Jeg satt å tenkte litt på svangerskapet mitt med Sebastian og hvor mye jeg gleder meg til tiden som kommer, da jeg plutselig kom på noe; nå må jeg jo igjennom en fødsel igjen!
Panikken griper meg og jeg begynner nesten å gråte. Saken er det at med Sebastian så gikk vannet i uke 38 men uten rier. Det betyr at jeg ble satt i gang på sykehuset. Der lå jeg i 47 timer med konstante rier, som jeg fikk grunnet drypp, uten fremgang. Åpningen ble aldri større enn 5 cm. Det hele endte i en haste KS. Jeg nekter å prøve å føde vanlig igjen. Sykehuset vet ikke en gang hvorfor jeg aldri kom lengre, fordi jeg var klar og babyen var festet.
Jeg er uansett LIVREDD! Jeg nekter å prøve å føde vaginalt igjen!! Ingen kan påstå at jeg ikke har prøvd godt nok iallefall, for 47 timer med konstante rier er det jævligste! Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg kan få planlagt KS?
Skal ta dette opp med lege allerede på fredag!
Panikken griper meg og jeg begynner nesten å gråte. Saken er det at med Sebastian så gikk vannet i uke 38 men uten rier. Det betyr at jeg ble satt i gang på sykehuset. Der lå jeg i 47 timer med konstante rier, som jeg fikk grunnet drypp, uten fremgang. Åpningen ble aldri større enn 5 cm. Det hele endte i en haste KS. Jeg nekter å prøve å føde vanlig igjen. Sykehuset vet ikke en gang hvorfor jeg aldri kom lengre, fordi jeg var klar og babyen var festet.
Jeg er uansett LIVREDD! Jeg nekter å prøve å føde vaginalt igjen!! Ingen kan påstå at jeg ikke har prøvd godt nok iallefall, for 47 timer med konstante rier er det jævligste! Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg kan få planlagt KS?
Skal ta dette opp med lege allerede på fredag!