I dag, 12+4, er jeg plutselig tilbake på mitt gamle og savnede energinivå. Dette har jeg lengtet etter, men det er jo slik at jeg også blir litt bekymret.. Jeg må derfor bare lufte det med dere her inne..
Jeg har hørt av flere at overskuddet og trøttheten ofte gir seg rundt disse tider, og sværtsvært trolig er det det som gjelder meg også. Imildertid er det en liten redsel i meg som handler om at livet til den lille plutselig har tatt slutt. Det skal sies at jeg ikke har noen symptomer på at noe er galt, og puppene er fortsatt ømme og hovne, og det stikker og strekker fortsatt nederst i magen.
Er det en bitteliten grunn til bekymring, eller kan jeg bare nyte at jeg i dag har godt med etterlengtet overskudd igjen?
(hva skulle en nevrotisk førstegangsgravid gjort uten dere herlige jenter her inne..)
Jeg har hørt av flere at overskuddet og trøttheten ofte gir seg rundt disse tider, og sværtsvært trolig er det det som gjelder meg også. Imildertid er det en liten redsel i meg som handler om at livet til den lille plutselig har tatt slutt. Det skal sies at jeg ikke har noen symptomer på at noe er galt, og puppene er fortsatt ømme og hovne, og det stikker og strekker fortsatt nederst i magen.
Er det en bitteliten grunn til bekymring, eller kan jeg bare nyte at jeg i dag har godt med etterlengtet overskudd igjen?
(hva skulle en nevrotisk førstegangsgravid gjort uten dere herlige jenter her inne..)
