Plutselig hyppige gallesteinsanfall

AnneS

Forumet er livet
VIP
Vi som prøver :)
Desemberlykke2017
Tidligere har jeg hatt anfall, men da med laaang tid imellom (f.eks har jeg hatt 6anfall siden desember 2017 og frem til nå).

Men denne siste uka har det vært ille. På tirsdag begynte det å murre, så jeg tok en voltaren og det ga seg etterhvert. På onsdag fikk jeg anfall på formiddagen som varte i nesten 4t før det ga seg, voltaren funket ikke.
På onsdag kveld kom det et anfall til og jeg måtte til slutt oppsøke legevakt for sterkere smertestillende.

På torsdag hadde jeg ingen anfall, bare en kraftig hangover fra medisinene på onsdag kveld.

Idag merket jeg murringer igjen på jobb. Tok en voltaren ca 15.30, hjalp ikke. Bet tennene sammen og fikk gjennomført første runde av lista (hjemmetjenesten) før jeg gikk til sykepleier som ba meg om å gå hjem. Etter en evig lang kjøretur hjem, så kjørte svigermor meg til legevakt og jeg fikk smertestillende igjen. Legen der anbefalte meg å ta kontakt med fastlege for å sette meg på venteliste til operasjon, men at de egentlig ikke ønsket å operere hvis det ikke absolutt var nødvendig.

Jeg kjenner at tanken på operasjon er skremmende, så lurer på om noen her har hatt det?
Var det vondt? Hvordan var tiden etter?

Har noen opplevd at anfallene plutselig har blitt hyppigere, for så å roe seg igjen?
 
Jeg er operert. Jeg nølte selv med operasjon, og prøvde å gjøre litt endringer selv for å se om det kunne hjelpe,men det ble bare verre til slutt. Operasjon gikk kjempefint, kikkhullsoperasjon. Siden de bruker gass for å løfte bukhulen kan man få vondt i skuldrene etterpå, de vet vel ikke helt hvorfor det skjer. Det var i alle fall det vondeste med hele greia for meg. Kjente litt der galleblæra hadde vært i begynnelsen,men grodde fort. Kan absolutt anbefale operasjon hvis det trengs.

Broren min fikk også problemet i fjor i juletider. Han fikk bukspyttkjertelbetennelse og måtte på sykehuset for hjelp for å fjerne blokkeringer. Det kan jo være skummelt. For han gjorde også det første inngrepet at det grodde noe feil der, slik at han måtte ha åpen operasjon, og det var mye mer komplisert.

Det beste med å operere er å vite at du ikke får slike anfall igjen. For jeg innså at jeg kunne få sånne anfall hvor og når som helst, i 17.mai toget, på kjøpesenteret, på flyet på reise... Det var godt å vite at det ikke kan skje igjen.
 
Jeg er operert. Jeg nølte selv med operasjon, og prøvde å gjøre litt endringer selv for å se om det kunne hjelpe,men det ble bare verre til slutt. Operasjon gikk kjempefint, kikkhullsoperasjon. Siden de bruker gass for å løfte bukhulen kan man få vondt i skuldrene etterpå, de vet vel ikke helt hvorfor det skjer. Det var i alle fall det vondeste med hele greia for meg. Kjente litt der galleblæra hadde vært i begynnelsen,men grodde fort. Kan absolutt anbefale operasjon hvis det trengs.

Broren min fikk også problemet i fjor i juletider. Han fikk bukspyttkjertelbetennelse og måtte på sykehuset for hjelp for å fjerne blokkeringer. Det kan jo være skummelt. For han gjorde også det første inngrepet at det grodde noe feil der, slik at han måtte ha åpen operasjon, og det var mye mer komplisert.

