Planlagt ks vs. fødsel

Lykke.

Lykke.

Forelsket i forumet
Om dere kunne velge mellom planlagt keisersnitt eller en naturlig fødsel, hva ville dere valgt og hvorfor?

Jeg hadde en dårlig opplevelse sist fødsel noe som nå fører til en del angst rundt fødselen og jeg aner ikke hva jeg vil. Egentlig vil jeg hverken det ene eller det andre, men lillegutt må jo ut til slutt ;-) Har bedt om samtale på fødestedet og må i forkant av denne face alle tanker og følelser og gjøre meg opp en tanke om hva jeg vil.
 
Uten tvil naturlig fødsel! Når det er sagt, så er dette min første så aner ikke hva jeg går til..
 
Vanlig fødsel. Jeg har helt angst for å ta keisersnitt. Har født en gang før og det gikk veldig bra! Såklart vondt men ingen traumatiske opplevelser der.


 
Har også en litt dramatisk fødselshistorie bak meg, og mistet en i 15. uke etter det, følelsen av at det eneste som har kommet ut den veien hos meg har vært dødt spilte også inn for at jeg ønsket keisersnitt denne gangen også.

Har alt fått dato, det var deilig å kunne senke skuldrene og begynne å nyte svangerskapet, istedet for å gå å grue seg å være redd...
 
Det blir jo litt på siden at jeg svarer siden jeg har ett "planlagt" hastesnitt bak meg. Gikk i fødsel og da de sjekket ctg så de at fosterlyden falt under hver rie, fikk derfor veldig tidlig beskjed om at KS kunne bli utveien om det ikke så ut til å gå som de (og jeg) håpet. Etter 12 timer ble det ks og nå som jeg er over halvveis med nr to begynner jeg å grue meg bittelitt til fødsel pga faren for ett nytt ks. Innbilder meg at man kommer seg langt raskere etter en vanlig fødsel og den ekle følelsen da de dytta på lungene mine for å få løs babyen håper jeg at jeg slipper en gang til, men for all del....må man så må man...
 
 Jeg sliter også med fødselsangst pga traumatisk fødsel forrige gang. Og tenkte først at jeg ønsket ks denne gangen, men så vil jeg egentligt ikke det heller, og jeg vil heller ikke føde... Jeg tok kontakt med en privatpratiserende jordmor som har hjulpet meg veldig , hun har også organisert 2 samtaler (til nå) på sjukehuset :) Dette har hjulpet masse, fremdeles sliter jeg med angst for å føde men jeg har det mye bedre , så her blir det vanlig fødsel etter mine ønsker (hvertfall så godt det lar seg gjøre) :) De prøver nå å la meg ha samtaler/møter med flere jordmødre, slik at jeg skal mest sannsynlig får en jordmor som jeg kjenner :) Kanskje du ser lysere på det etter timen du skal ha? Og forhåpentligvis blir du klokere på hva du ønsker. Aner ikke hvordan din fødsel var, men håper du blir hjulpet og får det lettere etter hvert. Er ikke noe gøy å grue seg :/ Så ønsker deg masse lykke til og det går nok bra til slutt
 
Første barn for oss, så her vil vi det skal gå sin naturlige gang. Aner ikke hva vi går til, men håper at kroppen order opp slik at alt går bra :)
 
Hvis jeg kunne gått mot en vaginal fødsel uten angst hadde jeg helt klart gjort det, men sånn er det ikke så her blir det heldigvis planlagt ks. Jeg kjenner at hele graviditeten min forandret seg etter jeg fikk innvilget ks, nå er jeg mye mer rolig i hodet. For meg er ks det beste uten tvil, selv om jeg veldig gjerne skulle ønske jeg fikk oppleve en "normal" fødsel (endte i ks sist etter mange timer i fødsel).
 
jeg hadde katastrofe keisersnitt forje gang. og ønsker med alt jeg har å få føre vaginalt.. men kommer nok til å bli haste eller planlagt keisersnitt denne gangen å.. 
 
Jeg hadde setefødsel med førstemann og vanlig fødsel med andremann, uten bedøvelse. Kom meg mye fortere til hektene etter fødsel nr to.
Nå blir det planlagt ks, noe jeg skulle ønske jeg slapp!! Jeg vil føde normalt!! Gruer meg masse til ks...- og spesielt til tiden etterpå...
 
Naturlig fødsel, nettopp fordi jeg tror det er det som er det beste for både mor og barn hvis det ikke er noen god grunn til å la være, slik som en medisinsk årsak eller en psykisk årsak. 

Dette er nummer to, jeg vet hva jeg går til, men jeg luller meg inn i en fantasi om at fødsel nummer to er myyyye lettere og raskere og at ungen omtrent glir ut av seg selv haha :P

*lulle i min egen boble, vel viten om at den antagelig eksploderer da ungen faktisk skal ut*
 
Jeg hadde en fin vaginal fødsel forrige gang, så jeg gruer meg ikke til denne gangen..:) Jeg vet jo ikke hvordan denne fødselen blir, men tar det som det kommer. Hadde jeg hatt en dramatisk fødsel forrige gang, hadde jeg helt sikkert gruet med enormt denne gangen eller håpet på keisersnitt:)
 

~LillMi~ skrev:
Hvis jeg kunne gått mot en vaginal fødsel uten angst hadde jeg helt klart gjort det, men sånn er det ikke så her blir det heldigvis planlagt ks. Jeg kjenner at hele graviditeten min forandret seg etter jeg fikk innvilget ks, nå er jeg mye mer rolig i hodet. For meg er ks det beste uten tvil, selv om jeg veldig gjerne skulle ønske jeg fikk oppleve en "normal" fødsel (endte i ks sist etter mange timer i fødsel).

Sign...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp