Permisjonsdeling

Tina78

Forelsket i forumet
Helt uenig i leserinnlegget og fremstille det som stakkars barn som får far hjemme synes jeg er utrolig trist. Men vet at det er en mening stikk i strid med flertallet her inne så har vel egentlig ikke lov å ytre meg om dette[emoji57]
 
Helt uenig i leserinnlegget og fremstille det som stakkars barn som får far hjemme synes jeg er utrolig trist. Men vet at det er en mening stikk i strid med flertallet her inne så har vel egentlig ikke lov å ytre meg om dette[emoji57]
Nøyer meg med å si enig jeg, for det er jeg men nei det er ikke populært å si her inne.
 
Helt uenig i leserinnlegget og fremstille det som stakkars barn som får far hjemme synes jeg er utrolig trist. Men vet at det er en mening stikk i strid med flertallet her inne så har vel egentlig ikke lov å ytre meg om dette[emoji57]

Hun skriver jo at det er topp at far får mer, bare synd det da blir på bekostning av mor sin permisjon. Hadde far fått fem uker ekstra uten at den biten ble tatt av fellesperioden håper og tror jeg det ikke hadde vært like mye diskusjon
 
Hun skriver jo at det er topp at far får mer, bare synd det da blir på bekostning av mor sin permisjon. Hadde far fått fem uker ekstra uten at den biten ble tatt av fellesperioden håper og tror jeg det ikke hadde vært like mye diskusjon

Jeg synes vi har generøs permisjonsordning som den er, og kreve mer synes jeg er veldig dumt. Det kommer mammaer og pappaer etter oss også som jeg håper kan ha like generøs permisjonsrettigheter, antageligvis har vi brukt opp omtrent hele velferdstaten vår innen den tid, for vi vil bare ha mer og mer. Det er dessuten ikke på bekostning av mor, den tas av «fellesdelen»
Hvorfor skal ikke far få være hjemme mens barnet er liten også, og hvorfor lider barn av at far er hjemme? Trenger forresten ikke å svare på de spørsmålene for de har blitt besvart av samtlige her inne, kommer ikke til å dra ut denne diskusjonen igjen [emoji85] Men jeg ser annerledes på mor og far rollen enn mange her inne. Jeg mener far er like mye omsorgsperson som mor fra helt førsten av, og det er kun vi mødre som lager dette til ett problem, mens vi snakker farsrollen ned. Jeg synes vi har en fantastisk ordning og håper dette betyr at når min datter er voksen så har hun like muligheter i arbeidslivet samtidig som hun skal få lov til å velge å stifte familie :)
 
Helt uenig i leserinnlegget og fremstille det som stakkars barn som får far hjemme synes jeg er utrolig trist. Men vet at det er en mening stikk i strid med flertallet her inne så har vel egentlig ikke lov å ytre meg om dette[emoji57]

Altså, jeg er der at det fint om far også kan være hjemme med ungen. Problemet for meg er at vi ikke får bestemme selv som en familie om hva som passer vår situasjon best. Far er da like god omsorgsperson som mor, men han må lære seg å ta større plass i starten av livet til barnet sitt.
Det jeg er nysgjerrig på er om hva som skjer med amming og kortere permisjon. Den lille vi har nå på straks 10 mnd har alltid nektet flaske, jeg vil tørre å påstå at selv med ammefri, så vil det bli særdeles vanskelig å amme neste unge dessverre. Vi har sagt at vi er nødt til å delamme for at far skal kunne gi neste baby mat. Er det gunstig?
 
Jeg synes vi har generøs permisjonsordning som den er, og kreve mer synes jeg er veldig dumt. Det kommer mammaer og pappaer etter oss også som jeg håper kan ha like generøs permisjonsrettigheter, antageligvis har vi brukt opp omtrent hele velferdstaten vår innen den tid, for vi vil bare ha mer og mer. Det er dessuten ikke på bekostning av mor, den tas av «fellesdelen»
Hvorfor skal ikke far få være hjemme mens barnet er liten også, og hvorfor lider barn av at far er hjemme? Trenger forresten ikke å svare på de spørsmålene for de har blitt besvart av samtlige her inne, kommer ikke til å dra ut denne diskusjonen igjen [emoji85] Men jeg ser annerledes på mor og far rollen enn mange her inne. Jeg mener far er like mye omsorgsperson som mor fra helt førsten av, og det er kun vi mødre som lager dette til ett problem, mens vi snakker farsrollen ned. Jeg synes vi har en fantastisk ordning og håper dette betyr at når min datter er voksen så har hun like muligheter i arbeidslivet samtidig som hun skal få lov til å velge å stifte familie :)

