Plutselig behov for å flytte hjem igjen, når man får barn?!

Brunette87

Forelsket i forumet
Etter å ha flytta fra en liten plass til en stor by og ikke bodd på hjemplassen på x antall år. Så har man selv fått barn og plutselig meldte behovet seg for å flytte hjem igjen. Flere som har fått en sånn aha opplevelse?

Ble litt tatt på sengen, da man har drømmejobben per dags dato, og trudde aldri at jeg ville flytte tilbake igjen. Men så begynte plutselig ting å falle på plass. Fikk jobbtilbud på hjemplassen og det dukket opp hus til salgs samtidig, til halve prisen man betaler for bolig i stor byen. Før man viste ordet av det, så er man i gang med å selge boligen og gi fra meg drømmejobben, til fordel for å flytte nærmere familien. En liten plass hvor du får mye mer hus for pengan. Jobb og alt står klar å venter på meg.

Snakka med flere som hadde det på samme viset. En visst en greie med at når man får barn så flytter man hjem igjen, fordi behovene endrer seg. Fikk jeg høre fra flere hold. En skikkelig aha opplevelse for meg.

Og ble samtidig veldig usikker. Hva ville dere gjort? Bo i stor by, ha drømme jobben, men langt unna familien og bo seg i hjel, pga boligprisene er sky høye her.

Eller flytte hjem igjen, en liten landlig plass. Nærmere familien. Ikke drømmejobben, men har forhandla meg til samme lønn. Og kunne kjøpe seg stort hus til samme pris som en leilighet koster i byen.

Feks. En leilighet med 2 soverom i byen koster fra 3 mill og oppover. Hus opp mot 10 millioner.

Vs. Stort hus med 4 soverom til 2, 7 mill og lavere.
 
Jeg flytter bare lengre hjemmefra jeg, så jeg kjenner meg ikke igjen. Men så ble jeg flyttet på hele tiden som barn også, så "hjem" er jeg litt usikker på hvor er.
 
Jeg er fra en by og ikke fra et lite sted, så har ikke den fordelen at jeg kan flytte nærme familien og samtidig ha muligheten til å kjøpe noe romsligere. Vil jeg bo i nærheten av familie, og det er viktigere for meg nå enn før jeg fikk barn, så må jeg bo i byen/rett utenfor med skyhøye boligpriser uansett :hilarious:
Men jeg synes at det er viktig å ha en jobb jeg vitkrlig liker, og for oss begge gjelder det da å bli boende i nærheten av byen.

Så vi har jo fordelen nærhet til familien og drømmejobber, men skyhøye boligpriser.

Viktigste er at man bor der man jevnt over vil trives best og kjenne seg mest lykkelig :)
 
Ja på en side er det veldig fristende, samme lønn men bo billigere. Ergo mer å rutte med på sikt. Men samtidig er jeg redd for å angre. Men man kan jo alltids prøve og ombestemme meg tenker jeg. Ingenting er skrevet i stein.
 
Kunne aldri tenke meg å flytte «hjem» igjen fordi jeg har ikke så mye tilhørighet noe sted og unngår blodsfamilie minus far som pesten.
Men å flytte på landet om jeg kunne, med jobb og hus, lett!
Jeg drømmer om landlig tilværelse og et roligere liv :)
 
Etter å ha flytta fra en liten plass til en stor by og ikke bodd på hjemplassen på x antall år. Så har man selv fått barn og plutselig meldte behovet seg for å flytte hjem igjen. Flere som har fått en sånn aha opplevelse?

Ble litt tatt på sengen, da man har drømmejobben per dags dato, og trudde aldri at jeg ville flytte tilbake igjen. Men så begynte plutselig ting å falle på plass. Fikk jobbtilbud på hjemplassen og det dukket opp hus til salgs samtidig, til halve prisen man betaler for bolig i stor byen. Før man viste ordet av det, så er man i gang med å selge boligen og gi fra meg drømmejobben, til fordel for å flytte nærmere familien. En liten plass hvor du får mye mer hus for pengan. Jobb og alt står klar å venter på meg.

Snakka med flere som hadde det på samme viset. En visst en greie med at når man får barn så flytter man hjem igjen, fordi behovene endrer seg. Fikk jeg høre fra flere hold. En skikkelig aha opplevelse for meg.

Og ble samtidig veldig usikker. Hva ville dere gjort? Bo i stor by, ha drømme jobben, men langt unna familien og bo seg i hjel, pga boligprisene er sky høye her.

Eller flytte hjem igjen, en liten landlig plass. Nærmere familien. Ikke drømmejobben, men har forhandla meg til samme lønn. Og kunne kjøpe seg stort hus til samme pris som en leilighet koster i byen.

Feks. En leilighet med 2 soverom i byen koster fra 3 mill og oppover. Hus opp mot 10 millioner.

Vs. Stort hus med 4 soverom til 2, 7 mill og lavere.
Hadde jeg hatt muligheten så ville jeg flyttet. Om dere har en god familie å flytte nærmere så er det masse positiv med det. Spesielt om de ønsker å være en aktiv del av barnet og deres liv.

