Pks eller vaginal fødsel etter hks?

[Novembersprout]

Hei

Det er fare for at denne posten kan bli veldig lang da det er mange følelser i sving, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Fødte mitt første barn i 2020 midt under de strengeste koronaresttiksjonene. Svært mange faktorer underveis gjorde at fødselen opplevdes som veldig dramatisk, og jeg var livredd for både eget og barnets liv. Det hele endte etter fire døgn med MANGE komplikasjoner i hks og barnet ble rushet avgårde med pustevansker og ble innlagt på neo i en uke. Heldigvis gikk alt bra, men jeg var på et tidspunkt sikker på at både jeg og barnet kom til å dø og jeg slet lenge etterpå med følelsene rundt denne fødselen og tror nærmest jeg har pådratt med ptsd eller noe… Nå er jeg gravid igjen og har termin 6/1. Har hatt en fødselsforberedende samtale etter positiv test for å gå gjennom forrige fødsel, og de mener selvsagt at alt ligger til rette for at jeg kan prøve vaginal fødsel igjen med lavere terskel for ks denne gangen. Skal snart tilbake på ny samtale, og kjenner at jeg blir helt kvalm og uvel av å tenke på fødselen, enten det blir vaginal fødsel eller pks. Er livredd for at det skal ende på samme måte som sist, men er også redd for å potensielt være uheldig og få enorme rifter og skader av vaginal fødsel eller oppleve komplikasjoner ifb ks. Er helt rådvill og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er det andre her som har vært i samme situasjon? Hva valgte du? Noen som har hatt en god opplevelse med pks? Eller evt noen som har hatt en fin vaginal fødsel andre gang etter hks og full krise første fødsel?

 

[HE1989]

Hei! Ikke nøyaktig samme situasjon, men fikk svangerskapsforgiftning og ble satt igang. Igangsettelse gikk greit, rier noen timer men kom meg ikke lenger enn 4 cm. Da hadde pulsen til barnet variert mye en stund, før hun dalte ned og det endte med hks. Etter narkosen brukte jeg lang tid på å komme utav takykardi og kramper og følte jeg fikk en traumatisk fødsel hvor alt gikk galt og starten med barnet ble ikke slik jeg hadde sett for meg. Faren måtte ta seg av henne i flere dager da jeg ikke var i stand til det, og følte meg så utilstrekkelig.
Så jeg ønsker pks nå for at ting skal føles mer kontrollert, men jeg er så redd for å måtte kjempe for å få det, at jeg blir helt dårlig og stresset av tanken. Jeg har prøvd å høre på rådene om at det ikke trenger bli likt som sist….Nå er jeg i uke 24 og blodtrykket har begynt å stige enda tidligere enn sist så jeg føler jo at det gjentar seg slik som sist også….har også veldig lett for å få takykardi/hjertebank, noe jeg tror var medvirkende i sist fødsel. Jeg har ingen råd til deg, men kanskje en «du er ikke alene»…. I det minste

Men jeg forstår fortvilelsen din over det å ikke kunne planlegge det du føler er mest trygt for dere og jeg tror jeg ville kjempet ekstra for det, om du finner ut hva du vil

 

[Tommelise]

Hei.
Sniker fra mars, men hadde mye av det samme som deg da andremann skulle bli født. Førstemann endte med katastrofesnitt og det stod mellom liv og død for både eldste og meg. Jeg fikk ikke se og holde han på 1 1/2 døgn og jeg følte meg sviktet. Det var noe vi ikke ønsket å gjenoppleve, da de på sykehuset ikke kunne garantere for det så vi ønsket planlagt keisersnitt med andremann. Det var en kjempe fin opplevelse hvor jeg var våken under hele prosessen og kunne kose og holde han så lenge jeg selv ønsket. Vi var sammen som en familie på post. Opp før vi ble flyttet på barsel. Nå har jeg allerede 2 snitt, så barn nr. 3 blir også en keiser/keiserinne og vi gleder oss

 

[Novembersprout]

