Planlagt keisersnitt, erfaring ?

HM89

HM89

Glad i forumet
Januarlykke 2020
Hallo :) jeg lurte på om noen her har hatt planlagt keisersnitt ? Hvordan syns du hele opplevelsen var ? Gjerne detaljer om du føler for å fortelle.

Jeg hadde en vaginal fødsel med sønnen min for 7 år siden som jeg syns var fryktelig tøff. Så går vel under fødselsangst. Har termin januar og pr nå vil jeg prøve å kjempe for ett KS.. Men det å skremmer meg litt på en måte, men vaginalt enda mer!

Håper dere har en fin lørdag <3
 
Jeg har en datter og fødte henne vaginalt. Min største frykt er å måtte ga KS. Jeg vil bare fortelle deg det at av alle de jeg kjenner som har fått mellom 2-4 unger som har både født vaginalt og tatt planlagt KS og akutt KS, så sier ALLE at selv om den vaginale fødselen var jævlig, så ville de valgt den dritt fødselen gang på gang på gang over KS.

Så om jeg var deg, ville jeg heller prøvd å snakka med noen profesjonelle om din fødselsopplevelse for å overvinne den skrekken sånn at du kan føde vaginalt. Men det er selvsagt opp til deg <3

Edit: min fødsel var nokså traumatiserende den og, vil fortsatt føde vaginalt og håper inderlig at den blir bedre. Gleder meg til fødsel selv om jeg gruer meg enorm.
 
Last edited:
Godt spørsmål. Blir jeg gravid, så blir det mest sannsynlig ks, pga tidligere operasjon. Greit å høre litt erfaringer. Men vil tro at en vaginal fødsel er å foretrekke.
 
Ikke egentlig svar på spørsmålet ditt men jeg hadde også en ganske traumatisk fødsel sist. Jeg tror derimot ikke jeg vil ha ks men heller håpe på å få en god andre fødsel som avslutning på fødekarieren min:happy: Men kommer nok til å trenge flere samtaler med jordmoren min og sykehuset i forkant!
 
Hvis du tror du kan finne en liten flik av motivasjon til å vurdere vaginal fødsel, så ville jeg anbefalt deg å prøve det.
Keisersnitt er en operasjon med potensiell risiko for komplikasjoner for både deg og baby. Det er en flott måten forløse på når vi må, men risikofaktorene blir flere.
Du bruker lengre tid på å komme deg etter et keisersnitt kontra vaginal fødsel, og det er større sjanser for problemer med magemuskler senere når de blir splittet slik vi gjør under et keisersnitt.
Vaginal fødsel er ikke godt, men kan bli en fin opplevelse likevel.
Jeg hadde en traumatisk fødsel sist, men skal føde vaginalt igjen nå.
Jeg er operasjonssykepleier, og med på utallige keisersnitt. Jeg hadde 10 av 10 ganger valgt en vaginal fødsel der hvor det er muligheter for det.
 
Etter et langt og tungt fødselsforløp endte min første fødsel tilslutt opp med en dramatisk slutt og hasteks. Etterfulgt av infeksjon i livmor etter ca 1 uke, så måtte ligge med intravenøs antibiotika og var veldig redusert lenge etter det.

Når jeg gikk med nr 2 hadde jeg angst for at det skulle ende opp på samme måte. Så jordmor henviste meg til samtaler på sykehuset. Hun jordmoren som jeg gikk til der var bare helt fantastisk. Vi bearbeidet alle de vonde minnene og tankene jeg hadde fra forrige gang. Jeg fikk kjempe god oppfølging jo tettere fødsel vi kom. Med ukentlige samtaler, var inne på fødestua jeg hadde første gang for å kjenne på følelsene som da kom osv. Jeg fikk av dette god motivasjon for å gjøre hva jeg kunne for at den neste fødselen skulle gå bedre. Samtidig som jeg følte meg godt ivaretatt av de på fødeavd.
Vi la sammen en plan for neste fødsel og skrev fødebrev som ble lagt i min journal. Og om jeg opplevde at ting ikke ble som planlagt skulle jeg bare henvise til hun som jeg gikk til i samtaler.

