Du kan få de samme komplikasjoner ved plangak ks som ved haste ks. Har hatt tre ks og en del komplikasjoner. Da jeg var gravid med nr. 3 så leste jordmor journalen min mens jeg var der og hun sperret opp øynene og sa at jeg hadde vært gjennom det meste, men der tok hun jammen meg feil for jeg hadde mer trøbbel i vente. he he he må bare ta det med et smil[:D]
Ved første ks så fikk jeg for mye bedøvelse som var satt for høyt. Dette resulterte i at jeg fikk pusteproblem. Fikk også kraftig konstant hodepine som varte ca. et par ukes tid. Hodepinen fikk jeg fordi de hadde sugd ut noe av ryggmargsvæsken da de satte bedøvelsen. Dette var et haste-ks der det gikk litt fort i svingene noe som medførte at de kappet nervetråder på kryss og tvers som igjen førte til at magen var følelsesløs i ca. et halvt år.
Ks nr. 2. også haste ks. Denne gangen klarte samme anestesilege å sette mer bedøvelse like høyt oppe noe som resulterte i full lammelse helt opp til hårrøttene. Klarte ikke å snakke, bare å blunke og til slutt ga jeg opp å puste så da måtte de "bagge" meg. Dvs. at de setter en maske forann ansiktet som puster luft inn i lungene. Jeg får infeksjon i operasjonssåret noe som medfører at jeg daglig pendler fram og tilbake til sykehuset for kontroll av såret i ca. 3 uker etter fødsel. Magen ser ut som en barnetegning etter at legene har tegnet på med penn hvordan betennelsen brer seg utover. Det tok sin tid før antibiotiakuren hjalp. Betennelsen førte til at jeg grodde sammen mellom de ulike lagene (dårlig forklart) i buken.
Ks. 3: Selve keisersnittet var den beste opplevelsen (selv om jordmor som hadde samtale med meg etterpå trodde jeg spøkte da jeg sa det) Passe med bedøvelse riktig plassert. Jeg var våken og klar hele veien, ingen pusteproblem.[;)] Etterpå kunne legen fortelle at de hadde møtt noen problem. For det første så var jeg så sammengrodd at de slet med å få åpnet buken. Når de så skulle sy meg sammen så hadde de store problem med å stoppe blødningene, så jeg mistet mye blod. Ingenting av dette fikk jeg med meg og godt vardet, he he he. Dagen etter ks. får jeg pusteproblem og blodtrykket bare stiger. Jeg blir satt på blodtrykksenkende medisiner med blodtrykket bare stiger. 2 dager etter ks sliter jeg sånn med å puste atde sender meg til røntgen av lungene, der viser det seg at jeg har fått lungeødem. Så da er det rett til ecco-undersøkelse av hjertet som viser at jeg har fått hjertesvikt. Deretter var det rett på hjerteintensiv avdeling for å få tappet litt vann ut av kroppen og få tilførsel av oksygen. Der ble jeg i 3 dager før jeg kom tilbake til barsel. Ble liggende på sykehuset i nesten 3 uker før jeg kom meg hjem. Denne gangen fikk jeg også en infeksjon i såret, men den var bitteliten og over etter 2 dager. I tillegg fikk jeg urinveisinfeksjon pga. langvarig bruk av kateter, fnis jordmor syntes jeg var rar da jeg ble hysterisk og gråt da jeg fikk urinveisinfeksjonen. Hun sa at hun heller hadde ventet denne reaksjonen litt tidligere, men som jeg sa til henne det var dette som fikk begeret mitt til å renne over, nå var nok nok. Noe som hun heldigvis var enig med meg i.
Jeg har nok bare vært ekstremt uheldig og dette er nok ikke gjennomsnittsopplevelsene for de som tar ks.
