Plutselig Noia.

[Connie]

I går fikk jeg plutselig litt panikk når jeg tenkte på at jeg skal bli mamma. Blei skikkelig redd for det at man ikke kan gjøre som man vil lengre. Var redd for å miste meg selv helt. Redd for å bli kjedelig. Redd for å ikke ha nok penger til å kunne kjøpe noe til meg selv lengre. Huff kjedelig å plutselig sitte å grue seg . Håper det snur igjen snart flere som har det sånn ? Eller bare gleder alle seg?

 

[Jessjess]

Jeg er slik i perioder, det kommer litt an på hvilken form jeg er i! Sist jeg var usikker og redd og hadde tusen hva-om, hva-hvis, hvorfor-tanker sa sambo så fint til meg; "jeg forstår at du føler det du gjør, men innerst inne vet du at du kun har disse følelsene fordi du er dårlig. Bekkenet ditt og formen ditt blir bedre etter to paracetter og en time på sofaen, da forsvinner også alle de kjipe tankene" . Jeg var jo såklart helt uenig, og tok to paracetter og la meg bare for å motbevise han. Jaggu kjenner han meg godt

 

[ostekake]

Har det sånn innimellom selv. Det å være alene med en er så sin sak, det kan fort bli kjedelig men fortsatt kjempe kos! Men med enda en.. hmm.. Ikke bare positive tanker rundt det, altså Men alt i alt så gleder jeg meg veldig

 

[Connie]

Har det sånn innimellom selv. Det å være alene med en er så sin sak, det kan fort bli kjedelig men fortsatt kjempe kos! Men med enda en.. hmm.. Ikke bare positive tanker rundt det, altså Men alt i alt så gleder jeg meg veldig

Syntes du er kjempe flink som klarer dette alene tror ikke jeg hadde vært like tøff

 

[ostekake]

Syntes du er kjempe flink som klarer dette alene tror ikke jeg hadde vært like tøff

Hadde aldri trodd at jeg skulle ha klart noe av det jeg har gjort de siste årene, men det har gått på en eller annen måte.. Og jeg har lært at jeg kan få til det meste bare jeg vil

 

[kariness]

Jeg har ikke begynt å tenke sånn helt enda, men jeg tror det er fordi jeg ikke helt vet hva som kommer og hvor mye det kommer til å påvirke livet mitt. Jeg klarer liksom ikke helt å se noe for meg, på godt eller vondt. Og da klarer jeg ikke og grue meg eller glede meg heller... På en måte...


-- tasting fra mobil --

 

[Snufla]

Hadde det litt sånn i starten når jeg var kjempesliten og storesøster skapte seg. Tenkte "herregud, hva har vi gjort.. Skal vi ha 2 sånne!" . Men nå er formen så dårlig at det uansett må være bedre å være 2 barnsmor enn å ha det slik jeg har det nå...


Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

[iamlisa]

Sånn har ikke jeg tenkt i det hele tatt, jeg har heller tenkt tanken at "tenk om noe skjer med meg" som gjørt at det går ut over rusket... som f.eks få kreft, kræsje med bil, ting som gjør at jeg ikke klarer å gjøre det jeg skal som mor... ja det trengs vel strengt talt ikke noe nærmere forklaring. Hørt en kan bli redd for alt mulig når morsfølelsen slår inn, men det var da voldsomt også.... Håper det går over

 

[MaiTjohei]

Får noen tankeperioder ja. Har ei tulle fra før, og skal ta mastergrad samtidig. Men med fedre og en god familie som hjelper støtter, vil det nok gå veldig bra. Av en eller annen merkelig grunn blir man så utrolig glad i dem at du husker såvidt hvordan livet var før men jeg syns det er viktig å kunne ha mulighet til en gang i mellom å finne på ting uten barn, så det må nok fortsatt noen jentekvelder og noen småferier uten barn til.

 

[Connie]

Det begynner å gi seg litt nå man får vel mye glede som er vanskelig å skjønne nå, siden vi ikke har noen barn fra før nå gleder meg meg bare igjen men tror det har noe med at det kommer de dagene man ikke er helt i form