Pcos og vektoppgang

[Gullungen20]

Flere med pcos her?

jeg har hele mitt voksene liv slitt med å holde vekten. I de periodene jeg har klart det har jeg spist veldig lite eller trent veldig mye.
De siste årene har jeg derimot gått på metformin og jeg fikk et helt nytt liv. Jeg kunne spise som en normal voksen dame, kunne unne meg noe godt og trene når jeg ville (treningen har det derimot vært lite av da jeg alltid har sett på det som noe jeg MÅ gjøre). Vekten gikk nedover og i disse årene er første gang så lenge jeg kan huske at jeg har vært komfortabel i min egen kropp.
Jeg har nå derimot måtte slutte på metformin i svangerskapet, jeg har spist normalt sunt med litt kos innimellom, trening har det vært lite av da kroppen ikke vil og vekten øker i rekordfart!
Jeg er 28+1 og har gått opp 14 kg!!!!
Jeg føler med skikkelig ukomfortabel med hvordan jeg ser ut og føler meg elendig. Jeg har så mye negative følelser forbundet med det å gå opp i vekt og ikke være komfortabel i egen kropp at det på en måte ødelegger gleden av å være gravid for meg. Det går også ut over parforholdet da jeg rett og slett føler meg som en flodhest. Det blir mye tårer om dagen og jeg har helt ikke lyst til å gå ut offentlig da jeg ikke føler meg vell i det hele tatt.
Gleder meg bare til graviditeten/ ammingen er over så jeg kan starte på metformin igjen..dette får jeg også skyldfølelse for å tenke - for lille jenten i magen er sååå ønsket og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli mamma.

Føler meg så alene oppi dette da de fleste ikke forstår hvor vanskelig dette er for meg og hvor lite jeg faktisk kan spise for å ikke legge på meg.. er det noen har som har erfaringer med dette?

 

[Powernap2020]

Flere med pcos her?

jeg har hele mitt voksene liv slitt med å holde vekten. I de periodene jeg har klart det har jeg spist veldig lite eller trent veldig mye.
De siste årene har jeg derimot gått på metformin og jeg fikk et helt nytt liv. Jeg kunne spise som en normal voksen dame, kunne unne meg noe godt og trene når jeg ville (treningen har det derimot vært lite av da jeg alltid har sett på det som noe jeg MÅ gjøre). Vekten gikk nedover og i disse årene er første gang så lenge jeg kan huske at jeg har vært komfortabel i min egen kropp.
Jeg har nå derimot måtte slutte på metformin i svangerskapet, jeg har spist normalt sunt med litt kos innimellom, trening har det vært lite av da kroppen ikke vil og vekten øker i rekordfart!
Jeg er 28+1 og har gått opp 14 kg!!!!
Jeg føler med skikkelig ukomfortabel med hvordan jeg ser ut og føler meg elendig. Jeg har så mye negative følelser forbundet med det å gå opp i vekt og ikke være komfortabel i egen kropp at det på en måte ødelegger gleden av å være gravid for meg. Det går også ut over parforholdet da jeg rett og slett føler meg som en flodhest. Det blir mye tårer om dagen og jeg har helt ikke lyst til å gå ut offentlig da jeg ikke føler meg vell i det hele tatt.
Gleder meg bare til graviditeten/ ammingen er over så jeg kan starte på metformin igjen..dette får jeg også skyldfølelse for å tenke - for lille jenten i magen er sååå ønsket og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli mamma.

Føler meg så alene oppi dette da de fleste ikke forstår hvor vanskelig dette er for meg og hvor lite jeg faktisk kan spise for å ikke legge på meg.. er det noen har som har erfaringer med dette?

