Skattnr.2
Betatt av forumet
Permisjonen min begynte forrige fredag 5. Mai. Siden da har mitt yngste barn på 4 år vært syk.
Nå idag når jeg endelig kunne levere henne til barnehagen, så ble eldste på 5 syk.
Jeg kjenner at jeg er så trøtt og har null energi. Sover ekstremt dårlig på nettene og spesielt når jeg har syke barn i sengen. Hu på 4 år har vært syk annenhver uke denne vinteren/våren - så selv om jeg og har vært sykemeldt så har jeg måtte ta vare på henne. Og selv om hun er syk, så er hun pigg på dagen, men får feber-blir trøtt på ettermiddagen.
Mannen har hatt hjemmekontor når de har vært syke, slik at han kan steppe litt inn når jeg trenger å slappe av litt. Han har nesten ikke omsorgsdager igjen, så han kan ikke ha fri fra jobb. Jeg har heller ikke det store nettverket, så det blir meg som må ta meg av de.
Jeg kjenner at jeg er så trøtt og lei, og vil egentlig bare sove, eller at fødselen skal starte. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å være til stede for mine andre syke barn. Men jeg har null energi, og kroppen er så tung at jeg klarer ikke å gjøre noenting heller.
Kjenner jeg gruer meg ekstremt mye til neste uke når bhg er stengt fra onsdag - søndag og ungene er hjemme - fordi jeg ikke klarer å være den moren jeg ønsker for de, og blir bare kjeftet og sur på de hele tiden.
Måtte bare lufte følelsene/tankene mine her.
Nå idag når jeg endelig kunne levere henne til barnehagen, så ble eldste på 5 syk.
Jeg kjenner at jeg er så trøtt og har null energi. Sover ekstremt dårlig på nettene og spesielt når jeg har syke barn i sengen. Hu på 4 år har vært syk annenhver uke denne vinteren/våren - så selv om jeg og har vært sykemeldt så har jeg måtte ta vare på henne. Og selv om hun er syk, så er hun pigg på dagen, men får feber-blir trøtt på ettermiddagen.
Mannen har hatt hjemmekontor når de har vært syke, slik at han kan steppe litt inn når jeg trenger å slappe av litt. Han har nesten ikke omsorgsdager igjen, så han kan ikke ha fri fra jobb. Jeg har heller ikke det store nettverket, så det blir meg som må ta meg av de.
Jeg kjenner at jeg er så trøtt og lei, og vil egentlig bare sove, eller at fødselen skal starte. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å være til stede for mine andre syke barn. Men jeg har null energi, og kroppen er så tung at jeg klarer ikke å gjøre noenting heller.
Kjenner jeg gruer meg ekstremt mye til neste uke når bhg er stengt fra onsdag - søndag og ungene er hjemme - fordi jeg ikke klarer å være den moren jeg ønsker for de, og blir bare kjeftet og sur på de hele tiden.
Måtte bare lufte følelsene/tankene mine her.