Det endte opp med at jeg ble satt igang i uke 39, og fødselen gikk kjempefint. Til forskjell fra med ks, hvor det værste vonde begynner først når babyen er ute, så er alle vondter over i det øyeblikket babyen er ute med vaginal fødsel. Så nå gleder jeg meg bare til neste fødsel.

Nå er min historie og erfaring fra første fødsel helt anderledes enn for deg. Og det er kun du som kjenner hva du er trygg på og motivert for. Så jeg vil anbefale deg å gå til samtaler på sykehuset for å snakke om hva du er redd for osv. Slik at dere ut ifra det kan legge en plan som du er enig i for din neste fødsel.
 
Jeg hadde pks i mars. Det gikk så fint, ikke spesielt redusert etterpå. Fikk smertestillende i 3 dager som tok alt av smerter, såret grodde uten komplikasjoner. Kjenner meg ikke igjen i skremslene rundt pks.

Det tok litt lengre tid med melka, men skulle jeg gjort det igjen skulle jeg vært mye mer opptatt av det på sykehuset. Syntes de burde tatt litt bedre tak i det på barsel.

Spør hvordan du kan få barnet til deg så fort som mulig for å stimulere ammingen (hvis du skal amme da).
 
Ikke helt svar på spørsmålet ditt men jeg er litt i samme situasjon.

Jeg har hatt omtrent samme opplevelse som deg, en traumatisk første fødsel, som i mitt tilfelle til slutt endte i et haste Ks.

Opplevelsen av selve keisersnittet og operasjonen er kun positivt- eneste er at jeg brukte veldig lang tid på å komme meg etterpå grunnet en tøff fødsel i forkant, jeg hadde ingenting mer å gå på, og da ble det en veldig stor påkjenning på kroppen å gå igjennom nesten en hel fødsel som varte i 32 timer, for deretter å gjennomgå en såpass stor operasjon som et Ks er.

Og ja.. det gjør veldig vondt i en tid etterpå. Jeg var helt avhengig av hjelp fra mannen min til å f.eks komme meg opp av sengen den første uken, og det var svært lite jeg orket fysisk den første tiden fordi omtrent all bevegelse ga smerter i operasjonssåret. Mange klær var rett og slett vonde å ha på i lang tid etterpå- bare å komme nær såret var kjempevondt lenge. Jeg har hørt om andre som er rett opp å gå omtrent etterpå og spm ikke har det like vondt, så det er nok veldig individuelt det også.. Et keisersnitt er ingen lett utvei det heller. Men jeg forstår godt tankegangen din og at du er redd..

Be fastlegen din om henvisning til samtaler på sykehuset angående keisersnitt, så får du pratet gjennom det med jordmor og lege og funnet ut hva som er best for deg denne gangen.

Jeg er selv gravid igjen nå, og denne gangen har jeg gått til flere samtaler på sykehuset med både jordmor og fødselslege og vi har sammen kommet frem til at det blir et planlagt keisersnitt på meg denne gangen.

Jeg lurer veldig på hvordan opplevelsen vil bli denne gangen, inntrykket mitt er jo at alt er mer kontrollert og går roligere for seg, men jeg lurer veldig på hvordan tiden etterpå blir sammenlignet med forrige.. Jeg gruer meg til å være såpass avhengig av hjelp og ha store smerter, samtidig som det for min del definitivt er den rette utveien.

Lykke til med samtaler etterhvert :happy:
 
Kopierer et innlegg jeg har skrevet tidligere:

Både vaginal fødsel og keisersnitt er i Norge veldig trygt. Risikoen er omtrent lik, men den er relatert til forskjellige områder. Risikoen knyttet til keisersnitt er relatert til omfattende kirurgi og rekonvalenstiden etter fødsel er noe lenger, i tillegg til noe større oppstartsproblemer i forhold til amming. Kvinner som har vaginal fødsel har noe høyere risiko for indre skader.

