Har fått en sånn anti følelse når det gjelder barn... Syntes det er grusomt med unger som skriker/griner/maser i butikken, får helt angst når jeg tenker på alt "mas" og omveltning det blir med en unge..., og tenker tilbake med skrekk og gru på mitt tidligere liv som alenemor i mange år med to små kranglete unger på 16 mndr mellomrom og alt kaoset som var... (Selv om det selvfølgelig var veldig bra også) Nå etter at jeg mista fikk jeg en liten depresjon to-tre uker, men den er over nå... Nå går all energi med på trening, mat og slanking til bryllupet om noen mndr.. Min samboer har ingen barn, og ønsker seg veldig..., og jeg vet jo at han også må få barn, og har i flere år med prøving ikke tenkt på annet enn baby selv... Men akkurat nå føles dette med unge som bare negativt... Er dette en forsvarmekanisme?? Eller bør jeg rett og slett ikke få barn? Har gjennom hele prøveperioden på over 2 1/2 år sett på oss som blivende gode foreldre, med fokus på familieliv og kos og lykke..., helt til jeg aborterte etter at jeg var overlykkelige over og endelig blitt gravid... Blir litt bekymra over mine følelser, og trekker bare fram alt det negative og slitsomme med barn... Min samboer sier at det sikkert er en forsvarsmekanisme og at det vil gå over... Men nå har vi tatt pause i prøvinga til etter bryllupet... Er jeg unormal???
Plutselig ikke noe lyst på barn... Normalt?
- Trådstarter firetretoen
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Tror du er helt normal jeg. Jeg har brukt mye energi på å finne positive ting ved å ikke få flere barn, og til tider har kanskje denne lista blitt vel lang... Er nok en forsvarsmekanisme, jeg liker alltid å ha noen " reserveløsninger" om ting ikke går som jeg planlegger
Ta den en velfortjent prøvepause, og fokuser på bryllup og hyggelige ting, så kanskje det endrer seg
Ta den en velfortjent prøvepause, og fokuser på bryllup og hyggelige ting, så kanskje det endrer seg
Du er helt normal!!
De tankene har jeg hatt mange mange ganger igjennom mitt løp med å miste! I 10 mnd gjorde jeg nesten alt jeg kunne for å slippe å ha sengekos rundt EL bare for å slippe unna enda en skuffelse med å miste, for det tok så mye krefter, og kroppen ble like satt ut hver gang. For meg ble det faktisk litt befriene å bli satt på ICSI, for da var ikke ansvaret på meg lenger.
'Så mitt råd er det same som Hestehoven, focuser på bryllup og hyggelige ting, så kanskje lysta kommer tilbake
De tankene har jeg hatt mange mange ganger igjennom mitt løp med å miste! I 10 mnd gjorde jeg nesten alt jeg kunne for å slippe å ha sengekos rundt EL bare for å slippe unna enda en skuffelse med å miste, for det tok så mye krefter, og kroppen ble like satt ut hver gang. For meg ble det faktisk litt befriene å bli satt på ICSI, for da var ikke ansvaret på meg lenger.
'Så mitt råd er det same som Hestehoven, focuser på bryllup og hyggelige ting, så kanskje lysta kommer tilbake
Takk jenter! Godt og høre at jeg ikke er helt unormal da...!!!! Får vel bare la være og tenke så veldig på det, som min tilkomne mann sier, og tenke på bryllupet som snart kommer..., så er det sikkert tid for barn igjen etter dette...???