Hei! Ikke nøyaktig samme situasjon, men fikk svangerskapsforgiftning og ble satt igang. Igangsettelse gikk greit, rier noen timer men kom meg ikke lenger enn 4 cm. Da hadde pulsen til barnet variert mye en stund, før hun dalte ned og det endte med hks. Etter narkosen brukte jeg lang tid på å komme utav takykardi og kramper og følte jeg fikk en traumatisk fødsel hvor alt gikk galt og starten med barnet ble ikke slik jeg hadde sett for meg. Faren måtte ta seg av henne i flere dager da jeg ikke var i stand til det, og følte meg så utilstrekkelig.
Så jeg ønsker pks nå for at ting skal føles mer kontrollert, men jeg er så redd for å måtte kjempe for å få det, at jeg blir helt dårlig og stresset av tanken. Jeg har prøvd å høre på rådene om at det ikke trenger bli likt som sist….Nå er jeg i uke 24 og blodtrykket har begynt å stige enda tidligere enn sist så jeg føler jo at det gjentar seg slik som sist også….har også veldig lett for å få takykardi/hjertebank, noe jeg tror var medvirkende i sist fødsel. Jeg har ingen råd til deg, men kanskje en «du er ikke alene»…. I det minste

Men jeg forstår fortvilelsen din over det å ikke kunne planlegge det du føler er mest trygt for dere og jeg tror jeg ville kjempet ekstra for det, om du finner ut hva du vil

Takk for svar! Det er stor trøst i å vite at man ikke er alene. De aller fleste venninnene mine har liksom hatt helt normale fine fødsler, og føler ingen forstår hvor ekstremt skummelt det er og for en støkk det setter i deg når du tror at barnet ditt skal dø Skal på samtale på fredag, så får se hva de sier. Håper det ordner seg for deg, og at du får en fin og rolig fødselsopplevelse denne gangen

 

[Novembersprout]

Hei.
Sniker fra mars, men hadde mye av det samme som deg da andremann skulle bli født. Førstemann endte med katastrofesnitt og det stod mellom liv og død for både eldste og meg. Jeg fikk ikke se og holde han på 1 1/2 døgn og jeg følte meg sviktet. Det var noe vi ikke ønsket å gjenoppleve, da de på sykehuset ikke kunne garantere for det så vi ønsket planlagt keisersnitt med andremann. Det var en kjempe fin opplevelse hvor jeg var våken under hele prosessen og kunne kose og holde han så lenge jeg selv ønsket. Vi var sammen som en familie på post. Opp før vi ble flyttet på barsel. Nå har jeg allerede 2 snitt, så barn nr. 3 blir også en keiser/keiserinne og vi gleder oss

Takk for fint svar Så flott å høre at du har hatt en fin opplevelse med pks! Det høres magisk ut å få holde barnet når det blir født og å få ro rundt det magiske øyeblikket en fødsel jo virkelig er Håper du får en like fin opplevelse med nr 3! Opplevde du at du måtte kjempe hardt for å få innvilga pks med nr 2?

 

[Tommelise]

Takk for fint svar Så flott å høre at du har hatt en fin opplevelse med pks! Det høres magisk ut å få holde barnet når det blir født og å få ro rundt det magiske øyeblikket en fødsel jo virkelig er Håper du får en like fin opplevelse med nr 3! Opplevde du at du måtte kjempe hardt for å få innvilga pks med nr 2?

Nei, vi var inne til en samtale på sykehuset, casen vår var oppe i et råd og de ringte samme dag og fortalte at vi hadde fått innvilget keisersnitt da skuldrene senket og jeg kunne rette fokuset mot det positive i svangerskapet

 

[HE1989]

Takk for svar! Det er stor trøst i å vite at man ikke er alene. De aller fleste venninnene mine har liksom hatt helt normale fine fødsler, og føler ingen forstår hvor ekstremt skummelt det er og for en støkk det setter i deg når du tror at barnet ditt skal dø Skal på samtale på fredag, så får se hva de sier. Håper det ordner seg for deg, og at du får en fin og rolig fødselsopplevelse denne gangen

