*n igjen på mange timer..
Alt gikk jo faktisk veldig bra altså! Baby ble erklært sunn og frisk etter få timer, kun litt «oppstartsproblemer», og jeg var på beina og i god form veldig raskt (4/5 timer kanskje). Og siden alt til slutt gikk så bra, gikk jeg veldig fort inn i barselslykkebobla. Med andre ord ble det lite (ingen) snakk om fødselsopplevelsen.
Alt kommer tilbake til meg nå når jeg ser for meg fødsel nr 2... Jeg klarer ikke helt å sette ord på det heller, er nesten som jeg får «flashbacks». Og ikke fordi det der og da opplevdes dramatisk, for de på fødeavdelingen var rolige og fine under hele fødselen. Veldig trygge og flinke! Men jeg sitter kanskje igjen med en del spørsmål og følelser jeg ikke tok tak i fordi «det gikk jo bra»..
Noen med lignende opplevelser (eller andre) som har noen gode råd...? Er så redd for at disse tankene og følelsene skal ødelegge for gleden i neste svangerskap og fødsel..
Beklager langt innlegg...
Vi har nylig bestemt oss for å begynne prøving (barn nr 2). Jeg var veldig gira på dette og har vært pådriver en stund for å komme igang. Men når vi bestemte oss, så begynte jeg plutselig å få masse tanker omkring forrige fødsel. Den var litt mye som skjedde på en gang med klipp, vakuum, riestimulerende på maks, baby som endte på intensiv på et annet sylehus og selv måtte jeg rett i narkose for å få ut morkaka. Fikk bare ha baby hos med i et par minutter før jeg ikke så h*n igjen på mange timer..
Alt gikk jo faktisk veldig bra altså! Baby ble erklært sunn og frisk etter få timer, kun litt «oppstartsproblemer», og jeg var på beina og i god form veldig raskt (4/5 timer kanskje). Og siden alt til slutt gikk så bra, gikk jeg veldig fort inn i barselslykkebobla. Med andre ord ble det lite (ingen) snakk om fødselsopplevelsen.
Alt kommer tilbake til meg nå når jeg ser for meg fødsel nr 2... Jeg klarer ikke helt å sette ord på det heller, er nesten som jeg får «flashbacks». Og ikke fordi det der og da opplevdes dramatisk, for de på fødeavdelingen var rolige og fine under hele fødselen. Veldig trygge og flinke! Men jeg sitter kanskje igjen med en del spørsmål og følelser jeg ikke tok tak i fordi «det gikk jo bra»..
Noen med lignende opplevelser (eller andre) som har noen gode råd...? Er så redd for at disse tankene og følelsene skal ødelegge for gleden i neste svangerskap og fødsel..