Det beste med å operere er å vite at du ikke får slike anfall igjen. For jeg innså at jeg kunne få sånne anfall hvor og når som helst, i 17.mai toget, på kjøpesenteret, på flyet på reise... Det var godt å vite at det ikke kan skje igjen.
Det første de har gjort på legevakt er jo å sjekke crp, hvis den er forhøyet hadde jeg måttet rett inn.
Jeg syns den usikkerheten du nevner, ang at en aldri vet når og hvor, er ganske ille. Jeg fikk innmari dårlig samvittighet av å gå fra jobb idag, men den samvittigheten kom etterpå da jeg følte meg bedre. Under anfallet har jeg ikke sjanse til å tenke noe særlig, og da har jeg ingenting på jobb å gjøre :sorry:

Operasjon er skumle greier (aldri gjort noe lignende før), men disse anfallene er drepen! :dead: og hvor god livskvalitet har man når man på onsdag får anfall og får medisiner, på torsdag har skikkelig hangover. Nytt anfall og mer medisiner på fredag og sannsynligvis hangover imorgen også :shy:
 
Det første de har gjort på legevakt er jo å sjekke crp, hvis den er forhøyet hadde jeg måttet rett inn.
Jeg syns den usikkerheten du nevner, ang at en aldri vet når og hvor, er ganske ille. Jeg fikk innmari dårlig samvittighet av å gå fra jobb idag, men den samvittigheten kom etterpå da jeg følte meg bedre. Under anfallet har jeg ikke sjanse til å tenke noe særlig, og da har jeg ingenting på jobb å gjøre :sorry:

Operasjon er skumle greier (aldri gjort noe lignende før), men disse anfallene er drepen! :dead: og hvor god livskvalitet har man når man på onsdag får anfall og får medisiner, på torsdag har skikkelig hangover. Nytt anfall og mer medisiner på fredag og sannsynligvis hangover imorgen også :shy:
Hvis det er så ille ville jeg nok gått for operasjon altså.. :/
 
Det første de har gjort på legevakt er jo å sjekke crp, hvis den er forhøyet hadde jeg måttet rett inn.
Jeg syns den usikkerheten du nevner, ang at en aldri vet når og hvor, er ganske ille. Jeg fikk innmari dårlig samvittighet av å gå fra jobb idag, men den samvittigheten kom etterpå da jeg følte meg bedre. Under anfallet har jeg ikke sjanse til å tenke noe særlig, og da har jeg ingenting på jobb å gjøre :sorry:

Operasjon er skumle greier (aldri gjort noe lignende før), men disse anfallene er drepen! :dead: og hvor god livskvalitet har man når man på onsdag får anfall og får medisiner, på torsdag har skikkelig hangover. Nytt anfall og mer medisiner på fredag og sannsynligvis hangover imorgen også :shy:
Jeg ville nok også gått for operasjon. Det er veldig trygt. Og om å gjøre å få det gjort før det evt setter seg fast stener og lager enda større problemer. Men klart, det er et inngrep. Likevel så er det verdt det fremfor å være satt ut av spill så ofte. Det er jo vondt, og kan oppstå på de mest ubeleilig tidspunkter.

De som er gravide og får økt hyppighet av anfall, antas som regel å gå tilbake til normalen etterpå uten operasjon. Hvordan det fungerer, vet jeg ikke. Jeg trodde at steinene liksom ble skylt ut og at det var om å gjøre å unngå dannelse av nye steiner. Legen forklarte likevel at steinene du har,de blir normalt der og bikker frem og tilbake og vil vi nye anfall. I tillegg vil det normalt dannes nye steiner hele tiden fordi det er noe med deg som gjør at gallen har utfellinger som krystaller og som da er steinene som lager anfall. Så slik jeg forsto det, kan man ikke regne med at det vil bli bedre eller flere anfall etterhvert. Ut fra det du skriver,virker det som du er blitt verre. Jeg ble også verre. Første anfallene ante jeg ikke hva det var, trodde der var magevondt bare. På slutten hadde jeg et par anfall som riktig nok ikke var så smertefulle som de kan være hos mange, men som varte i 48 timer.
 
Jeg ville nok også gått for operasjon. Det er veldig trygt. Og om å gjøre å få det gjort før det evt setter seg fast stener og lager enda større problemer. Men klart, det er et inngrep. Likevel så er det verdt det fremfor å være satt ut av spill så ofte. Det er jo vondt, og kan oppstå på de mest ubeleilig tidspunkter.

De som er gravide og får økt hyppighet av anfall, antas som regel å gå tilbake til normalen etterpå uten operasjon. Hvordan det fungerer, vet jeg ikke. Jeg trodde at steinene liksom ble skylt ut og at det var om å gjøre å unngå dannelse av nye steiner. Legen forklarte likevel at steinene du har,de blir normalt der og bikker frem og tilbake og vil vi nye anfall. I tillegg vil det normalt dannes nye steiner hele tiden fordi det er noe med deg som gjør at gallen har utfellinger som krystaller og som da er steinene som lager anfall. Så slik jeg forsto det, kan man ikke regne med at det vil bli bedre eller flere anfall etterhvert. Ut fra det du skriver,virker det som du er blitt verre. Jeg ble også verre. Første anfallene ante jeg ikke hva det var, trodde der var magevondt bare. På slutten hadde jeg et par anfall som riktig nok ikke var så smertefulle som de kan være hos mange, men som varte i 48 timer.
Jeg fikk noen anfall under begge svangerskap, men faktisk var anfallene hyppigst i tiden etter at jeg fikk førstemann. Da fikk jeg det 1-2 ganger i mnd de første 10mnd av livet hennes, før det plutselig roet seg. Så noen få anfall da jeg gikk med minsten, 6 anfall siden han ble født. Men nå har jeg hatt tre anfall på bare noen dagen, to av dem har jeg måttet på legevakt for å få stilnet smertene. Jeg har håndtert de andre tidligere, eller hvertfall kommet gjennom dem tålig.

Så jeg føler nok for å gå for operasjon. Men syns tanken er skummel altså :nailbiting: jeg fikk beskjed fra begynnelsen om at det nok var luftsmerter, både fra min tidligere fastlege og fra legevakt. Men ul viste noe annet gitt:p
 
Hvis det er så ille ville jeg nok gått for operasjon altså.. :/
Ja, kommer til å ta det opp med legen, for jeg fungerer ikke under et anfall. Klarer ikke sitte, stå, gå. Det blir rastløs vandring for å finne ut hva som er minst vondt. Kaldsvetting. Kaster gjerne opp. Kjennes ut som en kniv i ryggen når det sprer seg fra mellomgulvet fremme og bak i ryggen :shy:
Gi meg heller en fødsel eller to, for å si det slik! :p
 
Ja, kommer til å ta det opp med legen, for jeg fungerer ikke under et anfall. Klarer ikke sitte, stå, gå. Det blir rastløs vandring for å finne ut hva som er minst vondt. Kaldsvetting. Kaster gjerne opp. Kjennes ut som en kniv i ryggen når det sprer seg fra mellomgulvet fremme og bak i ryggen :shy:
Gi meg heller en fødsel eller to, for å si det slik! :p
Ja da er det nesten bedre å bli kvitt faenskapen.
 
Intervallene varierte litt her. Hadde sjeldne anfall i starten, og så kunne jeg ha 4 med noen dagers mellomrom. Jeg opererte ut galleblæra i januar og det angrer jeg ikke på. Helt fantastisk å slippe anfall, kan bare anbefale operasjon når du er så plaget som du beskriver. Operasjonen gikk kjempefint og jeg hadde så godt som ingen smerter utover at det var litt "stramt" rundt sårene første dagen. Luftsmerter i skuldrene merket jeg ingenting til. Jeg fikk 14 dagers sykemelding fordi jeg jobber i bhg, og man skal være litt forsiktig med løft osv, men følte meg i form til å gå på jobb etter noen dager.
 
Jeg hadde ca. 2-3 anfall i året, og tenkte at det gikk greit. Begynte i 2010, men oppdaget ikke hva det var før jeg var gravid med nr. 2 i 2011 (hentet i ambulanse, inn og ut av legevakt, skjønner ikke hvorfor legene ikke fant ut at det var gallestein).

Etter fødsel i 2012 kom anfallene litt oftere, men klarte å leve med det. Det toppet seg i 2015 da jeg fikk flere anfall i måneden. Ble satt opp til operasjon og det er det beste jeg har gjort!

Kikhulloperasjon, reiste hjem noen timer etter. Sykmelding i 14 dager, måtte ta det med ro så sårene fikk gro. Litt ømt i starten, men følte meg fin etter noen dager.