Hei

jeg skjønner veldig hvordan du har det. Jeg er 28+0 og bikket idag 20 kg. Jeg spiser sunt og trener pluss veldig aktiv på jobb. Jeg la bare på meg 12 kg med nummer 1 totalt og har hele dette svangerskapet følt meg som en flodhest...
Men jeg hadde en veldig fin samtale med jordmor og lege rundt dette, har du snakket med de? De fikk meg på en måte til å forstå at det er mye i graviditeten som vi gravide kanskje ikke forstår og uansett hva vi gjør så kan vi ikke endre på så mye for kroppen lever litt sitt eget liv en periode...og selv om ikke mange rundt meg forstår min frustrasjon så hjalp det for meg å faktisk få tømt hodet litt for negative tanker om seg selv og det som skjer i egen kropp..

 

[Augustspire]

Flere med pcos her?

jeg har hele mitt voksene liv slitt med å holde vekten. I de periodene jeg har klart det har jeg spist veldig lite eller trent veldig mye.
De siste årene har jeg derimot gått på metformin og jeg fikk et helt nytt liv. Jeg kunne spise som en normal voksen dame, kunne unne meg noe godt og trene når jeg ville (treningen har det derimot vært lite av da jeg alltid har sett på det som noe jeg MÅ gjøre). Vekten gikk nedover og i disse årene er første gang så lenge jeg kan huske at jeg har vært komfortabel i min egen kropp.
Jeg har nå derimot måtte slutte på metformin i svangerskapet, jeg har spist normalt sunt med litt kos innimellom, trening har det vært lite av da kroppen ikke vil og vekten øker i rekordfart!
Jeg er 28+1 og har gått opp 14 kg!!!!
Jeg føler med skikkelig ukomfortabel med hvordan jeg ser ut og føler meg elendig. Jeg har så mye negative følelser forbundet med det å gå opp i vekt og ikke være komfortabel i egen kropp at det på en måte ødelegger gleden av å være gravid for meg. Det går også ut over parforholdet da jeg rett og slett føler meg som en flodhest. Det blir mye tårer om dagen og jeg har helt ikke lyst til å gå ut offentlig da jeg ikke føler meg vell i det hele tatt.
Gleder meg bare til graviditeten/ ammingen er over så jeg kan starte på metformin igjen..dette får jeg også skyldfølelse for å tenke - for lille jenten i magen er sååå ønsket og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli mamma.

Føler meg så alene oppi dette da de fleste ikke forstår hvor vanskelig dette er for meg og hvor lite jeg faktisk kan spise for å ikke legge på meg.. er det noen har som har erfaringer med dette?

Jeg hadde selv en bmi på 38 da jeg ble gravid. Nå er jeg 30+1 og har gått opp ytterligere 25 kg. Gleder meg også til baby er ute og jeg kan bestemme mer selv igjen siden det er ukomfortabelt å snart nå en bmi på 50.
Ta en prat med lege eller jm og få luftet litt tanker. Jeg planlegger allerede ting jeg skal gjennomføre når baby er ute slik at jeg kan bli meg selv igjen...

 

[SEN86]

Flere med pcos her?

jeg har hele mitt voksene liv slitt med å holde vekten. I de periodene jeg har klart det har jeg spist veldig lite eller trent veldig mye.
De siste årene har jeg derimot gått på metformin og jeg fikk et helt nytt liv. Jeg kunne spise som en normal voksen dame, kunne unne meg noe godt og trene når jeg ville (treningen har det derimot vært lite av da jeg alltid har sett på det som noe jeg MÅ gjøre). Vekten gikk nedover og i disse årene er første gang så lenge jeg kan huske at jeg har vært komfortabel i min egen kropp.
Jeg har nå derimot måtte slutte på metformin i svangerskapet, jeg har spist normalt sunt med litt kos innimellom, trening har det vært lite av da kroppen ikke vil og vekten øker i rekordfart!
Jeg er 28+1 og har gått opp 14 kg!!!!
Jeg føler med skikkelig ukomfortabel med hvordan jeg ser ut og føler meg elendig. Jeg har så mye negative følelser forbundet med det å gå opp i vekt og ikke være komfortabel i egen kropp at det på en måte ødelegger gleden av å være gravid for meg. Det går også ut over parforholdet da jeg rett og slett føler meg som en flodhest. Det blir mye tårer om dagen og jeg har helt ikke lyst til å gå ut offentlig da jeg ikke føler meg vell i det hele tatt.
Gleder meg bare til graviditeten/ ammingen er over så jeg kan starte på metformin igjen..dette får jeg også skyldfølelse for å tenke - for lille jenten i magen er sååå ønsket og jeg gleder meg så utrolig mye til å bli mamma.