Ingenting er skrevet i stein og livet handler om forandringer og å vokse med dem ikke sette seg fast fortest mulig og bli der de neste 50+årene :)
Det viktigste er hva du/dere vil ønske dere mest de neste årene? :) Veie litt for og imot og hva du/dere vil trives med. Det som er uaktuelt for noen kan være akkurat det du/dere trenger og omvendt.
 
Last edited:
Vi har også endt med å flytte ut av byen etter at vi fikk barn.
Nå flytter vi snart igjen, enda nærmere familie, for å stort hus med stor hage.
Det er klart at en del av meg vil savne å bo i byen, men jeg ser også det at jeg ikke ønsker leilighets og park livet for mine barn.
Jeg vil at de skal vokse opp som jeg gjorde, med god plass og rett ut i hagen for å leke. Natur, fjell og vann i nærheten.
 
Nå flyttet vi aldri vekk, men vurderte det leeeeeenge helt til vi fikk barn og det bare føles veldig rett å bo nær alle :)

Jeg ville flyttet hjem!
 
Vi solgte leilighet, sa opp jobbene våre og flyttet til hjemplassen min etter å ha fått barn. Vi har ikke angret ett sekund på at vi byttet bort storbyen med den lille hjembyen min! :) (Vi er nå også betraktelig nærmere hans familie enn i byen vi bodde tidligere.)
 
Sålenge familien faktisk stiller opp så hadde jeg flyttet.
Her gjør de ikke det, på noen måte, så holder oss likegodt noen timer unna. Klare oss selv må vi uansett gjøre hvor vi bor.
 
Hvis jeg skulle flyttet fra byen til landet så hadde jeg samtidig flyttet fra alt jeg trengte barnevakt til. Så det hadde hatt lite for seg. Skulle gjerne hatt billigere hus, ellers har jeg ikke noe ønske om å bo landlig eller flytte "hjem".
 
Vi gjorde ikke det men vi flyttet ut av byen, ville ikke la barnet mitt vokse opp der, veldig glad for det nå.. vi bor midt mellom scigers
 
Flyttet hjem. Svogeren min og svigerinnen min gjorde det før de fikk barn. De flyttet fra en leilighet i Oslo og til en liten villa på landet. De tjente penger på salget og fikk da litt til å pusse opp. De har ett hus med 3 etasjer+ kjeller, 6 soverom, store stuer, ett bad og en do som de skal gjøre om til bad og stor hage. De angrer ikke ett sekund selv om Hu må bendle med tog til byen for å jobbe. Hu vurderer å se etter jobb nærmere pga barna.
 
Ja vi blir å gjøre det før jul. Så håper bare vi ikke angrer. Bodd i i by i x antall år. Og nu skal vi flytte tilbake til distriktene. Men det å kunne ha hus vs leilighet er stor forskjell.
 
Nå som vi skulle kjøpe nytt hus så vurderte vi å flytte dit hvor mannen er oppvokst. Der er det billigere. Grunnen til at vi ikke gjorde det var 2 ting. Ante ikke om vi ville fått barnehage plass og det ble for tungvindt å komme seg til jobb. Være avhengig av hjelp av svigers for å kunne bo der er litt dumt..
Endte opp med å bo i nærheten av der vi bodde før i barnevennlig område. Min familie bor
Nærmt og hans far hat fleksibel arbeidstid om vi trenger hjelp
 
Etter å ha bodd 8 år i by flyttet vi hjem kort tid etter at mini kom. Vi hadde ingen familie i byen vi bodde i og boligprisene var mer enn dobbelt så høye. Angrer ikke et sekund. Har nå enebolig til en lavere pris enn vi ville betalt for en liten leilighet i byen, mini bor nært besteforeldrene som han forguder, og vi trives også generelt bedre :)
 
Etter å ha bodd 8 år i by flyttet vi hjem kort tid etter at mini kom. Vi hadde ingen familie i byen vi bodde i og boligprisene var mer enn dobbelt så høye. Angrer ikke et sekund. Har nå enebolig til en lavere pris enn vi ville betalt for en liten leilighet i byen, mini bor nært besteforeldrene som han forguder, og vi trives også generelt bedre :)

Ja det er akkurat det vi håper på også. Selger leiligheta etter x antall år i by. Skal bygge eller kjøpe oss hus på hjemplassen. Hus her i byen ligger på 5-10 mill. Mens hus på hjemplassen til samme størrelse og større, ligger på 2,5 mill og lavere.
 
Ingen barn her ennå, men jeg og mannen har snakket om muligheten til å flytte til mitt hjemsted om «noen år». Nå bor vi i by, cirka 2 timer unna hjemstedet mitt.
Fordelene vi har sett på er billigere bosted (får tomt av mine foreldre som vi kan bygge drømmehuset på), landlige omgivelser og fin natur, mindre stress, nærhet til min familie osv.

Det som pr nå veier mest imot er at det kan bli vanskelig for mannen å finne en relevant jobb. Han har en jobb han stortrives i og tjener godt i i dag, og noe lignende finnes ikke i hjembygda mi. Og så er det jo litt «skummelt» med tanke på at vi flytter vekk fra venner i byen, at vi må bygge opp en ny omgangskrets (jeg har dessverre mistet kontakten med mange av barndomsvennene mine, og de fleste av dem bor uansett ikke lenger i bygda).
 
Back
Topp