Jeg opprettet nettopp en tråd under svangerskap og fødsel - før jeg så denne - for å spørre om akkurat det samme
Jeg fikk avklart i går at det blir planlagt keisersnitt og har fått dato om to uker. Her er det pga seteleie. Ingen erfaringer å dele selv siden jeg er førstegangs, men må følge med her i denne tråden i alle fall. Spent på selve opplevelsen, litt bekymret for å bli redd når jeg ligger der - da pulsen min øker bare jeg nærmer meg et sykehus. Får håpe at det blir en positiv opplevelse!
Måtte også ha kateter, som heller ikke er vondt, men ubehagelig å få på plass. For øvrig fikk jeg beholde kateteret ett par døgn, og slapp å tenke på doturer sånn med en gang (anbefales). Hadde en superflink operasjonssykepleier der som hele tiden snakket meg gjennom det som ble gjort og skulle gjøres videre (jeg hadde gitt beskjed om at jeg ønsket dette). Han holdt også hånden mye tvers over panna mi som var overraskende beroligende. Når det var klart for snitt slapp samboer inn og satt ved hodet mitt. Selve snittet tok kort tid, og den følelsen av at noen romsterer og plukker ut en baby av deg glemmer jeg aldri. Fikk med en gang beskjed om at alt var i skjønneste orden, men at barnelege skulle ta en titt først. Få minutter etterpå fikk jeg babyen lagt tett inntil meg (hadde det endt med ks igjen ville jeg bedt de forsøke å legge baby på brystet, vet det går noen ganger). Fikk ha baby der en stund mens de holdt på med livmor, fikk ut morkake og startet syingen. Dette er også snodig å ligge der å kjenne på, for du kjenner "noe", men ikke hva det er. Jeg mistet en del blod, så samboer ble med for å stelle baby, mens jeg ble sydd ferdig og fikk slappe av på oppvåkning. Lykkefølelsen kom for alvor når de endelig kom tilbake med baby (det ble to laaaange timer), og jeg fikk ha henne uforstyrret på brystet før vi ble trillet til barsel
3 uker tok det før jeg anså såret som grodd, og behovet for bandasje som mindre. Hadde da bare en teip over arret, og tenkte ikke så mye mer over at det var der egentlig. Angående blødninger/renselse var min sparsom helt fra dag 2. Brukte bare bind første uken, deretter holdt det med truseinnlegg. Masse lykke til!
Vil bare si kort at jeg hadde planlagt KS på Rikshospitalet første gang (2019), og skal ha det igjen nå. Det var en fantastisk opplevelse! Alle var så blide og hyggelige, og det var ikke noe stress. Gjorde overhodet ikke vondt, jeg merket ikke engang spinalbedøvelsen i ryggen, som jeg hadde grudd meg litt til. Selvfølgelig et spesielt, stort og rart øyeblikk når babyen "røskes" ut av deg, men det gjør ikke vondt. Herlig å høre det første skriket! Fikk henne lagt på brystet etter få minutter.
I motsetning til det som fortelles i innlegget over, ble jeg anbefalt å gå bittelitt første kveld, for å hindre blodpropp. Og bandasjen skulle av rett etter hjemreise, slik at bare stingene med noen lapper var igjen. Men det er sikkert litt ulike praksis fra sykehus til sykehus. Selvfølgelig litt kronglete å bøye seg og sette seg opp i sengen/komme seg ut av sengen med et stort sår på magen, men det var det verdt. Samboer løftet babyen og la på brystet mitt om natten for amming, slik at jeg slapp å vri meg og løfte. Så det krever litt mer av ham.
Vil bare si: Ikke noe å grue seg til!
Jeg opprettet nettopp en tråd under svangerskap og fødsel - før jeg så denne - for å spørre om akkurat det samme
Jeg fikk avklart i går at det blir planlagt keisersnitt og har fått dato om to uker. Her er det pga seteleie. Ingen erfaringer å dele selv siden jeg er førstegangs, men må følge med her i denne tråden i alle fall. Spent på selve opplevelsen, litt bekymret for å bli redd når jeg ligger der - da pulsen min øker bare jeg nærmer meg et sykehus. Får håpe at det blir en positiv opplevelse!
Hva er grunnen til at det blir pks pga seteleie? Selv seteleie og skal til CT av bekken til uken
Hva er grunnen til at det blir pks pga seteleie? Selv seteleie og skal til CT av bekken til uken
For min del ble det planlagt keisersnitt grunnet helhetssituasjonen. Etter en samtale med fødselslege på sykehuset kom vi frem til at ytre vending ikke var aktuelt, hovedsakelig grunnet at jeg er førstegangs og har hatt en ganske «tight» livmor gjennom svangerskapet med mye smerter i omliggende muskler. Legen mente at risikoen var høy i forhold til sjansen for at det ble vellykket. Alternativet var da keisersnitt eller å føde på et annet sykehus som har kompetanse på setefødsel. Dette sykehuset måler ikke bekken forut for setefødsel så vidt jeg forsto og etter å ha tenkt mye gjennom dette - også gjennom samtalene på sykehuset - ble det satt opp tid til keisersnitt. Jeg er lita og var i utgangspunktet bekymret for vanlig fødsel i hodeleie grunnet størrelse på meg selv og familiehistorikk. Forstår at dette ikke er riktig for alle - men det var riktig for meg, og nå (10 dager etter snittet) kan jeg ikke si annet enn at jeg er veldig glad for at avgjørelsen ble som den ble
Ønsker det lykke til
Takk for at du deler din erfaring! Det er veldig betryggende for meg å høre fra dere som har gjort det før. Jeg er litt nysgjerrig, så jeg spør bare - men du trenger ikke svare altså! Jeg lurer litt på hvordan smertene forløper i tiden etter snittet. Jeg har lest at noen føler seg fin etter tre dager, og andre tre uker. Hvordan føles det til deg nå? Håper du har en flott barseltid med lille
Jeg var oppe på beina på kvelden på dag to etter snittet. Prøvde meg på samme dag, men grunnet blodtrykksfall og et par besvimelser måtte jeg holde sengen en stund. Det var ingenting dramatisk med dette, men følte ikke for å reise meg på en stund etterpå 
De første tre dagene kjente jeg lite smerter siden jeg stadig fikk påfyll av et morfinpreparat - og det er det virkelig bare å takke ja til! Ikke noe vits i å ha unødvendig vondt etter en operasjon. På dag fire kjente jeg litt mer da jeg var over på kun Paracet og Ibux. Jeg kunne likevel bevege meg rundt med litt mindre skritt en vanlig. På dag fem dro jeg hjem og tok kun Paracet rundt tre ganger i døgnet. Jeg var nok litt overivrig på aktivitet på dag fem og dag seks, som innebærte at jeg på kveldstid kjente litt press nedover på snittet da jeg sto oppreist eller gikk, men dette forsvant med en gang jeg la meg ned for natten. Nå er det ti dager etter snittet og jeg har vært uten smertestillende i tre dager. Jeg går litt korte turer og kjenner så godt som ingen smerte. Totalt sett føler jeg at smertenivået har vært lavt, men at jeg har følt meg veldig lite mobil de første 5-6 dager 
Med litt hjelp fra mini sin pappa har det gått veldig fint likevel, og jeg føler nå at jeg er nesten tilbake til normal. Utfordringen nå tror jeg blir å begrense seg ifht aktivitet og løfting og «huske på» at man faktisk har hatt en stor operasjon og ikke kan gjøre som før på en stund. Ikke noe problem å håndtere baby heldigvis, så vi har kost oss masse hele veien 
Er nå gått 48 t siden pks på fredag. Selve snittet var en veldig fin opplevelse. Rolig og muntert på operasjonsstua. Hadde gruet meg litt til spinalen siden jeg var i aktiv fase i fødselen de to andre gangene jeg tok ks. Jeg tenkte at grunnen til at jeg ikke merket stikket i ryggen var pga fødesmettene. Men det gikk så fint, da anestesilegen var ferdig trodde jeg at han bare hadde satt bedøvelsen
Jenta lå godt ned i bekkenet, så legene måtte presse en del på magen for å få henne ut. Fikk litt smerter øverst i magen etter at ongen var ute, men de var så raske å gi fentanyl og det ga umiddelbar effekt! Jenta måtte en tur på nyfødt intensiv for å få litt pustehjelp i starten. Fikk henne tilbake etter ca 3 timer. Jeg ønsket at pappa skulle følge barnet. Jeg ble godt ivaretatt av anestesilege og sykepleier.
Det ble satt blokade på begge sider av magen etterpå, noe jeg tror har hjulpet meg mye med tanke på tidlig mobilisering. Ca 8 timer etter var jeg på beina og kateteret ble fjernet. Tok paracet, ibux og oxynorm ved behov.
Den første natta fikk jeg smerter pga luftbobler som hadde kommet seg inn i buken. Først satt smertene under ribbenet, etterpå flyttet det seg til skulder og nakke. Fikk oxynorm med god effekt.
Den andre natta har vi sovet på pasienthotellet, da jeg ikke har hatt behov for sterkere smertestillinde enn paracet og ibux siden i går mårrest. Har ingen smerter når jeg er i ro, men kjenner litt når jeg skal opp og ned fra seng og stol. I ettermiddag regner vi med å få reise hjem
Lykke til med pks
Gratulerer så mye med fødsel! Takk for at du tok deg tid til å skrive på tråden. Håper jeg er like heldig som deg! God bedring og nyt barseltiden
Jeg er i god formHvordan går det med alle sammen? Håper dere alle slapp komplikasjoner og er i god form!
Jeg har det egentlig greit, men jeg er helt nummen over arret og nesten opp til navlen. Jeg er veldig øm i sidene og inn mot midten av magen før området som er helt numment begynner. Jeg har prøvd å ligge på magen fordi det er min foretrukne sovestilling, men det føles helt merkelig ut og ubehagelig. Håper jeg blir normal igjen
Arret har grodd litt rart på den ene siden, men det er kun kosmetisk.
Jeg er i god form
Er også nummen i området rundt arret, men det har jeg vært etter alle mine ks. Det ble bedre etterhvert, men det tok tid. Jeg har ikke noe problemer med å ligge på magen selvom jeg er nummen. Har du smerter? Eller er det bare litt rart pga nummenheten?
Så bra at det har blitt bedreSå godt å høre at det har gått bra med deg! Jeg senker skuldrene litt angående nummenheten når jeg ser at det er sånn for andre. Husker du om det var sånn lenge? Jeg ser andre steder at det er normalt å være nummen i opptil 6 måneder.
Det å ligge på magen løsnet faktisk her om dagen og er uproblematisk nå. Det var nok bare fordi jeg var nummen og øm i området som du skriver! Nå er jeg heldigvis mindre øm så da gikk det plutselig helt greit
tror det tok et år før nummenheten var borte sist, ks nr 2. Får se hvor lang tid det tar denne gangen
