ORIGINAL: ~Mummimamma~
ORIGINAL: Miss SWAG a lot
gud forby att når man har sona straffen sin så har man sona straffen sin... la oss ikke ha noe som helst form for personvern i norge, la oss passe på att de aldri får en sjanse til å lære av sine feil og bli bedre mennesker...
uff og uff..
Hvordan kan vi finne på å gjøre noe så dumt...
Pedofile fortjener vel ikke muligheten til å se sine feil, lære av det og komme videre i livet...
Ja, la oss ha en gapestokk på torget i byene, plassere de der så alle kan spytte og sparke de så mye de bare vil...
Det hadde gjort oss til gode siviliserte mennesker det...
Straffen man får for overgrep mot barn i Norge er for faen ingen straff, det er heller ett hån mot de stakkars små!
Og nei, ett menneske som har ødelagt ett helt (kanskje flere) uskyldige liv fortjener faktisk ikke å lære av sine feil. Du får det til å høres ut som han har nasket med seg en flaske cola[&o]
Syns ikke man skal sette de i gapestokk nei, men jeg vil faktisk ha muligheten til å flytte vekk med mine barn om det skulle bosette seg en overgriper i nabolaget!
Den lista er jo en heller moderne verson av den mindre moderne gapestokken!
Og tru du meg... greit staffa er liten, men de sitter inne, i normale fengsler, med normale kriminelle, som lett finner ut av hva de sitter inne for...
Det er en grunn til att baneheia gutta har måtte sitte på isolat hele tiden de har sitti inne, for deres egen sikkerhet faktisk...
For pedofile har det virkelig ikke godt i fengsel, om det er det du trur...
Det er ikke bare på amerikanske filmer det kan gå hardt for seg i dusjen for å si det sånn....
Jeg er kansje en av de få som har medfølelse og kjærlighet for ALLE, uansett hva de har gjort...
OG, jeg har faktisk opplevd dette i nærmeste familie, jeg har opplevd at en av de menneskene som står meg nærmest har gått igjenom det værste av det aller værste du i det hele tatt han tenke deg...
Og om han, han som gjorde dette, hadde fått sin straff, om han noen gang hadde måtte svare for det han har gjort... noe annet enn at JEG fortalte det til hele familien hans, og alle hans venner...
Så skulle jeg ha latt han være, da hadde han faktisk fortjent en ny sjanse... faktisk...
Om han kunne sagt ut hva han gjorde, og ikke nekta på det, så skulle jeg ha holdt helt fint kjeft ovenfor han...
Men det gjør han ikke, så jeg passer på å minne han på det med gjevne mellomrom, så jeg vet han får svi psykisk i det minste...
Det kommer jeg til å gjøre til den dagen han innrømmer det, den dagen skal jeg sende han blomster på døra og ønske han ett fint liv videre...