plingrid
Forelsket i forumet
Har gjort meg noen tanker ang permisjonsordningen ved tvillingfødsel... vi får jo 5 uker ekstra siden vi har fått to babyer, de kan jeg eller far ta ut, og de kan tas når som helst. Så pappa'n var hjemme med oss tre uker ekstra etter de to "vanlige" pappaukene. Ellers hadde jeg nok gått under....
Men, når man tar ut engangsstønad får man dobbel sum siden man får to. Man får ikke noe ekstra om man tar ut foreldrepenger. Får man tre babyer kan man få hjelp av det offentlige, ved at noen kommer hjem til deg og hjelper til med stell og mating (er det jeg har fått hørt i hvertfall). Men får man to, føler jeg liksom vi er et sted midt i mellom.
Vi sparer jo penger for staten på et vis, hadde jeg fått ett barn, og senere et tredje måtte jeg hatt permisjon to ganger, ergo en ekstra runde med foreldrepenger - altså dobbel kostnad for det offentlige i motsetning til nå hvor de "slipper unna" med de fem ekstra ukene, ca 1 månedslønn altså.
Hvorfor kan ikke pappa få være hjemme med full lønn også i ett år da?? Eller 6 mnd om ikke annet...
Det høres kanskje voldsomt ut, og litt "sytete", men tenk litt over det.
Har innsett de siste dagene at jeg har en lettere form for fødselsdepresjon. Derfor har jeg fått hjelp av min tante som jobber som psykiatrisk sosionom til å prøve å lage en plan.. den går ut på at vi prøver å finne ut om noen av våre nærmeste kan stille opp en time eller to innimellom i løpet av dagen med litt hjelp og støtte. Enten en trilletur så jeg får hvilt eller gjort noe husarbeid. Kan liksom ikke lesse alt jeg ikke rekker over på sambo heller, som jobber 100% som førskolelærer. I tillegg har vi jo en sønn på 3 år, som også må få sin del av oppmerksomheten! Så for å forhindre at jeg skal gå enda lenger ned i kjelleren prøver vi da å få til et system...
Men da tenker jeg - hva med de som bor langt unna sine?? Som ikke har noen å be om litt avlastning i ny og ne?
Jeg er jo klar over at det å få barn er noe man velger selv, og man må ta de utfordringer som kommer... men noen ganger kommer det litt mye [:)]
Men, når man tar ut engangsstønad får man dobbel sum siden man får to. Man får ikke noe ekstra om man tar ut foreldrepenger. Får man tre babyer kan man få hjelp av det offentlige, ved at noen kommer hjem til deg og hjelper til med stell og mating (er det jeg har fått hørt i hvertfall). Men får man to, føler jeg liksom vi er et sted midt i mellom.
Vi sparer jo penger for staten på et vis, hadde jeg fått ett barn, og senere et tredje måtte jeg hatt permisjon to ganger, ergo en ekstra runde med foreldrepenger - altså dobbel kostnad for det offentlige i motsetning til nå hvor de "slipper unna" med de fem ekstra ukene, ca 1 månedslønn altså.
Hvorfor kan ikke pappa få være hjemme med full lønn også i ett år da?? Eller 6 mnd om ikke annet...
Det høres kanskje voldsomt ut, og litt "sytete", men tenk litt over det.
Har innsett de siste dagene at jeg har en lettere form for fødselsdepresjon. Derfor har jeg fått hjelp av min tante som jobber som psykiatrisk sosionom til å prøve å lage en plan.. den går ut på at vi prøver å finne ut om noen av våre nærmeste kan stille opp en time eller to innimellom i løpet av dagen med litt hjelp og støtte. Enten en trilletur så jeg får hvilt eller gjort noe husarbeid. Kan liksom ikke lesse alt jeg ikke rekker over på sambo heller, som jobber 100% som førskolelærer. I tillegg har vi jo en sønn på 3 år, som også må få sin del av oppmerksomheten! Så for å forhindre at jeg skal gå enda lenger ned i kjelleren prøver vi da å få til et system...
Men da tenker jeg - hva med de som bor langt unna sine?? Som ikke har noen å be om litt avlastning i ny og ne?
Jeg er jo klar over at det å få barn er noe man velger selv, og man må ta de utfordringer som kommer... men noen ganger kommer det litt mye [:)]