Barn født med keisersnitt trenger nesten dobbelt så ofte neonatal intensivbehandling, men det er trolig relatert til årsaken for keisersnittet fremfor keisersnittet i seg selv. Risikoen for komplikasjoner umiddelbart forbundet med forløsning og i kort tid etter, altså forbigående komplikasjoner, er noe høyere ved et keisersnitt enn ved en vaginal fødsel. Når det gjelder langvarige og varige komplikasjoner er risikoen derimot noe større ved en vaginal fødsel, og inkluderer urininkontinens og analinkontinens hos mor, og hjerneskade på baby som følge av oksygenmangel. Dette er alvorlige, livsvarige fysiske problemer som vil gå vesentlig utover livskvaliteten til mor og/eller barn.

Likevel må det igjen sies at risikoen forbundet med både vaginal fødsel og keisersnitt er i begge tilfeller er veldig liten. Det er altså trygt å gjennomføre en fødsel, uavhengig av forløsningsmetode, i Norge.

De fleste er mer komfortable med risikoene forbundet med vaginal fødsel, mens andre føler seg mer komfortable med risikoene knyttet til keisersnitt. Derfor er det fint at man i dette landet som oftest har mulighet til å velge.

Poenget med innlegget mitt er ikke å fremheve hverken vaginal fødsel eller keisersnitt som det riktige valget,men å få frem at begge deler er gode og trygge valg.


Jeg ser at veldig mange er redde for følgende av et keisersnitt og mange føler seg kanskje også litt mislykket dersom de ikke klarer en vaginal fødsel. Det er viktig å huske at keisersnitt for mange er et fint valg, og man er absolutt ikke mislykket dersom man ikke får til en vaginal fødsel. Et keisersnitt er ikke et lettvint fødsel, men en annerledes fødsel. De fleste med planlagt keisersnitt har en fin fødselsopplevelse de også.

Sterk angst, uro og negativt stress hos mor påvirker også fosteret i magen, så det kan være et argument for å sette opp time til keisersnitt dersom angsten blir altoppslukende. En del som har satt opp time til keisersnitt opplever også å få en ro frem mot fødsel som gjør at de likevel velger å prøve vaginal fødsel når den tid kommer. Det trenger ikke være noe mål å ombestemme seg, men det er mye lettere å forberede seg normalt dersom stressnivået er lavere :)
 
Anbefaler å få en time på sykehuset hvor dere kan snakke om forrige fødsel, og ulike løsninger for den forestående enten det blir igangsetting eller KS :) det gjøres normalt en gang etter uke 24, men det er bare min erfaring og det jeg har sett hos andre.
Selv var jeg bekymret før fødsel fordi den forrige fødselen var en dødfødsel, var redd noe skulle gå galt, så jeg fikk en plan om igangsetting og overvåking av babyen fra vannet gikk. Det hjalp hvertfall meg.
Håper du finner en løsning etterhvert, men greit å innstille seg på at du kan måtte vente til etter uke 23 før du får en time på sykehuset.
❤️
 
Jeg skal ha planlagt keisersnitt selv i november. Forrige gang gikk jeg 9 dager overtid og fødselen ble satt i gang med både ballongkateter, tabletter og drypp. Deretter etter forsåvidt en ok fødsel som gikk veldig fint og rolig for seg, så avslutter jeg med å få total ruptur vaginalt, typ 4 %sjanse for den komplikasjonen og den måtte så klart jeg ta:facepalm:.
Jeg havnet rett på operasjon etterpå hvor jeg sikkert var på et par timer pluss post operativ til slutt. Altså mange timer uten å se babyen min.
Legene da sa jeg burde velge keisersnitt neste gang, og det ble resultatet etter samtalen på sykehus nå. Jeg fikk muligheten til vaginal hvis jeg ville, men kjenner jeg ikke orker tanken på å risikere vaginal fødsel om dette skulle hende igjen. Ny ruptur vil for min del gi stor sjanse for at jeg blir innkontinent resten av livet.
For meg var valget lett. Selv ved de risikoene en keisersnitt kan gi, så er det viktig å vurdere begge deler i forkant. Om den forrige fødselen var tøff, men at det kanskje er noe man kan forebygge... Så kan jo et godt fødebrev eller samtale i forveien gjøre at det går lettere denne gang. Er det ikke noe man kan forbygge, så må man jo bare ta det valget da!! For min del var det ikke noe man kunne gjøre bedre, da alt gikk greit sist. Altså vil ingen ting kunne forbygges for å unngå en ny rift, så da er valget mitt lett med tanke på keisersnitt. Men om det er det rette valget vet jeg jo ikke, men jeg håper det:hilarious:. Forsiktighetsregler i etterkant er uansett den samme som ved total ruptur og operasjon med tanke hensyn man skal ta. Spinal og kateter fikk jeg jo uansett også,så det blir nok ikke så anderledes...
 