Her hadde far fått mer av fellesperioden uansett, så blir vel feil at jeg skal krangle på det, bare synes det er unødvendig å pålegge det, da jeg mener hver familie bør være oppegående nok til å klare å bli enige og fordele dette selv.
Far storkoste seg i forrige permisjon, men hos oss gikk dessverre ammingen til helvete når jeg måtte tilbake i jobb, selv med to timer ammefri.
Kan godt hende den hadde gått til helvete på det tidspunktet uansett, hvem vet.

Men som du skriver, ikke vits å diskutere dette igjen, da så mange har diskutert og krangla om dere før oss ;)
Det blir uansett spennende å se om det faktisk blir vedtatt eller ikke!
 
Her hadde far fått mer av fellesperioden uansett, så blir vel feil at jeg skal krangle på det, bare synes det er unødvendig å pålegge det, da jeg mener hver familie bør være oppegående nok til å klare å bli enige og fordele dette selv.
Far storkoste seg i forrige permisjon, men hos oss gikk dessverre ammingen til helvete når jeg måtte tilbake i jobb, selv med to timer ammefri.
Kan godt hende den hadde gått til helvete på det tidspunktet uansett, hvem vet.

Men som du skriver, ikke vits å diskutere dette igjen, da så mange har diskutert og krangla om dere før oss ;)
Det blir uansett spennende å se om det faktisk blir vedtatt eller ikke!

Hadde fler gjort som dere så hadde vi ikke trengt tvang, og regler. Dessverre så er det få fedre som får mer permisjon en kvoten. Vi har behov for kvote, hadde den vært bare 6 uker så hadde ikke far fått mer av fellesdelen da heller. Derfor har vi behov for denne regelen fra våre politikere. Ja, spennende å se hva som skjer[emoji5]
 
Altså, jeg er der at det fint om far også kan være hjemme med ungen. Problemet for meg er at vi ikke får bestemme selv som en familie om hva som passer vår situasjon best. Far er da like god omsorgsperson som mor, men han må lære seg å ta større plass i starten av livet til barnet sitt.
Det jeg er nysgjerrig på er om hva som skjer med amming og kortere permisjon. Den lille vi har nå på straks 10 mnd har alltid nektet flaske, jeg vil tørre å påstå at selv med ammefri, så vil det bli særdeles vanskelig å amme neste unge dessverre. Vi har sagt at vi er nødt til å delamme for at far skal kunne gi neste baby mat. Er det gunstig?

Bestemmer vi selv som familie så får ikke far mer permisjon enn hva kvoten er, det har vi bevist for pappapermisjonen var på 14 uker før 2012, politikerene endret dette da ned til 10 for de trodde familiene klarte å avgjøre dette selv. Dessverre, det gjorde vi ikke og nå endres regelen igjen.
Jeg vet ikke hvordan pappaen til ditt barn er, men min mann har tatt ansvar fra første stund, det var også han som gikk med en urolig nyfødt baby hele natten, mens jeg sov.
Så han har tatt like stor del som meg, noe annet hadde vært uaktuelt mener jeg.
Amming er bra, tilknytting er enda viktigere.
Jeg tenker man får til det man ønsker, jeg har hatt barn som kun har tatt pupp jeg også. Forstår problemstillingen, men det ordner seg nok [emoji5]
 
Vi hadde samme fordeling som den nye ordningen frivillig. Det fungerte på ingen måte for meg. Lite søvn på grunn av nattamming og stress med pumping på jobb resulterte at jeg knakk sammen i gråt hver dag jeg kom inn døra hjemme :( Jeg unner ingen andre samme opplevelse og synes det er trist at denne ordningen nå tvinges gjennom.