Så anbefaler på det sterkeste å sette deg opp på liste for operasjon. Lykke til :)
 
F***, kjenner at et nytt anfall er på vei...tatt voltaren. Orker ikke, orker ikke, orker ikke!!!
Jeg skal ha kveldsvakt idag:arghh:
 
Ikke operert, men har hyppige anfall av hva de tror er gallestein. Hatt det jevnlig siste 10-12 årene uten at det er gjort noe særlig med det (jeg har vært hos ymse leger ofte!). Hadde ikke nølt med operasjon om de hadde tilbudt..
 
Anbefaler operasjon, det er det beste jeg har gjort! Hadde ca 1 anfall i uken når jeg tok den og de varte i timevis. Så godt å bli kvitt den og slippe å være redd for å få anfall hele tiden :( Hadde luftsmerter noen dager etterpå, men ellers gikk det helt fint. Spiste normalt ganske kjapt etterpå :)
 
Sambo fikk hyppigere og hyppigere anfall, så ble den betent, og han hoppa framover i køen for operasjon.
Ukomplisert operasjon og han er en av de heldige som ikke egentlig har noen bivirkninger i ettertid, kanskje bare litt mer utsatt for løs mage enn tidligere.

Han hadde jo egentlig ikke noe valg da når det kom til operasjon, var såvidt de klarte å holde infeksjonen nede med masse medisiner.
 
Så ligger jeg her da, med nytt anfall. Ligger og vrir meg med varmepute på magen.

Samboer kommenterte at jeg var begynt å bli litt gul i det hvite på øynene. Jeg var i kontakt med legevakt som sa at det gikk fint å vente med noe til imorgen når jeg skal få bestilt legetime.

Hva kan det bety, mon tro? Som sagt, jeg skal prøve å få hastetime til lege imorgen, men lurer jo på det i mellomtiden.
 
Ja, kommer til å ta det opp med legen, for jeg fungerer ikke under et anfall. Klarer ikke sitte, stå, gå. Det blir rastløs vandring for å finne ut hva som er minst vondt. Kaldsvetting. Kaster gjerne opp. Kjennes ut som en kniv i ryggen når det sprer seg fra mellomgulvet fremme og bak i ryggen :shy:
Gi meg heller en fødsel eller to, for å si det slik! :p
Men en fødsel kjennes jo gjerne ut som 10 kniver i ryggen da. Har født 2 ganger og fødslene var ganske forskjellige. Men verre enn gallestein.
 
Men en fødsel kjennes jo gjerne ut som 10 kniver i ryggen da. Har født 2 ganger og fødslene var ganske forskjellige. Men verre enn gallestein.
Jeg har også født to ganger, og det er ekstremt vondt det også. Forskjellen ligger i at disse smertene/anfallene jeg får nå er konstante (ikke rier), og at det er "unødvendige" smerter. Ved en fødsel får man noe fantastisk ut av det, en stor motivasjon:) så sier igjen, gi meg en fødsel eller to fremfor disse anfallene jeg har hatt hver dag nå :dead:
 
Jeg har også født to ganger, og det er ekstremt vondt det også. Forskjellen ligger i at disse smertene/anfallene jeg får nå er konstante (ikke rier), og at det er "unødvendige" smerter. Ved en fødsel får man noe fantastisk ut av det, en stor motivasjon:) så sier igjen, gi meg en fødsel eller to fremfor disse anfallene jeg har hatt hver dag nå :dead:
lettere å takle en fødsel psykisk ja :)

Galleblærefjerning er rutine på de store sykehusene, de gjør 3-4 slike hver eneste dag
 
Så ligger jeg her da, med nytt anfall. Ligger og vrir meg med varmepute på magen.

Samboer kommenterte at jeg var begynt å bli litt gul i det hvite på øynene. Jeg var i kontakt med legevakt som sa at det gikk fint å vente med noe til imorgen når jeg skal få bestilt legetime.

Hva kan det bety, mon tro? Som sagt, jeg skal prøve å få hastetime til lege imorgen, men lurer jo på det i mellomtiden.

Huff så kjedelig at du er så enormt plaget nå.
Håper du får tid hos legen i dag. Hvis du får feber, blir gul i øjnene og har smerter skal du ikke nøle med å kontakte legevakten igjen da dette er alvorlige symptomer.
 
Back
Topp