Takk for support, jenter.
Jeg er i etableringa av et nytt firma sammen med en venn, planen var egentlig å slutte etter nyttår en gang og satse fullt på firma, men nå med graviditeten og mannen som studerer ut mars, trenger vi en steady income. Planen min er å jobbe ut april, ta ferie hele mai (sitter i en festivalkomitée, så får litt jobb i mai) så får vi se etter det, ville egentlig slutte da -for jeg forsto det sånn at man er berettiget foreldrepenger så lenge man har jobbet 6 av 10 siste måneder, men fortsatt usikker på om noe forandrer seg om jeg sier opp jobben? Ville jo vært typisk nav å straffe én for noe sånt.
Salgssjefen min er sympatisk og jeg har alltid hatt et godt forhold til han, og siden han skal være med under møtet skal jeg nok ikke spare på kruttet.
Bare nervøs for hvordan jeg skal fikse å pendle mellom 3-4 timer for å komme til jobb (jeg har jo blitt tvungt til å flytte, men trodde jeg kom til å ha slutta i jobben innen det)... Det pussige er at tidligere sjefen min, også i samme kjede (har jobbet i den bransjen i 5 år) foreslo at jeg kunne være sykemeldt til jeg flyttet tilbake til hjemstedet igjen i mars(Hun har heller ikke mye tiltro til min nåværende sjef), men det er ikke meg å spille korta sånn.. jeg må være ærlig rundt ting ellers for jeg en emmen følelse[&:] Vi får se hva legen sier neste uke, han vet jo hvor ekstremt det var for meg under forrige graviditet og hvor lang tid jeg brukte på å komme meg (min mor måtte finne frem rene klær, etter at jeg hadde gått i samme klærne i 5 dager.. jeg forsto ingenting rundt meg, og jeg var så nedbrutt at hun måtte følge meg inn til legen... noe som jeg heller ikke klarte første gangen[:(])
Håper han kan se noen fornuftige løsninger, jeg klarer ikke alltid sette grenser for meg selv, så jeg trenger en hjelpende hånd.
Sukk...