Heldigvis fikk vi ingen barnehageplass slik at jeg kunne dra tilbake til ulønnet permisjon etter fire måneder. Hadde ikke det skjedd vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Å fortsette med jobb 100% hadde i hvert fall ikke vært alternativ.

Vi satser på at neste barn blir født tidlig på året sånn at jeg kan ta ulønnet permisjon rett etter fellesdelen og at mannen kan ta sin del etter det. Blir det barn i august tar jeg ulønnet permisjon for å være hjemme lenger og så får mannen ta sin del av permisjonen sommeren etter.
 
Bestemmer vi selv som familie så får ikke far mer permisjon enn hva kvoten er, det har vi bevist for pappapermisjonen var på 14 uker før 2012, politikerene endret dette da ned til 10 for de trodde familiene klarte å avgjøre dette selv. Dessverre, det gjorde vi ikke og nå endres regelen igjen.
Jeg vet ikke hvordan pappaen til ditt barn er, men min mann har tatt ansvar fra første stund, det var også han som gikk med en urolig nyfødt baby hele natten, mens jeg sov.
Så han har tatt like stor del som meg, noe annet hadde vært uaktuelt mener jeg.
Amming er bra, tilknytting er enda viktigere.
Jeg tenker man får til det man ønsker, jeg har hatt barn som kun har tatt pupp jeg også. Forstår problemstillingen, men det ordner seg nok [emoji5]

Min mann var fantastisk fra første stund og tar fortsatt masse ansvar, nå som jeg er gravid igjen så tar han langt flere bleier og legging og våkenetter enn meg (toåring med store mandler og dårlig søvn).

Jeg vet jo at det finnes fedre som vil ha mer men ikke får av jobb eller blir «overkjørt» av damene sine, så jeg skjønner jo det også!
 
Bestemmer vi selv som familie så får ikke far mer permisjon enn hva kvoten er, det har vi bevist for pappapermisjonen var på 14 uker før 2012, politikerene endret dette da ned til 10 for de trodde familiene klarte å avgjøre dette selv. Dessverre, det gjorde vi ikke og nå endres regelen igjen.
Jeg vet ikke hvordan pappaen til ditt barn er, men min mann har tatt ansvar fra første stund, det var også han som gikk med en urolig nyfødt baby hele natten, mens jeg sov.
Så han har tatt like stor del som meg, noe annet hadde vært uaktuelt mener jeg.
Amming er bra, tilknytting er enda viktigere.
Jeg tenker man får til det man ønsker, jeg har hatt barn som kun har tatt pupp jeg også. Forstår problemstillingen, men det ordner seg nok [emoji5]
Nå søkte vi lenger pappapermisjon sist. Det var pokker ikke bare bare. Et mye mer fornuftig grep enn tvang for å få flere fedre til å være hjemme lenger hadde vært å forenkle søknadsprosessen. Et naturlig første steg ville vært å fjerne krav om bekreftelsesbrev fra mors arbeidsgiver for at far skal få "lov" til å være hjemme i fellesperioden.

Tenkte selv at det nok ordnet seg sist selv om magefølelsen var dårlig da jeg skulle tilbake til jobb. Det gjorde ikke det. Bra at far og barn har det bra sammen og får kvalitetstid, men når mor ligger utslitt og gråtende i en krøll på grunn av det har noe gått galt. Heldigvis har vi god økonomi og klarer oss bra med at jeg tar ulønnet permisjon neste gang. Synes likefullt det er urettferdig at andre mødre skal bli tvunget inn i samme situasjon som jeg var i sist kun fordi de har dårligere økonomi.
 
Jeg synes vi har generøs permisjonsordning som den er, og kreve mer synes jeg er veldig dumt. Det kommer mammaer og pappaer etter oss også som jeg håper kan ha like generøs permisjonsrettigheter, antageligvis har vi brukt opp omtrent hele velferdstaten vår innen den tid, for vi vil bare ha mer og mer. Det er dessuten ikke på bekostning av mor, den tas av «fellesdelen»
Hvorfor skal ikke far få være hjemme mens barnet er liten også, og hvorfor lider barn av at far er hjemme? Trenger forresten ikke å svare på de spørsmålene for de har blitt besvart av samtlige her inne, kommer ikke til å dra ut denne diskusjonen igjen [emoji85] Men jeg ser annerledes på mor og far rollen enn mange her inne. Jeg mener far er like mye omsorgsperson som mor fra helt førsten av, og det er kun vi mødre som lager dette til ett problem, mens vi snakker farsrollen ned. Jeg synes vi har en fantastisk ordning og håper dette betyr at når min datter er voksen så har hun like muligheter i arbeidslivet samtidig som hun skal få lov til å velge å stifte familie :)

Helt enig! [emoji4]
 
Nå søkte vi lenger pappapermisjon sist. Det var pokker ikke bare bare. Et mye mer fornuftig grep enn tvang for å få flere fedre til å være hjemme lenger hadde vært å forenkle søknadsprosessen. Et naturlig første steg ville vært å fjerne krav om bekreftelsesbrev fra mors arbeidsgiver for at far skal få "lov" til å være hjemme i fellesperioden.

Tenkte selv at det nok ordnet seg sist selv om magefølelsen var dårlig da jeg skulle tilbake til jobb. Det gjorde ikke det. Bra at far og barn har det bra sammen og får kvalitetstid, men når mor ligger utslitt og gråtende i en krøll på grunn av det har noe gått galt. Heldigvis har vi god økonomi og klarer oss bra med at jeg tar ulønnet permisjon neste gang. Synes likefullt det er urettferdig at andre mødre skal bli tvunget inn i samme situasjon som jeg var i sist kun fordi de har dårligere økonomi.

En ting jeg er helt enig i er at søknadsprosessen må bli enklere og far bør ha selvstendig opptjeningsrett. Når alt dette er på plass er jeg fornøyd [emoji16]
 
En ting jeg er helt enig i er at søknadsprosessen må bli enklere og far bør ha selvstendig opptjeningsrett. Når alt dette er på plass er jeg fornøyd [emoji16]
Der er vi i hvert fall helt enig! At selvstendig opptjeningsrett fremdeles ikke er på plass er helt på trynet. Pappaen og barnets behov for å være sammen er på ingen måte mindre bare fordi mor ikke har jobbet nok.
 
Jeg er prinsipielt enig i at økt kvote til far er et gode, men dette strider mot ammeråd, og for oss fungerte det dessverre dårlig sist. Far var kjempegod omsorgsperson, men ungen spiste bare pupp, og selv med to timer ammefri var jeg på jobb 7 timer i strekk (og de ammefri-timene måtte jeg jobbe inn på kveldstid og i helger.). Siden jeg var borte på dagen spiste ungen hele natta, jeg sov gjennomsnittlig 4 timer per natt. Så, selv om jeg er prinsipielt for er jeg veldig usikker på hva vi gjør med neste permisjonsperiode.
 
Helt uenig i leserinnlegget og fremstille det som stakkars barn som får far hjemme synes jeg er utrolig trist. Men vet at det er en mening stikk i strid med flertallet her inne så har vel egentlig ikke lov å ytre meg om dette[emoji57]

Du har jo totalt missa poenget!!! Herregud det står jo det motsatte i innlegget. Gidd å vær litt åpen for å forstå
 
Du har jo totalt missa poenget!!! Herregud det står jo det motsatte i innlegget. Gidd å vær litt åpen for å forstå

Dette var jo et veldig godt argument for å snu mine tanker om det som står i leserinnlegget må jeg si! Var som jeg tenkte, var ikke rom for å ytre en mening stikk i strid med hi.
Jeg har lest og jeg er åpen, jeg er bare veldig uenig argumentet at amming går foran far som omsorgsperson, jeg mener far er viktigere enn puppen. Vi har ammefri, vi har en generøs permisjonsordning bruk dette. Av en eller annen grunn mener mor at hun er viktigst og far må vente med å være hjemme med babyen sin. Jeg har både ammet, hatt kort permisjon og far har vært like viktig som meg fra førsten av så vi er litt annerledes par enn mange andre. Nå tenker jeg på barna mine og demmes fremtid og da må vi lage rom for at far også er hjemme i løpet av det første året til babyen :)
 
Back
Topp