Føler meg så alene oppi dette da de fleste ikke forstår hvor vanskelig dette er for meg og hvor lite jeg faktisk kan spise for å ikke legge på meg.. er det noen har som har erfaringer med dette?

Jeg har pcos, og startet på metformin for å gå ned i vekt for å kunne bli gravid. Men jeg har IKKE sluttet på metformin nå i svangerskapet. Ifølge pregmet-2 studien er det en fordel for gravide med pcos å ta metformin gjennom hele graviditeten. Så jeg lurer litt på hva de har begrunnet at du må slutte på metformin rett og slett?

 

[Gullungen20]

Jeg har pcos, og startet på metformin for å gå ned i vekt for å kunne bli gravid. Men jeg har IKKE sluttet på metformin nå i svangerskapet. Ifølge pregmet-2 studien er det en fordel for gravide med pcos å ta metformin gjennom hele graviditeten. Så jeg lurer litt på hva de har begrunnet at du må slutte på metformin rett og slett?

Den har jeg også lest! Tok det opp med legen min, hun forhørte seg med spesialist. Han sa jeg måtte slutte. Jeg var fremdeles usikker så gikk til gynekolog på volvat, hun sa også at jeg måtte slutte. Husker ikke helt begrunnelsene de hadde nå, men de sa i alle fall at det var mer negativt enn positivt å gå på metformin under svangerskapet.
Rart at vi har fått helt ulike beskjeder..

 

[SEN86]

Den har jeg også lest! Tok det opp med legen min, hun forhørte seg med spesialist. Han sa jeg måtte slutte. Jeg var fremdeles usikker så gikk til gynekolog på volvat, hun sa også at jeg måtte slutte. Husker ikke helt begrunnelsene de hadde nå, men de sa i alle fall at det var mer negativt enn positivt å gå på metformin under svangerskapet.
Rart at vi har fått helt ulike beskjeder..

Wow... så rart at det ikke er mer kunnskap hos fagfolk rundt dette... her er både lege og jordmor enige om at jeg skulle ta det i alle fall ut andre trimester. De begrunnet det med at det reduserer risikoen for senabort eller for tidlig fødsel hos oss med pcos. Pluss mindre risiko for veldig stor vektoppgang i svangerskapet, noe jeg ikke trengte med en bmi på 32. Jordmor stilte spm om jeg skulle fortsette i midten av svangerskapet, men vi valgte å fortsette litt til. Jeg skal nok trappe ned om noen uker, for å venne meg til en kropp uten metformin, for under amming får jeg ikke ta metformin.

Det største argumentet mot metformin i svangerskapet var at barnet kan bli overvektig når det kommer ut og starter med vanlig mat, men at dette ikke nødvendigvis hadde med metformin i magen å gjøre, men muligens pga kosthold og aktivitetsnivå. Men, man vet jo aldri.

Det har ikke blitt vanlig praksis å gi metformin til gravide kvinner med pcos ennå, men studier viser tydelige tendenser til at det vil kunne bli standard hos oss.

Når det kommer til vekten min så aner jeg ikke om metformin har gjort noe for meg, siden jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i hele første og andre trimester. Vekten her har derfor kun gått nedover..

 

[Elva]

Hvor mye man går opp når man er gravid er veldig individuelt. Som flere sier kan det være lurt å lufte tankene til jordmor og/eller lege

Har også pcos, og går ganske fort opp i vekt når jeg ikke er gravid, er 27+3 og har gått opp 7 kg, som kanskje ikke er så veldig mye siden det er tvillinger

Metformin hjalp litt på vekten her også, men som deg var dette noe jeg måtte slutte med i svangerskapet, gikk på det til uke 10.