Vil bidra litt med egne erfaringer jeg også. Jeg hadde selv en traumatisk fødsel som endte i et hastekeisersnitt. Jeg hadde også infeksjon i livmoren med intravenøs antibiotika i 1 uke på føden. Jeg må si at jeg synes jeg kom meg overraskende fort etter keisersnittet. Jeg var på beina igjen dagen etter. Litt vondt i såret er det jo, men det gikk helt fint. Man er vel ganske sår nedentil etter en vaginal fødsel også. Min baby var såpass stor at jeg tror at det hadde vært store rifter om jeg hadde født han vaginalt, så jeg er faktisk glad det endte som det gjorde. Jeg skal uten tvil søke om planlagt keisersnitt ved en evt. ny fødsel!
 
Hadde to akutte keisersnitt. Med nr 1 var det pga dårlig fremgang (kom bare til 6 cm), selve KS var uten problemer. Med nr 2 forsøkte jeg meg på vaginalt med KS arret holdt på å sprekke, pluss babyen kom ikke ned i bekkenet (stort hode). Det gikk heldigvis bra med oss begge. Etter det ble jeg egentlig frarådet flere barn, men fikk 2nd opinion senere og fikk lov til å få en til. Er nå gravid igjen og er jeg satt opp til planlagt KS 3 uker før termin, eventuelt før hvis KS arret begynner å sprekke opp. Får god oppfølging nå da. Lurt å snakke med lege om dette så du får god informasjon om KS.
 
Jeg har fått innvilget KS på grunn av traumatisk fødsel sist. Men er fortsatt usikker på om jeg tør og ta KS... både fødsel og KS er kjempeskummelt så fint å lese ulike erfaringer. Men å få det innvilget gjorde meg roligere, og det hjelper jo på angsten. Jeg har også vært på samtaler, veldig fint å få snakket om det som skal skje, men får samtidig følelsen av at jordmor og lege vil si hva som helst fordi de ikke ønsker at noen skal ta keisersnitt, og da er det ikke så lett å stole på det de sier...! Vanskelig dette altså. Lykke til, uansett hva du velger:)
 
Jeg hadde planlagt ks på grunn av angst. Og det gikk veldig fint.
Legen på Ahus tok det seriøst og jeg følte meg aldri dum som hadde angst.

Ja, det tok nok lengre tid å komme seg etter det enn det ville gjort ved vaginal fødsel.
Men jeg hadde en veldig fin opplevelse. Det er jo en operasjon, og det merker man i mange uker etterpå.
Så lenge man er forsiktig, setter seg opp sidelengs (som når man er gravid) og passer på å ikke bære mer enn din baby, så går det nok fint.
Min største plage etter fødsel var følgende etter bekkenløsning. Det satt i i godt over 1 år :eek:
 
Jeg hadde pks i 2017 pga seteleie. Har kun positive erfaringer, alt var rolig og kontrollert og vi fikk kjempegod oppfølging.
 
Hadde pks i juni. Gikk helt fint. Men jeg skal innrømme at hadde jeg trodd helsen min kunne klart det ville jeg foretrukket å prøve vaginalt.
Endte opp med infeksjon og flere dager med intravenøst antibiotika pga redusert immunforsvar. Så måtte tilleggsopereres 5 dager etter keisersnittet. Ble rimelig syk. Så selve keisersnittet i seg selv kunne jeg gjort om igjen.
 
Jeg har hatt hastesnitt med første og hele fødselen var veldig traumatisk. Hadde derfor planlagt keisersnitt med andremann og må helt ærlig si at det var for meg den beste løsningen. 3 dager etter fødselen kom jeg hjem. Selvfølgelig er det en operasjon og det er risiko, men for meg personlig ble det best. Tredjemann kommer i september og dette blir også en planlagt keisersnitt. Jeg vet at de første dagene kommer til å bli vonde og slitsomme, men for meg er det verdt det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp