Den forrige tråden min ble visst ikke synlig, så prøver igjen:
Er det noen her som har vært igjennom et planlagt keisersnitt og som vil dele sin erfaring med det? Hvordan var det i etterkant med såret f.eks? Klarte du å løfte babyen etterpå? Var det veldig smertefullt i såret? Hvordan var det med smertestillende og sårstell? Hvordan var opfølgingen på barsel i etterkant? Hilsen en som mest sannsynlig må velge mellom pks eller setefødsel..
Hadde planlagt keisersnitt (pks) i desember 2020 pga seteleie. Skulle opprinnelig prøve vaginal fødsel (igangsatt av medisinske årsaker), men ombestemte meg da jeg hadde snakket med familiemedlem som hadde vært gjennom 2 setefødsler i tillegg til at samboer hadde en veldig traumatisk opplevelse med sin yngste (annen partner - ikke setefødsel) som gjorde at dersom jeg gjennomførte setefødsel vet jeg ikke om hadde klart å være dær for meg som støtte pga. bekymring for at noe skulle gå galt. Følte de prøvde å overbevise meg til å gjennomføre vaginal fødsel, men jeg var bestemt og holdt meg til min avgjørelse.
Ks ble gjennomført i 16 tiden og jeg var oppe og gikk litt og dusjet morgenen etterpå. Det var sellvfølgelig vondt og ubehagelig, men gikk «greit» med smertestillende. Trappet gradvis ned på smertestillende og siste tok jeg vel litt under 3 døgn etter ks. Ingen problem å løfte baby. Ettersom dette var midt i corona tiden fikk samboer kun komme på besøk 2 t pr. dag (var selvfølgelig lengre selveste dagen for ks) og tror nok det også bidro til at jeg var ekstremt sliten da vi kom hjem fra sykehuset ettersom jobben jobbet på spreng for å komme seg etter en relativt stor operasjon (i tillegg til alle hormonene og søvnløse netter).
En ting jeg ikke hadde fått med meg (ble nok fortalt dette, men kan ikke huske det) var at jeg måtte ligge på oppvåkning etter ks og lille var nede på barsel med pappaen. De kom innom en tur, men det var både kjedelig og sårt og ikke kunne være med de hele tiden så fort jeg var ferdig i operasjonsstua (tok «kun» 4-5 timer før jeg ble trillet bort til barsel, men kjentes som en EVIGHET).
Var heldig og fikk ingen plager eller infeksjon i såret i etterkant. Sånn som ståa var angrer jeg ikke på at jeg valgte psk, mens andre kanskje ville gått for setefødsel og det hadde vært det rette for dem.
Nå er jeg gravid med vår nr. 2 og dersom alt ligger til rette for det (hodeleie, baby har det bra, etc.) ønsker jeg å prøve meg på vaginal fødsel. Ettersom jeg har et ks bak meg har de på sykehuset sagt at terskelen er lavere for nytt psk ettersom det er en liten svakhet i livmor, men at det er helt trygt med vaginal fødsel.
Nå planlegger vi kun å få to barn, men skulle det bli et nytt pks og vi plutselig skulle befinne oss i en ny (uplanlagt) situasjon der jeg blir gravid er jeg da nødt til å føde dette barnet med pks.
Masse lykke til med avgjørelse og fødsel. Blir nok en fin opplevelse uansett
Hvis det er noe spesielt du lurer på skal du bare sende meg en personlig melding, eventuelt bare spørre her
Baby fikk score 9-10-10 etter fødsel, har også født en i hodeleie før dette som måtte tas med vakuum og sjekkes av lege før vi i det hele tatt fikk se han. Han fikk score 7-8-9. Setefødselbabyen kom rett opp på brystet mitt og var klar for pupp 
Fikk kun en bitteliten overfladisk rift, to sting. Man er flinke på setefødsel i Norge, så ikke la deg skremme av svaret året. Med det sagt - keisersnitt er også et trygt alternativ, men jeg hadde ikke valgt det selv.