 

[Gullungen20]

Hei

jeg skjønner veldig hvordan du har det. Jeg er 28+0 og bikket idag 20 kg. Jeg spiser sunt og trener pluss veldig aktiv på jobb. Jeg la bare på meg 12 kg med nummer 1 totalt og har hele dette svangerskapet følt meg som en flodhest...
Men jeg hadde en veldig fin samtale med jordmor og lege rundt dette, har du snakket med de? De fikk meg på en måte til å forstå at det er mye i graviditeten som vi gravide kanskje ikke forstår og uansett hva vi gjør så kan vi ikke endre på så mye for kroppen lever litt sitt eget liv en periode...og selv om ikke mange rundt meg forstår min frustrasjon så hjalp det for meg å faktisk få tømt hodet litt for negative tanker om seg selv og det som skjer i egen kropp..

Tusen takk for svar Jeg har ikke snakket med verken lege eller jordmor and dette. Jordmor var mest opptatt av å snakke om seg selv sist Konsultasjon, kanskje jeg kan ta det opp neste gang. Føler meg så teit også, for jeg skjønner jo hvorfor jeg legger på meg og jeg er såå glad jeg skal bli mamma, men likevel så takler jeg veldig dårlig å bli større.

 

[Gullungen20]

Jeg hadde selv en bmi på 38 da jeg ble gravid. Nå er jeg 30+1 og har gått opp ytterligere 25 kg. Gleder meg også til baby er ute og jeg kan bestemme mer selv igjen siden det er ukomfortabelt å snart nå en bmi på 50.
Ta en prat med lege eller jm og få luftet litt tanker. Jeg planlegger allerede ting jeg skal gjennomføre når baby er ute slik at jeg kan bli meg selv igjen...

Jeg hadde selv en bmi på 38 da jeg ble gravid. Nå er jeg 30+1 og har gått opp ytterligere 25 kg. Gleder meg også til baby er ute og jeg kan bestemme mer selv igjen siden det er ukomfortabelt å snart nå en bmi på 50.
Ta en prat med lege eller jm og få luftet litt tanker. Jeg planlegger allerede ting jeg skal gjennomføre når baby er ute slik at jeg kan bli meg selv igjen...

Godt vi er flere som synes det er vanskelig - det hjelper å høre merker jeg. Får ta en prat neste kontroll
Vi holder på å gjøre kjelleren om til treningsrom - sa jeg har også mange planer

 

[Gullungen20]

Wow... så rart at det ikke er mer kunnskap hos fagfolk rundt dette... her er både lege og jordmor enige om at jeg skulle ta det i alle fall ut andre trimester. De begrunnet det med at det reduserer risikoen for senabort eller for tidlig fødsel hos oss med pcos. Pluss mindre risiko for veldig stor vektoppgang i svangerskapet, noe jeg ikke trengte med en bmi på 32. Jordmor stilte spm om jeg skulle fortsette i midten av svangerskapet, men vi valgte å fortsette litt til. Jeg skal nok trappe ned om noen uker, for å venne meg til en kropp uten metformin, for under amming får jeg ikke ta metformin.

Det største argumentet mot metformin i svangerskapet var at barnet kan bli overvektig når det kommer ut og starter med vanlig mat, men at dette ikke nødvendigvis hadde med metformin i magen å gjøre, men muligens pga kosthold og aktivitetsnivå. Men, man vet jo aldri.

Det har ikke blitt vanlig praksis å gi metformin til gravide kvinner med pcos ennå, men studier viser tydelige tendenser til at det vil kunne bli standard hos oss.

Når det kommer til vekten min så aner jeg ikke om metformin har gjort noe for meg, siden jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i hele første og andre trimester. Vekten her har derfor kun gått nedover..

Det var jo derfor jeg betalte for en time for volvat for jeg ville ha mening fra en annen spesialist også. Men når alle sa jeg burde slutte så gjorde jeg jo selvfølgelig det. Det er så dumt at det er så lite kunnskap om akkurat dette så kjenner jeg blir veldig oppgitt. Kanskje jeg fikk beskjed om å slutte fordi jeg hadde normal bmi i starten av graviditeten?

 

[Gullungen20]

Hvor mye man går opp når man er gravid er veldig individuelt. Som flere sier kan det være lurt å lufte tankene til jordmor og/eller lege

Har også pcos, og går ganske fort opp i vekt når jeg ikke er gravid, er 27+3 og har gått opp 7 kg, som kanskje ikke er så veldig mye siden det er tvillinger

Metformin hjalp litt på vekten her også, men som deg var dette noe jeg måtte slutte med i svangerskapet, gikk på det til uke 10.

Rart at noen får beskjed om å forsette mens andre må slutte..
Jeg får lufte tankene ved neste kontroll. Jeg vet jo også veldig godt at det er super individuelt, men klarer liksom ikke tenke fornuftig rundt akkurat emne kropp. Er så mye negative følelser forbundet med det for meg. Har heldigvis en veldig snill og forståelsesfull samboer som stiller veldig opp for meg og hører på/ trøster når jeg trenger det

 

[SEN86]

Det var jo derfor jeg betalte for en time for volvat for jeg ville ha mening fra en annen spesialist også. Men når alle sa jeg burde slutte så gjorde jeg jo selvfølgelig det. Det er så dumt at det er så lite kunnskap om akkurat dette så kjenner jeg blir veldig oppgitt. Kanskje jeg fikk beskjed om å slutte fordi jeg hadde normal bmi i starten av graviditeten?

Ja, jeg skjønner deg så godt.. kanskje det er derfor du fikk beskjeden? Man må jo bare spekulere.. jeg kjenner flere som var med i pregmet 2 studien, som har hatt god erfaring fra den

men, vi kan ikke glemme at legene har utdanning innen dette, og jeg tror de vurderer fra person til person også Det vi gjør er jo bare synsing egentlig

 

[Powernap2020]

Tusen takk for svar Jeg har ikke snakket med verken lege eller jordmor and dette. Jordmor var mest opptatt av å snakke om seg selv sist Konsultasjon, kanskje jeg kan ta det opp neste gang. Føler meg så teit også, for jeg skjønner jo hvorfor jeg legger på meg og jeg er såå glad jeg skal bli mamma, men likevel så takler jeg veldig dårlig å bli større.

Jeg syns du skal ta det opp med enten lege eller jordmor, den tiden du bruker der er din tid og hun skal ikke snakke om seg selv da...og jeg syns faktisk det var lurt godt å få dritten/frustrasjonen ut av hodet...
Jeg skjønner veldig godt at du blir frustrert, jeg kan kjenne meg igjen... i og med at jeg har bikket 20 kg pluss nå kontra totalt 12 kg forrige gang, gjør at jeg er livredd for å bli den som legger på seg 40 kg i et svangerskap...man vet at det er vanskelig å få bort noe etter svangerskapet og jeg er livredd for at jeg ikke skal klare det..så innimellom klarer jeg å tenke at denne frykten bare sitter i mitt hodet... i andre øyeblikk er det totalt svart og null lyspunkt...bare redsel for å bli for stor igjen..,

 

[Gullungen20]

Ja, jeg skjønner deg så godt.. kanskje det er derfor du fikk beskjeden? Man må jo bare spekulere.. jeg kjenner flere som var med i pregmet 2 studien, som har hatt god erfaring fra den

men, vi kan ikke glemme at legene har utdanning innen dette, og jeg tror de vurderer fra person til person også Det vi gjør er jo bare synsing egentlig

Jeg har heldigvis tiltro til legene, i alle fall når jeg her fått samme beskjed av 2 spesialister, men ettersom jeg jobber i helsevesenet selv så vet jeg også at leger er veldig uenige om behandlingsmetode til tider og at det kan skje fuck ups. Får heller spørre igjen ved en evt ny graviditet, da vi satser på at huleboeren i magen skal få et søsken etterhvert Det er vel mer i godet mitt det sitter i forhold til at jeg takler vektøkningen så dårlig, men får satse på at det går av igjen!

 

[Gullungen20]

Jeg syns du skal ta det opp med enten lege eller jordmor, den tiden du bruker der er din tid og hun skal ikke snakke om seg selv da...og jeg syns faktisk det var lurt godt å få dritten/frustrasjonen ut av hodet...
Jeg skjønner veldig godt at du blir frustrert, jeg kan kjenne meg igjen... i og med at jeg har bikket 20 kg pluss nå kontra totalt 12 kg forrige gang, gjør at jeg er livredd for å bli den som legger på seg 40 kg i et svangerskap...man vet at det er vanskelig å få bort noe etter svangerskapet og jeg er livredd for at jeg ikke skal klare det..så innimellom klarer jeg å tenke at denne frykten bare sitter i mitt hodet... i andre øyeblikk er det totalt svart og null lyspunkt...bare redsel for å bli for stor igjen..,

Høres ut som vi har det veldig likt. Jeg har også dager/ øyeblikk der jeg tenker «fornuftig» og at dette er midlertidlig og det viktigste er at huleboeren i magen har det fint og at jeg heller får trille masse tur og heller jobbe litt for å ta av kg når hun har kommet ut og at dette er i hodet og et resultat av dårlig selvbilde og at jeg generelt ikke er så glad i kroppen min. Andre ganger er der krise og alt er gale pga det og jeg har lyst til å bare holde meg hjemme til det er over og jeg føler meg som meg selv igjen. Merker jeg ikke synes det er kjekt når folk sier «så stor mage du har fått», selvom jeg egentlig vet at de ikke sier det for å være stygg, de bare vet ikke hvordan jeg har det mentalt sett i forhold til det. Jeg får heller være ekstra flink med kostholdet siste tiden fremover for å begrense vektoppgangen, og heller går litt tur når bekkenet spiller på lag.

 

[Powernap2020]

Høres ut som vi har det veldig likt. Jeg har også dager/ øyeblikk der jeg tenker «fornuftig» og at dette er midlertidlig og det viktigste er at huleboeren i magen har det fint og at jeg heller får trille masse tur og heller jobbe litt for å ta av kg når hun har kommet ut og at dette er i hodet og et resultat av dårlig selvbilde og at jeg generelt ikke er så glad i kroppen min. Andre ganger er der krise og alt er gale pga det og jeg har lyst til å bare holde meg hjemme til det er over og jeg føler meg som meg selv igjen. Merker jeg ikke synes det er kjekt når folk sier «så stor mage du har fått», selvom jeg egentlig vet at de ikke sier det for å være stygg, de bare vet ikke hvordan jeg har det mentalt sett i forhold til det. Jeg får heller være ekstra flink med kostholdet siste tiden fremover for å begrense vektoppgangen, og heller går litt tur når bekkenet spiller på lag.

Det viktigste er jo absolutt at huleboerne våre har det bra Men jeg skjønner absolutt frustrasjonen..jeg synes også at noen spør for mye ifht hvor mye har du lagt på deg nå og hvor langt har du igjen, og når man da får kommentarer på hvor stor magen har blitt så blir man jo litt paff.. men siste tiden har jeg prøvd å jobbe med meg selv å tenke slik at jaja de kommenterte magen hvertfall.. ikke at jeg hadde fått større lår og rumpe, eller blitt bredere over ryggen, noe som jeg merker det på Veldig godt selv...og jeg vet også at de ikke sier det for å bære stygge, men på en dag hvor man kanskje ikke føler seg helt tipp topp selv så setter det jo igang litt ekstra tankevirksomhet og den blir nok ikke alltid mot det positive...Men jeg syns du fokuserer Riktig og tenker bra... det er bare ikke alt vi kan kontrollere i denne tiden som ligger foran vårs, men jeg satser på bedre tider og Fine trilleturer utover høsten før vinteren kommer og har stor tro på at vi skal klare å hente kroppene våre tilbake etterhvert