Forstår deg godt håper at samtalen du skal på blir en bra samtale. Oppdater gjerne etterpå

 

[Førstegangsmamma2020]

Hei

Det er fare for at denne posten kan bli veldig lang da det er mange følelser i sving, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Fødte mitt første barn i 2020 midt under de strengeste koronaresttiksjonene. Svært mange faktorer underveis gjorde at fødselen opplevdes som veldig dramatisk, og jeg var livredd for både eget og barnets liv. Det hele endte etter fire døgn med MANGE komplikasjoner i hks og barnet ble rushet avgårde med pustevansker og ble innlagt på neo i en uke. Heldigvis gikk alt bra, men jeg var på et tidspunkt sikker på at både jeg og barnet kom til å dø og jeg slet lenge etterpå med følelsene rundt denne fødselen og tror nærmest jeg har pådratt med ptsd eller noe… Nå er jeg gravid igjen og har termin 6/1. Har hatt en fødselsforberedende samtale etter positiv test for å gå gjennom forrige fødsel, og de mener selvsagt at alt ligger til rette for at jeg kan prøve vaginal fødsel igjen med lavere terskel for ks denne gangen. Skal snart tilbake på ny samtale, og kjenner at jeg blir helt kvalm og uvel av å tenke på fødselen, enten det blir vaginal fødsel eller pks. Er livredd for at det skal ende på samme måte som sist, men er også redd for å potensielt være uheldig og få enorme rifter og skader av vaginal fødsel eller oppleve komplikasjoner ifb ks. Er helt rådvill og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er det andre her som har vært i samme situasjon? Hva valgte du? Noen som har hatt en god opplevelse med pks? Eller evt noen som har hatt en fin vaginal fødsel andre gang etter hks og full krise første fødsel?

Sniker!
Har ikke vært i samme situasjon som deg, men ønsker å fortelle om min opplevelse rundt pks.
Vi vårt første (felles) barn desember 2020. Jeg ble først satt igang pga. diabetes type 1. Gutten vår lå i seteleie. Ca. 1 døgn etter igangsettelse ombestemte jeg meg og ønsket pks. Dette på bakgrunn av andre familiemedlemmers erfaring med setefødsel i tillegg til at samboer hadde en ekstremt traumatisk fødsel med minste storesøsken til vår lille (både mor og barn holdt på å dø). Følte selv på at jeg ønsket en mer kontrollert fødsel i tillegg til at jeg var sikker på at samboer ikke ville klart å være dær for meg ved en setefødsel pga den traumatiske opplevelsen ved forrige fødsel.
Hadde en samtale med lege som jeg følte prøvde å overtale meg til å fortsette med vaginal igangsatt fødsel, men jeg stod på mitt.

Det var en veldig fin opplevelse og jeg fikk baby på brystet en liten stund etterpå. Jeg var ikke helt forberedt på at jeg måtte ligge såpass lenge på oppvåkning alene i etterkant. Når det er sagt var jeg heldig og måtte kun ligge va. 4,5 time før jeg kunne komme ned på barselavdelinga. Mens jeg lå på oppvåkning kom samboer og lille opp en tur og hilste på meg.

Jeg fikk ingen komplikasjoner etter ks, men det var selvfølgelig mer begrensninger på hva jeg klarte en tid etterpå.
Jeg har aldri angret på avgjørelsen om pks, men hadde et ønske om vaginal fødsel ved eventuell ny graviditet så fremst alt lå til rette for det. Var heldig og fikk ønsket mitt oppfylt når lillesøster kom til verden jan 23.
Av de to fødslene var den siste desidert den jeg foretrakk. Samtidig er jeg sikker på at det kunne blitt en helt annen opplevelse hvis jeg hadde valgt vaginal fødsel første gang.
Jeg valgte det som var rett for meg og oss på det tidspunktet under forholdene.

Det er kun du/dere som kan avgjøre hva som blir best for dere Ville anbefalt å snakke med partner og kanskje også tatt han med som støttespiller på en samtale hos jordmor. På den måten kan han støtte deg og «backe deg opp» om helsepersonell prøver å overbevise deg om å gjøre det motsatte av det du vil. I tillegg kan det være greit å snakke med jordmor e.l. om ulikepotensielle utfall ved både vaginal fødsel og pks slik at du føler deg best mulig forberedt.

Masse lykke til

 

[Novembersprout]

Var på fødselsforberedende samtale nr 2 i dag. Som forventet vil de fortsatt ikke at vi skal bestemme oss for noe, men er kalt inn til ny samtale igjen i uke 27, og igjen i uke 32. Vet ikke hva jeg skal tenke om alt sammen. Ingenting er jo bedre enn om neste fødsel går helt smooth og naturlig som de nærmest lover at den vil, men det kan jo ingen vite. Orker ikke å gå gjennom det samme en gang til… Men har iallfall blitt lovet at jeg skal slippe å gå over tiden.

 

[Elida]

Var på fødselsforberedende samtale nr 2 i dag. Som forventet vil de fortsatt ikke at vi skal bestemme oss for noe, men er kalt inn til ny samtale igjen i uke 27, og igjen i uke 32. Vet ikke hva jeg skal tenke om alt sammen. Ingenting er jo bedre enn om neste fødsel går helt smooth og naturlig som de nærmest lover at den vil, men det kan jo ingen vite. Orker ikke å gå gjennom det samme en gang til… Men har iallfall blitt lovet at jeg skal slippe å gå over tiden.

Sniker fra novembergruppa. Jeg hadde akutt keisersnitt med første da fikk svangerskapsforgifting og ble i gangsatt, dårlig hjertelyd hos barnet og defor endte det i sectio. Barnet måtte på nyfødt intensiv i en over en uke, men alt gikk bra. Jeg var ganske rolig under hele forløpet, men sett tilbake i ettertid så må jeg ha hatt en liten ptsd og et snev av barseldepresjon da jeg var oppriktig redd for barnet og meg selv, samtidig som jeg tålte dårlig å ikke ha noe kontroll over egen autonomi. Likevel så fødte jeg vaginalt med nr 2. og det var en fantastisk fødsel. Hadde epidural så hadde overkommelig med smerter og fødselen gikk relativt raskt. Måtte bare sy et par pyntesting etterpå. Følte virkelig jeg var tilstede i fødselen, hadde kontrollen og det var en sykt kul opplevelse (i mangel på bedre forklaring) samt mestringsfølelse å føde vaginalt. Jordmor visste om min tidligere historikk og tok veldig hensyn til dette med å informere underveis slik at jeg visste hele tiden om ting var bra. har tidligere født vaginalt en gang til etterpå med nr 3 som også var en drømmefødsel. krysser fingrene for vaginal fødsel denne gangen også. Sett tilbake på de forskjellige fødslene så vil jeg si at vaginal fødsel er å foretrekke da kom meg mye fortere etterpå. Var oppe og gikk med en gang, lite smerter, mer mobil osv. i tillegg er det misdre sjangs for at barnet får våte lunger etter fødsel vaginalt enn ved keisersnitt. Så er ikke helt uten evt kompliaksjoner med keisersnitt heller. fødsel nr 2 pleier å gå mye mer problemfritt enn første. I tillegg vet du hva du går til av smerter og man blir ikke så tatt på senga av selve fødselen. Skjønner godt om du vil ha planlagt sectio, men ville bare gi deg en positiv vaginal historie etter akutt sectio også.

 

[HE1989]

Var på fødselsforberedende samtale nr 2 i dag. Som forventet vil de fortsatt ikke at vi skal bestemme oss for noe, men er kalt inn til ny samtale igjen i uke 27, og igjen i uke 32. Vet ikke hva jeg skal tenke om alt sammen. Ingenting er jo bedre enn om neste fødsel går helt smooth og naturlig som de nærmest lover at den vil, men det kan jo ingen vite. Orker ikke å gå gjennom det samme en gang til… Men har iallfall blitt lovet at jeg skal slippe å gå over tiden.

Godt at du blir fulgt opp videre iallefall forstår likevel at det hadde vært godt å fått det avklart så du hadde det å sett frem mot!

 

[Novembersprout]

Sniker fra novembergruppa. Jeg hadde akutt keisersnitt med første da fikk svangerskapsforgifting og ble i gangsatt, dårlig hjertelyd hos barnet og defor endte det i sectio. Barnet måtte på nyfødt intensiv i en over en uke, men alt gikk bra. Jeg var ganske rolig under hele forløpet, men sett tilbake i ettertid så må jeg ha hatt en liten ptsd og et snev av barseldepresjon da jeg var oppriktig redd for barnet og meg selv, samtidig som jeg tålte dårlig å ikke ha noe kontroll over egen autonomi. Likevel så fødte jeg vaginalt med nr 2. og det var en fantastisk fødsel. Hadde epidural så hadde overkommelig med smerter og fødselen gikk relativt raskt. Måtte bare sy et par pyntesting etterpå. Følte virkelig jeg var tilstede i fødselen, hadde kontrollen og det var en sykt kul opplevelse (i mangel på bedre forklaring) samt mestringsfølelse å føde vaginalt. Jordmor visste om min tidligere historikk og tok veldig hensyn til dette med å informere underveis slik at jeg visste hele tiden om ting var bra. har tidligere født vaginalt en gang til etterpå med nr 3 som også var en drømmefødsel. krysser fingrene for vaginal fødsel denne gangen også. Sett tilbake på de forskjellige fødslene så vil jeg si at vaginal fødsel er å foretrekke da kom meg mye fortere etterpå. Var oppe og gikk med en gang, lite smerter, mer mobil osv. i tillegg er det misdre sjangs for at barnet får våte lunger etter fødsel vaginalt enn ved keisersnitt. Så er ikke helt uten evt kompliaksjoner med keisersnitt heller. fødsel nr 2 pleier å gå mye mer problemfritt enn første. I tillegg vet du hva du går til av smerter og man blir ikke så tatt på senga av selve fødselen. Skjønner godt om du vil ha planlagt sectio, men ville bare gi deg en positiv vaginal historie etter akutt sectio også.

Takk for fin tilbakemelding Dette høres helt fantastisk ut! Håper jeg også kanskje kan komme dit at jeg mentalt kan klare å bli klar for en vaginal fødsel og at den går bra. Ingenting hadde vært bedre enn å få en god opplevelse denne gangen To av tingene som skapte trøbbel for meg sist var både at igangsetting med blant annet drypp gav helt sinnssyke uendelige rier uten stopp og at epiduralen ble satt feil så den ikke virket samtidig som den lammet meg i beina og jeg fikk enorme smerter i ryggen (heldigvis ingen permanente skader, men jeg hadde smerter som satt i nærmere to mnd), men kanskje jeg kan få en bedre opplevelse ved å nekte drypp og epidural. Fascinerende dette med at man plutselig innser etterpå hvor dypt det har satt seg når man har vært redd for å miste barnet sitt. Jeg var også helt rolig i situasjonen, men kan få helt skjelvinger og gråte ukontrollerbart av å se videoer av babyer i respirator etc. Merkelige greier denne psyken vår

 

[Elida]

Takk for fin tilbakemelding Dette høres helt fantastisk ut! Håper jeg også kanskje kan komme dit at jeg mentalt kan klare å bli klar for en vaginal fødsel og at den går bra. Ingenting hadde vært bedre enn å få en god opplevelse denne gangen To av tingene som skapte trøbbel for meg sist var både at igangsetting med blant annet drypp gav helt sinnssyke uendelige rier uten stopp og at epiduralen ble satt feil så den ikke virket samtidig som den lammet meg i beina og jeg fikk enorme smerter i ryggen (heldigvis ingen permanente skader, men jeg hadde smerter som satt i nærmere to mnd), men kanskje jeg kan få en bedre opplevelse ved å nekte drypp og epidural. Fascinerende dette med at man plutselig innser etterpå hvor dypt det har satt seg når man har vært redd for å miste barnet sitt. Jeg var også helt rolig i situasjonen, men kan få helt skjelvinger og gråte ukontrollerbart av å se videoer av babyer i respirator etc. Merkelige greier denne psyken vår

Hvis du får kommet i gang selv så vil jo det være det beste. Jeg hadde også riestimulerende på mindre fødsler, og på den første som var traumatisk fikk jeg stormrier (som var grusomt) og barnet tålte det ikke og derfor keisersnitt med spinal bedøvelse. Fikk allikevel riestimulerende på de neste to fødslene (ble satt igang pga svangerskapsforgiftning) og det gikk kjempebra. Fikk ikke stormrier disse gangene men hadde godt av epidural da riene gjerne er litt kvasse ved drypp. Første epiduralen satt så bra at jeg ikke kjente noe nesten gjennom hele fødselen. På siste fødsel satt den litt annerledes og fungerte ganske greit men ble litt svimmel bla og den funka ikke (ble sikkert skrudd av) under pressriene men det gikk veldig greit. Fortsatt glad for jeg hadde epidural da min reaksjon på epiduralen var at jeg fødte enda fortere for da slappet jeg så godt av. Så selvom du hadde en dårlig opplevelse sist med riestimulerende og epidural så trenger det absolutt ikke bli slik denne gangen. Går jo an å spørre om å legge en plan om å prøve vaginalt, men om du synes det blir for heavy gjennom forløpet så tar de keisersnitt.

 

[Starflower]

Sniker litt
Jeg hadde et akutt keisersnitt med første og en veldig fin vaginal fødsel med andre.

Jeg ble satt i gang, men ble raskt dårlig og barnet ble dårlig så det ble et akutt snitt ganske kjapt etter igangsettelsen, men det hele føltes veldig traumatisk og jeg har som deg slitt mye i etterkant. Dette var også under corona så jeg ble nesten gal av å ligge på isolert uten å kunne gå ut av rommet eller å få besøk de to første ukene.

Fødsel nr 2 ble planlagt nøye, jeg fikk satt epidural i tilfelle det måtte bli keisersnitt, da hadde de bedøvelsen klar, men jeg ville ikke aktivere epiduralen for epidural i seg selv øker jo faren for keisersnitt, så den sto bare klar i tilfelle. Jeg hadde sagt i fra at jeg måtte bli tatt seriøst på smertene mine, noe jeg igjen ikke egentlig ble, men ja. Selve fødselen gikk veldig fint, jeg satt igjen med følelsen av at dette var dritkult, dette vil jeg gjøre igjen egentlig. Nå som jeg er gravid igjen vet jeg ikke helt hvor den følelsen ble av da

Nå er det godt mulig du hadde andre grunner for et hastesnitt så hvor høy sannsynlighet for at noe av det samme skjer igjen det kan ikke jeg svare på. Men snakk med jordmor, be om samtale, spør hva risikoen er. Føler du ikke det går så ber du om et planlagt keisersnitt.

 

[Novembersprout]

Hvis du får kommet i gang selv så vil jo det være det beste. Jeg hadde også riestimulerende på mindre fødsler, og på den første som var traumatisk fikk jeg stormrier (som var grusomt) og barnet tålte det ikke og derfor keisersnitt med spinal bedøvelse. Fikk allikevel riestimulerende på de neste to fødslene (ble satt igang pga svangerskapsforgiftning) og det gikk kjempebra. Fikk ikke stormrier disse gangene men hadde godt av epidural da riene gjerne er litt kvasse ved drypp. Første epiduralen satt så bra at jeg ikke kjente noe nesten gjennom hele fødselen. På siste fødsel satt den litt annerledes og fungerte ganske greit men ble litt svimmel bla og den funka ikke (ble sikkert skrudd av) under pressriene men det gikk veldig greit. Fortsatt glad for jeg hadde epidural da min reaksjon på epiduralen var at jeg fødte enda fortere for da slappet jeg så godt av. Så selvom du hadde en dårlig opplevelse sist med riestimulerende og epidural så trenger det absolutt ikke bli slik denne gangen. Går jo an å spørre om å legge en plan om å prøve vaginalt, men om du synes det blir for heavy gjennom forløpet så tar de keisersnitt.

Så fint å høre dette! Er godt å vite at det kan gå bedre neste gang

 

[Novembersprout]

Sniker litt
Jeg hadde et akutt keisersnitt med første og en veldig fin vaginal fødsel med andre.

Jeg ble satt i gang, men ble raskt dårlig og barnet ble dårlig så det ble et akutt snitt ganske kjapt etter igangsettelsen, men det hele føltes veldig traumatisk og jeg har som deg slitt mye i etterkant. Dette var også under corona så jeg ble nesten gal av å ligge på isolert uten å kunne gå ut av rommet eller å få besøk de to første ukene.

Fødsel nr 2 ble planlagt nøye, jeg fikk satt epidural i tilfelle det måtte bli keisersnitt, da hadde de bedøvelsen klar, men jeg ville ikke aktivere epiduralen for epidural i seg selv øker jo faren for keisersnitt, så den sto bare klar i tilfelle. Jeg hadde sagt i fra at jeg måtte bli tatt seriøst på smertene mine, noe jeg igjen ikke egentlig ble, men ja. Selve fødselen gikk veldig fint, jeg satt igjen med følelsen av at dette var dritkult, dette vil jeg gjøre igjen egentlig. Nå som jeg er gravid igjen vet jeg ikke helt hvor den følelsen ble av da

Nå er det godt mulig du hadde andre grunner for et hastesnitt så hvor høy sannsynlighet for at noe av det samme skjer igjen det kan ikke jeg svare på. Men snakk med jordmor, be om samtale, spør hva risikoen er. Føler du ikke det går så ber du om et planlagt keisersnitt.

Føding under covid var noe skikkelig dritt altså Hadde en veldig lang igangsettingsfase og lå bare alene med rier på et rom og gråt i flere dager! Tror ikke nødvendigvis komplikasjonene som oppstod er slikt som nødvendigvis vil oppstå igjen, så det er vel derfor de tenker jeg bør prøve vaginal fødsel igjen…

Veldig fint å høre at det kan bli en (hvertfall nesten) drømmefødsel gang nr 2 allikevel! Det hadde jo vært utrolig bra om det kunne blitt en positiv opplevelse denne gangen

Skal tilbake på flere samtaler, så håper vi klarer å legge en lur plan!

 

[Koalabjørn]

Føding under covid var noe skikkelig dritt altså Hadde en veldig lang igangsettingsfase og lå bare alene med rier på et rom og gråt i flere dager! Tror ikke nødvendigvis komplikasjonene som oppstod er slikt som nødvendigvis vil oppstå igjen, så det er vel derfor de tenker jeg bør prøve vaginal fødsel igjen…

Veldig fint å høre at det kan bli en (hvertfall nesten) drømmefødsel gang nr 2 allikevel! Det hadde jo vært utrolig bra om det kunne blitt en positiv opplevelse denne gangen

Skal tilbake på flere samtaler, så håper vi klarer å legge en lur plan!

Uff, bare den situasjonen er jo nok til å hemme effektive rier og øke sjansen for komplikasjoner fødsel er jo ganske avhengig av at fødekvinnen føler seg trygg og ivaretatt. Dyr føder jo heller ikke når de føler seg utrygge.

 

[Starflower]

Føding under covid var noe skikkelig dritt altså Hadde en veldig lang igangsettingsfase og lå bare alene med rier på et rom og gråt i flere dager! Tror ikke nødvendigvis komplikasjonene som oppstod er slikt som nødvendigvis vil oppstå igjen, så det er vel derfor de tenker jeg bør prøve vaginal fødsel igjen…

Veldig fint å høre at det kan bli en (hvertfall nesten) drømmefødsel gang nr 2 allikevel! Det hadde jo vært utrolig bra om det kunne blitt en positiv opplevelse denne gangen

Skal tilbake på flere samtaler, så håper vi klarer å legge en lur plan!

Nå som det ikke er restriksjoner vil du nok få en helt annen opplevelse! Håper det blir bedre uansett hva du bestemmer deg for å gjøre!