Planlagt ks?

Lizz83

Lizz83

Gift med forumet
Er det noen som VET at dere skal ha/får planlagt ks? Hva er i så fall grunnen?

Jeg har skikkelig angst for fødselen nå og skal be om henvisning til sykehuset for samtale. Jeg våkner om natta og har full panikkk og det ødelegger nattesøvnen min at jeg vet at ungen skal ut en gang.... Må legge til at jeg hadde en lang fødsel sist med vannavgang uten rier, igangsetting, mulig svangerskapsf., antibiotika intravenøst, febernedsettende og blødde nesten i hjel etter fødselen. Toppen av kransekaka var vel at stingene mine gikk opp igjen og sliter skikkelig med det enda...

Jeg gleder meg veldig til å få en nyfødt i hus, men får helt angst av å tenke på fødselen.
 
jeg føler med deg. hadde 18 timers fødsel å det begynnte med 7 min mellomrom mellom rieene! vil ikke oppleves igjen.
så jeg vil absolutt gjøre alt jeg kan for å få keisersnitt! vi får stå på vårt hehe 
 

Martine Elida skrev:
jeg føler med deg. hadde 18 timers fødsel å det begynnte med 7 min mellomrom mellom rieene! vil ikke oppleves igjen.
så jeg vil absolutt gjøre alt jeg kan for å få keisersnitt! vi får stå på vårt hehe 

Uff da... Min varte i 3 døgn og lå på barsel i nesten en uke etterpå. Fikk ikke løfte barnet engang pga jeg var så dårlig. Tok et år(!!) før fastlegen min fant ut at jeg var anemisk og hadde ikke noe jern igjen i kroppen. Fikk elendig oppfølging av legene. (og da hadde jeg jo fått en del liter blod noen dager etter fødselen).

Ja, jeg skal stå på mitt!! Jeg er veldig i tvil på om ks er det jeg virkelig ønsker, men jeg tror heller ikke at psyken min kommer til å takle en vanlig fødsel. Håper du får det du ønsker!
 
Jeg skal i samtale med sykehuset ang pl keisersnitt.
Pga en vanskelig og traumatisk første fødsel som varte i over 30 timer, rett før det ble haste keisersnitt fordi hjertelyden til babyen ble svekket. Mistet også MYE blod og ble litt "ødelagt" der nede. Var ikke ordentlig på beina igjen før etter 3 uker. FIkk også beskjed etter fødselen at jeg hadde ett krunglete bekken og hadde babyen vært større hadde d blitt keisersnitt. (gutten var ikke mer enn 3200 g)
 
Min forrige fødsel varte i overkant av 30timer, jenta mi satt fast og dermed ble det hastekeisersnitt.
Håper jeg slipper å få en slik opplevelse igjen, og at det muligens kan bli planlagt KS pga trengt bekken.
 
jeg blir satt i gang på termin som sist om ikke noe har skjedd før, så nå kommer jeg til å di at jeg vil ha planlagt ks dagen etter termin om ikke det har ungen har kommet. Sist fikk jeg skrek senaria med igangsetting, Modnings pill er, ingenting skjedde, fullt drypp i 13 timer, utslitt , så ks.mista altfor mye blod, slet m å gå/ reise meg opp i 3 uker etter bare fordi sykehuset VILLE jeg sku føde vanlig. Mannen satt med ungen å trodde jeg skulle dø fra de. Ikke hyggelig! Så håper alt ender godt denne gangen<3>
 
Jeg hadde egentlig planlagt ks sist pga setefødsel og i grenseland lite bekken. Fødselen startet før den datoen og legene på vakt hadde god erfaring med setefødsel, så vi gikk for vaginal. Var på vei til haste ks to ganger, den ene gangen med en liten fot ut av musa mi. ;). Men tre min med pressrier og ett klipp så kom han sannelig ut uten ks. Har bicorn uterus, noe som gjør at det mest sannsynlig blir setefødsel og lav fødselsvekt. Var til legen i dag, og han mente setefødsel IKKE er ønskelig med små babyer, så nå er jeg veldig usikker på hva jeg vil.
 
Jeg har hatt en setefødsel og to planlagte KS, å jeg ville uten tvil født om jeg hadde hatt et valg. Det er ikke bare et snitt og ferdig med det. Mye mer enn som så. Jeg hadde feks store sammenvoksninger etter første KS, dvs at livmorn hadde vokst sammen med urinblæren, de måtte herje noe voldsomt for å få separert de på best mulig måte. Å jeg hadde et smertehelvete i inntil 4 uker etter fødsel. Kunne gå helt fint, for så å plutselig knekke sammen i smerter. Føltes som om noen sto å brant meg med sigar i maven! Helt for jæ......! Trodde dette var uvanlig, men det er det ikke. men blir ikke så mye snakket om bare. Jeg kunne ikke gå på toalettet en gang på barsel, uten at jeg  vred meg i smerte, måtte få hjelp tilbake tilbake til sengen osv. kjenner flere dette har skjedd med.
Å flere som ikke skal ha flere barn pga dette.
Jeg har planlagte KS 4 uker før termin,  pga økt blødningstendens hos barna, så de vil kanskje ikke tåle en vanlig fødel.
 

