"Pleaser" du barnet ditt?

[spirelitens]

Det er ingen som mener det, bare jeg som tenker at folk mener det
At hun får lov å grise med maten f.eks. Hun får ikke lov så mye nå lenger da. Men vi har hatt perioder med matnekt, så da blir man litt desperat.
Og så avleder vi med leker eller barne-tv for å gå henne til å spise.

Aha... Det gjør vi også noen ganger. Hun er stort sett flink til å spise, men noen dager vil hun ikke ha for eks kveldsmat. Da blir det litt avledning her får hun også lov til å grise av og til. Hvordan skal hun ellers lære å spise ordentlig da, tenker jeg...

 

[FruFrøken1991]

Aha... Det gjør vi også noen ganger. Hun er stort sett flink til å spise, men noen dager vil hun ikke ha for eks kveldsmat. Da blir det litt avledning her får hun også lov til å grise av og til. Hvordan skal hun ellers lære å spise ordentlig da, tenker jeg...

Samme her. Syns kveldsmaten er viktig, vil ikke at noe skal ødelegge for en god natta søvn


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[tiia85]

Jeg er ingen pleaser, og heller ikke pappaen.
Har hatt grenser fra tidlig, i ft f.eks omgang med dyrene, hva som er lov og ikke lov av skuffer og skap osv.

Det betyr ikke at det aldri er rom for hans meninger. Selv om han er liten fortjener han å bli sett/hørt i ft meningene sine, selv om det innebærer at han veldig gjerne vil oppi matskåla til dyrene.
Har også gjort det enkelt for oss selv på flere områder ved å f.eks ha maten til dyrene på eget rom, lukke dører til dit vi ikke vil han skal (alene på kjøkken/bad f.eks), enkle grep som minimerer "nei"-bruken, da han som barn flest ønsker å utforske og teste.

 

[Lutzern]

Jeg er ingen pleaser, og heller ikke pappaen.
Har hatt grenser fra tidlig, i ft f.eks omgang med dyrene, hva som er lov og ikke lov av skuffer og skap osv.

Det betyr ikke at det aldri er rom for hans meninger. Selv om han er liten fortjener han å bli sett/hørt i ft meningene sine, selv om det innebærer at han veldig gjerne vil oppi matskåla til dyrene.
Har også gjort det enkelt for oss selv på flere områder ved å f.eks ha maten til dyrene på eget rom, lukke dører til dit vi ikke vil han skal (alene på kjøkken/bad f.eks), enkle grep som minimerer "nei"-bruken, da han som barn flest ønsker å utforske og teste.

Kjenner meg igjen i det. De må jo få lov til å være ett år og da må noen ting skje på deres premisser uten at det er å please eller ikke sette grenser - mer legge til rette og tilpasse tenker jeg.

 

[tiia85]

Kjenner meg igjen i det. De må jo få lov til å være ett år og da må noen ting skje på deres premisser uten at det er å please eller ikke sette grenser - mer legge til rette og tilpasse tenker jeg.

Ikke sant, det er noe med å ha et hjem som passer alle som bor der, samtidig som at de skal lære st det ikke alltid er fritt fram ;-)

 

[FruFrøken1991]

Kjenner meg igjen i det. De må jo få lov til å være ett år og da må noen ting skje på deres premisser uten at det er å please eller ikke sette grenser - mer legge til rette og tilpasse tenker jeg.

Så sant, så sant vi har det veldig barnevennlig, jeg orker ikke å si nei hele dagen


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Yummy_mummy]

Jeg mener forresten at barn ikke er trassige, men selvstendige og utforskende. Trass betyr jo at de går mot foreldrenes vilje bare for å provosere. Og så smarte er ikke små barn. Må nok opp i tenårene for å oppleve trass.

I hvilken ordbok står det at "trass" er definert som at x går i mot foreldres vilje kun for å provosere??

Mener du virkelig at små barn ikke er så smarte? Hvordan kan du forklare at barn under 36 mnd gråter når de ikke får det som de vil? Altså, da snakker jeg om barn som gjerne brekker seg, slenger seg rundt på gulvet, og gjør alt for å få oppmerksomheten til foreldrene sine til de får det som de vil.

Små barn trasser, og det gjør ungdommen også, men på helt forskjellige måter. Er nok ikke mange ungdommer som slår seg vrange og hylgråter på Rimi fordi mamma har sagt at vi ikke skal kjøpe skjoloade.

Nå har jeg også et eldre barn, og et barn på 15 mnd som slår seg vrang er ingenting i forhold til et barn på 3/4/5 år

 

[spirelitens]

I hvilken ordbok står det at "trass" er definert som at x går i mot foreldres vilje kun for å provosere??

Mener du virkelig at små barn ikke er så smarte? Hvordan kan du forklare at barn under 36 mnd gråter når de ikke får det som de vil? Altså, da snakker jeg om barn som gjerne brekker seg, slenger seg rundt på gulvet, og gjør alt for å få oppmerksomheten til foreldrene sine til de får det som de vil.

Små barn trasser, og det gjør ungdommen også, men på helt forskjellige måter. Er nok ikke mange ungdommer som slår seg vrange og hylgråter på Rimi fordi mamma har sagt at vi ikke skal kjøpe skjoloade.

Nå har jeg også et eldre barn, og et barn på 15 mnd som slår seg vrang er ingenting i forhold til et barn på 3/4/5 år

Godt poeng. Og helt enig!!

Om man kan kalle et 15 mnd gammelt barn for trassig, ja det kan godt diskuteres. Det spørs jo hva man legger i definisjonen trass. Jeg tar ikke det ordet så høytidelig da når jeg bruker det i denne sammenhengen.

Men i mitt tilfelle forbinder jeg det med de tilfelle hun slenger seg ned mot gulvet fordi hun ikke får lov til noe, eller blir sint og begynner å skrike. Det kan være hvis jeg tar fra henne noe hun ikke får lov å leke med, eller ofte når jeg skal ta på henne pysjen om kvelden og må tvinge den på henne mens hun ligger og spreller i fanget mitt fordi hun absolutt ikke vil ha på pysjen. Eller hvis vi går tur og hun går i motsatt retning av dit vi skal, da slenger hun seg gjerne nedpå asfalten hvis vi prøver å få henne til å gå i riktig retning.

Ingen tvil om at jeg har et barn med bestemt meninger iallfall, uavhengig av om man kan kalle det for trass eller ikke. Nærmeste trass jeg har vært borti så langt iallfall.

 

[Yummy_mummy]

Godt poeng. Og helt enig!!

Om man kan kalle et 15 mnd gammelt barn for trassig, ja det kan godt diskuteres. Det spørs jo hva man legger i definisjonen trass. Jeg tar ikke det ordet så høytidelig da når jeg bruker det i denne sammenhengen.

Men i mitt tilfelle forbinder jeg det med de tilfelle hun slenger seg ned mot gulvet fordi hun ikke får lov til noe, eller blir sint og begynner å skrike. Det kan være hvis jeg tar fra henne noe hun ikke får lov å leke med, eller ofte når jeg skal ta på henne pysjen om kvelden og må tvinge den på henne mens hun ligger og spreller i fanget mitt fordi hun absolutt ikke vil ha på pysjen. Eller hvis vi går tur og hun går i motsatt retning av dit vi skal, da slenger hun seg gjerne nedpå asfalten hvis vi prøver å få henne til å gå i riktig retning.

Ingen tvil om at jeg har et barn med bestemt meninger iallfall, uavhengig av om man kan kalle det for trass eller ikke. Nærmeste trass jeg har vært borti så langt iallfall.

Skjønner hva du mener, og er enig! Noen barn kommer jo i trassalder før andre. Barna er smarte nok til å forstå at de ønsker reaksjon fra oss når de oppfører seg sånn.

 

[spirelitens]

Skjønner hva du mener, og er enig! Noen barn kommer jo i trassalder før andre. Barna er smarte nok til å forstå at de ønsker reaksjon fra oss når de oppfører seg sånn.

Ja hun er jo ikke dum... Og snur seg jo mot oss og smiler utspekulert mens hun fortsetter med det hun ikke har lov til! Ha ha ha

 

[Lutzern]

http://m.db.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/?www=1

Trass barn 2 år. Ang å protestere mot å ikke få gjøre det de vil og gjøre ting selv.

 

[Lutzern]

Her kommer sitat fra "Gode knep for småbarnsforeldre", boka til Elisabeth Gerhardsen, om å prøve å sette grenser for barn.

"Ettåringen mangler ikke evnen til å lære. Hun lærer noe nytt hele tiden. Det hun mangler, er evnen til å stoppe seg selv eller kontrollere egne impulser. I tillegg mangler hun evnen til å kunne spå i nær fremtid, det vil si evnen til å kunne forutsi flere "ledd" fremover når hun har begynt med noe.

En ettåring ser verden omtrent som en serie lysbilder der hun til en hver tid bare greier å tenke et bilde fremover. En ettåring som fingrer med stereoen, greier ikke i tankene å "spole frem filmen", slik at hun kan tenke over hva som vil skje til slutt hvis hun fortsetter å klå, som for eksempel at du blir sint. Hun ser stereoen, lyser opp, og tenker "Knapper!". Ivrig stabber hun bort til den. Først når fingrene når knappene, faller neste lysbilde på plass, som er at: "Nå kommer snart en voksen!", barnet ser forventningsfullt mot kjøkkendøra. Ganske riktig: Der står du i døra! I glede over at hun greide å forutsi at du ville komme, smiler hun bredt ved synes av det. Dette smilet springer ut av stolthet over å få rett, men tolkes gjerne feilaktig av voksne til å bety: "Ha, der lurte jeg deg!" eller: "Se hva jeg driver med, når du ikke følger med!".

Når hun har sett litt på deg slukner smilet. Nå har neste lysbilde falt på plass, nemlig at"Når sier mamma nei!". Dermed snur hun seg mot stereoen , rister iherdig med hodet og gjentar "Nei, ne-ei, ne-ei" for seg selv. Vel og merke men hun fortsatt trykke ivrig på knappene. Du blir enda mer irritert. Det er fort gjort å tenke: "Se der! Hun vet det er galt, men gjør det likevel!". Antakelig sier hun ikke nei fordi hun vet at hun gjør noe galt. Et nei i den alderen betyr som regel: "Den lyden de voksne lager når jeg tar på stereoen". Det betyr ikke det vi mener det betyr: "Gå vekk derfra, det har jeg sagt tusen ganger!".


Altså barnet smiler ikke utspekulert og gjør ting bare for å irritere den voksne.

 

[tiia85]

Godt innlegg, mrs Lutz - og viktig å huske når man ser det gliset for ørtiende gang når barnet skrur av forsterkeren eller peller i blomsterjorda

 

[M+A=baby]

For meg betyr trass at de gjør ting for å gå imot foreldrenes vilje og for å provosere.
Hvis hun smiler og ler når vi sier nei, så er det jo fordi hun ser på det som en lek. Og når hun kaster seg ned og hyler når hun ikke får vilja si, så er jo det i ren frustrasjon og gjerne fordi hun er sliten.
Og når hun klatrer steder hun ikke får lov og trykker på ting hun ikke får lov til å trykke på, er jo det fordi hun er nysgjerrig og utforskende.

 

[spirelitens]

Har ikke sagt at hun gjør ting direkte for å irritere oss... Det skal vel mye til at hun irriterer meg. Men at hun stopper opp når jeg sier nei, snur seg og ser på meg og så snur seg tilbake og fortsetter når hun vet hun egentlig ikke får lov, da syns jeg hun er utspekulert. La oss ikke definere ihjel disse ordene da, det er min oppfatning av henne. Om jeg mener hun er trassig når hun slenger seg mot gulvet. Irriterer det meg? Nei. Gjør hun det for å irritere meg? Tviler?
Hvorfor må vi være så pedagogisk riktig og måtte slå opp i ordboka hver gang man bruker et uttrykk liksom... La oss ikke overdrive her...