Jeg fikk diagnosen PCOS før jeg ble gravid. Slet lenge med å bli gravid. Hadde ikke eggløsning av meg selv, og måtte derfor hormonstimuleres. Brukte først pergotime, ble gravid på mnd 2, men mistet. Gikk over til Letrozol, ble gravid på mnd 3 og har i dag en fantastisk liten gutt
Så det jeg tenker på nå er... kan kroppen ha endret seg ift graviditeten og kanskje klare å lage eggløsning selv? Fortsetter det akkurat som før ?
Må jeg igjennom ny runde med blodprøver og ul for å kartlegge om eggløsning er der eller ei?
Jeg vil ikke ha flere barn akkurat nå, men orker ikke starte på hormonspiral igjen, når jeg vet at veien er så lang for meg for å få eggløsning etc på plass igjen etterpå.
Kjenner jeg blir dårlig bare av å tenke på å måtte gå igjennom en slik runde igjen. Evih med tankekjør, hormoner, tabeletter og skuffelser. Men nå vet jeg selvsagt at alt ee verdt det, og helt unødig å kave med allerede nå. Men nå er no tankene der med meg, og jeg er fryktelig redd for at veien blir lang å gå igjen. Prosessen krever så veldig mye av både meg, mann og barn.
Så det jeg tenker på nå er... kan kroppen ha endret seg ift graviditeten og kanskje klare å lage eggløsning selv? Fortsetter det akkurat som før ?
Må jeg igjennom ny runde med blodprøver og ul for å kartlegge om eggløsning er der eller ei?
Jeg vil ikke ha flere barn akkurat nå, men orker ikke starte på hormonspiral igjen, når jeg vet at veien er så lang for meg for å få eggløsning etc på plass igjen etterpå.
Kjenner jeg blir dårlig bare av å tenke på å måtte gå igjennom en slik runde igjen. Evih med tankekjør, hormoner, tabeletter og skuffelser. Men nå vet jeg selvsagt at alt ee verdt det, og helt unødig å kave med allerede nå. Men nå er no tankene der med meg, og jeg er fryktelig redd for at veien blir lang å gå igjen. Prosessen krever så veldig mye av både meg, mann og barn.