Vesle Helmine skrev:
Jeg har hatt en setefødsel og to planlagte KS, å jeg ville uten tvil født om jeg hadde hatt et valg. Det er ikke bare et snitt og ferdig med det. Mye mer enn som så. Jeg hadde feks store sammenvoksninger etter første KS, dvs at livmorn hadde vokst sammen med urinblæren, de måtte herje noe voldsomt for å få separert de på best mulig måte. Å jeg hadde et smertehelvete i inntil 4 uker etter fødsel. Kunne gå helt fint, for så å plutselig knekke sammen i smerter. Føltes som om noen sto å brant meg med sigar i maven! Helt for jæ......! Trodde dette var uvanlig, men det er det ikke. men blir ikke så mye snakket om bare. Jeg kunne ikke gå på toalettet en gang på barsel, uten at jeg  vred meg i smerte, måtte få hjelp tilbake tilbake til sengen osv. kjenner flere dette har skjedd med.
Å flere som ikke skal ha flere barn pga dette.
Jeg har planlagte KS 4 uker før termin,  pga økt blødningstendens hos barna, så de vil kanskje ikke tåle en vanlig fødel.

Det er jo dette jeg vet om også kan skje liksom så jeg vil jo egentlig ikke ha ks heller, men tror ikke psyken min kommer til å takle en vanlig fødsel.....! Men jeg skal be om å få time til å gjennomgå journalen min osv da på sykehuset så får vi se :-) Jeg ønsker i alle fall en samtale eller to om den forrige og kommende fødselen.
 
Det er nok lurt å gå igjennom journalen ja, noen ganger  hjelper det å få sortert og snakke litt om det. Det går nok uansett bra skal du se :-)
 
Er bare inne å sniker litt fra desemberforumet :-)
Etter 23 timer med intense rier, presseforsøk og 20 min med sugekopp, ville ikke jenta mi ut, så det ble hasteks. (Hun var stjernekikker).

Jeg ville bare si at jeg hadde ett helt ukomplisert ks. Selvfølgelig litt smerter i muskler og sår 1-3 uker, men ikke noe utenom dette.. Jeg kommer nok til å prøve så godt jeg kan for å få ks igjen. Nekter å gå gjennom en ny nesten-fødsel for så å måtte ta hasteks igjen. Det er bare FOR slitsomt!
 
Tenker mye på fødselen, og gruer meg en del.
Men dette er noe vi kvinner har gjordt så lenge vi har eksistert!

Jeg trøster meg med at vi lever i 2012, og det er mangen hjelpemidler tilgjengelig.
Har vært igjennom så mangen operasjoner at jeg vet hvor mye det tar på kroppen.
KS er ikke noe lite inngrep og faren for infeksjoner o.l er stor.
Vil helst prøve å føde normalt så sant det lar deg gjøre =)
 

Jmd skrev:
Tenker mye på fødselen, og gruer meg en del.
Men dette er noe vi kvinner har gjordt så lenge vi har eksistert!

Jeg trøster meg med at vi lever i 2012, og det er mangen hjelpemidler tilgjengelig.
Har vært igjennom så mangen operasjoner at jeg vet hvor mye det tar på kroppen.
KS er ikke noe lite inngrep og faren for infeksjoner o.l er stor.
Vil helst prøve å føde normalt så sant det lar deg gjøre =)
Akkurat slikt tenkte jeg foran forrige fødsel også! Tenkte faktisk at kroppen vet hva den skal gjøre så det kommer til å gå av seg selv, men sånn ble det ikke. Greit at vi lever i 2012, men det finnes også ukompetente leger (som jeg da var så uheldig å få - hun var i bunn og grunn skylden i problemene mine fordi jordmødrene uttrykte sin bekymring for henne, men hun gav totalt f***).

Men for de aller fleste så er det jo best med en normal fødsel og kroppen vet jo helt klart hva den skal gjøre i 90% av tilfellene! Så jeg er enig med deg at å prøve en normal fødsel er absolutt å anbefale. Jeg var bare max uheldig og det sitter igjen....
 

Lizz83 skrev:

Jmd skrev:
Tenker mye på fødselen, og gruer meg en del.
Men dette er noe vi kvinner har gjordt så lenge vi har eksistert!

Jeg trøster meg med at vi lever i 2012, og det er mangen hjelpemidler tilgjengelig.
Har vært igjennom så mangen operasjoner at jeg vet hvor mye det tar på kroppen.
KS er ikke noe lite inngrep og faren for infeksjoner o.l er stor.
Vil helst prøve å føde normalt så sant det lar deg gjøre =)
Akkurat slikt tenkte jeg foran forrige fødsel også! Tenkte faktisk at kroppen vet hva den skal gjøre så det kommer til å gå av seg selv, men sånn ble det ikke. Greit at vi lever i 2012, men det finnes også ukompetente leger (som jeg da var så uheldig å få - hun var i bunn og grunn skylden i problemene mine fordi jordmødrene uttrykte sin bekymring for henne, men hun gav totalt f***).

Men for de aller fleste så er det jo best med en normal fødsel og kroppen vet jo helt klart hva den skal gjøre i 90% av tilfellene! Så jeg er enig med deg at å prøve en normal fødsel er absolutt å anbefale. Jeg var bare max uheldig og det sitter igjen....

Nå har jeg en mor (som jeg planlegger å ha med på fødselen i tillegg til samboeren min) Som har vert igjennom 3 fødsler, og som kan der å "pushe" på legene om det skulle bli nødvendig. Så lenge jeg har henne med føler jeg meg trygg. =)

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp