Har hatt 3 ks som jeg skal prøve å beskrive. Dette kan bli langt.[:-]
Nr 1. Barnet låg i sete og var dysmatur (ifølge målinger ved ul) jeg hadde sf. Vi diskuterte mye med lege om jeg skulle ha ks eller velge å fø setefødsel. Kom til at vi valgte ks. Den dagen ks-dato skulle bestemmes (uke 36+4) hadde hun snudd seg. Jeg bestemte meg for vaginal fødsel, men ble lagt inn på sykehuset pga sf-komplikasjonene. Dagen etter ble fødselen satt i gang pga ingen registrerte bevegelser hos barnet. Etter første sammentrekning (som jeg ikke merket selv) forsvant fosterlyden og det ble haste-ks.
Jeg fikk epidural som ble satt litt for høyt oppe. Dette førte til at jeg hadde litt problemer med å puste under selve ks. Operasjonen var over på 6 min. Skal si de jobbet fort. Ut kom en bitteliten jente på litt over 1500g. Hun måtte selvsagt rett i kuvøse så jeg fikk ikke se henne, men de tok bilder av henne som jeg fikk ha hos meg. Hadde ikke noen problemer med morsfølelsen, den var der fra jeg hørte at hun skrek første gang. Pga at de måtte jobbe så fort, kuttet de masser av nervetråder. Dette førte til at jeg ikke hadde følelser i magehuden før etter nesten 6 mnd.
Nr. 2. Hadde sf nå også. Fødselen ble satt i gang. Prøvefødte i 24 timer. Smertehelvete. Hadde sammenhengende rier uten pauser mellom. Uten lystgass hadde jeg blitt gal tror jeg. Ingen god opplevelse. Barnet bevegde seg aldri ned i fødselsgangen. Så når den legen som jeg hadde gått til kontroll hos på sykehuset gjennom hele svangerskapet kom på jobb om morgenen, ble det bestemt at det måtte bli haste-ks. Fikk epidural nå også som også denne gang ble satt for høyt. I tillegg fikk jeg større dose enn sist. Dette førte til at jeg ble helt lammet helt opp til ansiktet. Klarte å blunke, men kunne ikke snakke. Å puste selv var ikke mulig, så jeg måtte baggest. Dvs at de setter en maske forann nese og munn og puster for deg ved å presse luft ned i lungene. Skikkelig ubehagelig.
Fikk ha gullet mitt hos meg på oppvåkningen, men var sliten etter prøvefødselen og sov mye. Ingen problem med morslykken nå heller.
Fikk epidural-hodepine etter ks. Etter noen dager oppstod det også kraftig infeksjon i operasjonssåret (sykehusbakterie grrr[:@]) Hater skitne sykehus. Så jeg pendlet daglig til sykehuset for sårstell og oppfølging i 3 uker etter.
Nr. 3. Hadde på ny sf. Dato for ks var fastsatt pga av to tidligere ks. Fikk sf-komplikasjoner og ble lagt inn i uke 35+6. Dagen etter var jeg dårligere og det ble bestemt nytt haste-ks. Epidural denne gang også, men jeg fikk fortalt om mine tidligere hendelser slik at denne gang fikk jeg rett dose og den ble satt laver. For en forskjell.[:D] Jeg kunne puste uanstrengt under hele fødselen. Selve operasjonen var den beste av de 3. Tok en del tid pga at de hadde problem med å stoppe blødningene da jeg fortsatt gikk på Albyl-E (blodfortynnende). Albyl-E må en slutte med minst 1 uke før ks pga av blødningsfaren.
Morslykken var stor, men jeg var ikke i form. Hadde fått for mye væsketilførsel under ks. Når jeg som følge av sf hadde mye væske i kroppen fra før, ble det for mye for hjertet og jeg fikk hjertesvikt og lungeødem. Hadde av den grunn noen dagers opphold på hjerteintensiv-avdeling. Fikk ikke amme pga medisinene jeg måtte ta. Låg på sykehuset på ubestemt tid etterpå. Forferdelig tid. 31 c på rommet, luften stod og dirret og jeg ville bare hjem, hjem, hjem[:o]. Hadde pumpet meg så jeg mistet ikke melken og etter en tid kunne jeg gå over på en medisin som jeg kunne amme med. Når alt roet seg, fikk jeg reise hjem. Denne gangen måtte jeg "bare" reise til daglige kontroller hos fastlegen min. Sjekke blodtrykk osv. Etter 4 mnd. var jeg i så bra form at jeg kunne kutte ut all medisin. Legene på sykehuset mente at jeg var blitt bemerkelsesverdig raskt frisk igjen etter så syk som jeg hadde vært.
Nå skal jeg ha nr. 4 og denne gang satser jeg på et planlagt ks uten komplikasjoner. Er evig optimist jeg[:D][:D][:D]
