PCOS - hvordan blir det nå etter fødsel?

Namia

Glad i forumet
Aprillykke 2017
Påskekyllingene 2020
Jeg fikk diagnosen PCOS før jeg ble gravid. Slet lenge med å bli gravid. Hadde ikke eggløsning av meg selv, og måtte derfor hormonstimuleres. Brukte først pergotime, ble gravid på mnd 2, men mistet. Gikk over til Letrozol, ble gravid på mnd 3 og har i dag en fantastisk liten gutt :)

Så det jeg tenker på nå er... kan kroppen ha endret seg ift graviditeten og kanskje klare å lage eggløsning selv? Fortsetter det akkurat som før ?

Må jeg igjennom ny runde med blodprøver og ul for å kartlegge om eggløsning er der eller ei?

Jeg vil ikke ha flere barn akkurat nå, men orker ikke starte på hormonspiral igjen, når jeg vet at veien er så lang for meg for å få eggløsning etc på plass igjen etterpå.
Kjenner jeg blir dårlig bare av å tenke på å måtte gå igjennom en slik runde igjen. Evih med tankekjør, hormoner, tabeletter og skuffelser. Men nå vet jeg selvsagt at alt ee verdt det, og helt unødig å kave med allerede nå. Men nå er no tankene der med meg, og jeg er fryktelig redd for at veien blir lang å gå igjen. Prosessen krever så veldig mye av både meg, mann og barn.
 
Er i samme båt og sitter med de samme spørsmålene.. hvilken prevensjon er best med tanke på pcos?
 
Min erfaring er at noen havner i samme gamle (ingen eggløsning, behov for hjelp), mens andre igjen får en mer normal syklus/kropp rent hormonmessig. Så jeg ville rett og slett brukt kondom de kommende månedene og sett hva som er riktig for deg/dere. Kan du ikke se det an over sommeren? Godt mulig du naturlig ikke får menstruasjon med ammingen også, men da får du jo en pekepinn.

Også tenker jeg slik: Om det ikke er krise at baby nummer 2 blir en overraskelse om rundt 1 års tid så dropp prevensjonen. Skjer det så skjer det, og skjer det ikke vet du veien videre :)
 
Sniker fra oktober...

Jeg ammet lenge, og fikk ikke menstruasjonen tilbake før ungen var halvannet år. Men da den kom, så var det med helt regelmessige sykluser, noe jeg ikke har hatt på 14 år :eek:

Jeg syntes også dette med prøving var vondt og vanskelig (tok 4 år, mistet to ganger), og hadde en vanskelig graviditet, fødsel og barseltid (prematur og dysmatur gutt med en del følgeplager det første året), så jeg greide rett og slett ikke å bestemme meg for om jeg ville ha flere barn eller ikke. Mannen var helt tydelig på at han ville ha en til. Så da ble det til at jeg ikke begynte på prevensjon, så ikke helt vitsen når det tok så lang tid og jeg trengte masse hjelp for å bli gravid sist. Prøvde heller å følge litt med på syklusene mine og sørge for at ingen sædceller fikk møte eggceller :D

Etter et halvt år med regelmessig menstruasjon bestemte visst eggstokkene mine seg for å gjøre et lite triks, så da kom tydeligvis eggløsningen da jeg egentlig skulle hatt mensen (mannen min sin feil, han bare: Jamen sex er jo kjempefint for å sette i gang mens!), og jeg ble gravid! Anså det som så usannsynlig at jeg faktisk ikke fant det ut før jeg var i uke 7. Var bare skuffa over kroppen min som var tilbake til laaange sykluser igjen, så tok ingen ny test før jeg følte jeg måtte fordi jeg skulle til MR-undersøkelse.

Dette var en så utrolig mye finere måte å bli gravid på, folk med normal syklus vet ikke hvor godt de har det :p
Håper kroppen din er som min og finner ut av hvordan ting fungerer etter en graviditet. Masse lykke til! :Heartred
 
Er i samme båt og sitter med de samme spørsmålene.. hvilken prevensjon er best med tanke på pcos?
Sniker fra august 16,

Jeg bruker cerazette minipiller, fikk valget mellom dette eller spiral av gynekologen. Han mente det var de beste valgene mtp pcos.
 
Jeg fikk diagnosen PCOS før jeg ble gravid. Slet lenge med å bli gravid. Hadde ikke eggløsning av meg selv, og måtte derfor hormonstimuleres. Brukte først pergotime, ble gravid på mnd 2, men mistet. Gikk over til Letrozol, ble gravid på mnd 3 og har i dag en fantastisk liten gutt :)

Så det jeg tenker på nå er... kan kroppen ha endret seg ift graviditeten og kanskje klare å lage eggløsning selv? Fortsetter det akkurat som før ?

Må jeg igjennom ny runde med blodprøver og ul for å kartlegge om eggløsning er der eller ei?

Jeg vil ikke ha flere barn akkurat nå, men orker ikke starte på hormonspiral igjen, når jeg vet at veien er så lang for meg for å få eggløsning etc på plass igjen etterpå.
Kjenner jeg blir dårlig bare av å tenke på å måtte gå igjennom en slik runde igjen. Evih med tankekjør, hormoner, tabeletter og skuffelser. Men nå vet jeg selvsagt at alt ee verdt det, og helt unødig å kave med allerede nå. Men nå er no tankene der med meg, og jeg er fryktelig redd for at veien blir lang å gå igjen. Prosessen krever så veldig mye av både meg, mann og barn.
Sniker fra mai.
Jeg har pcos, fikk diagnosen etter min første. Slet med å bli gravid med første, men trodde ikke det var noen årsak bak. Etter fødselen fikk jeg ikke mensen tilbake før 7mnd. Og hadde da ekstremt uregelmessig. Måtte til slutt til gyn og få tabletter for å nullstille kroppen. Dvs få blødninger og så fremkalle eggløsning.
Fikk Pergotime, ble gravid, mistet i blæremola. Så kom 6mnd karantene pga blæremola. Ble så gravid igjen, men mistet i uke 12.
Lang historie kort, førstemann er født 2008, fikk min etterlengtede skatt nå 3april 2017, født prematurt i uke 33+1. Mellom første og andre har jeg mistet mange ganger, og hatt ex.u. Måtte fjerne ene egglederen, men virker som det var den som var dårlig for ble raskt gravid etter det.
Så min opplevelse var først krøll i systemet etter første fødsel. Men nr 2, ble til uten hjelp.
 
Sniker i fra mai 2018..
Kva symptomer på PCOS hadde dokke etter fødselen og kva tid kom dei tilbake igjen.

Syklusen min har hengte seg opp sida september 2016, men eg fekk diagnosa på PCOS 26september 2017 og 6dager etterpå fant eg ut at eg var gravid. Hadde termin i juni 2018, men vart igangsett og fødte i mai. akkurat ein måned før tida. Men no sitter eg i dag med ein guttunge på 3måneder. Eg fullammer og går på cerazette, men har hatt i dei siste 2 vekene har eg hatt smerter som ligna på mensensmerter men forsatt ikkje mensen. No føler eg at kroppen og sinnet har gått inni eitt mørkt sted, fordi at eg har fått smerter i underlivet igjen. :(hadde veldig tungt i kroppen på siste tida av svangerskapet og det tok litt tid for at kroppen begynte å fungere skikkelig igjen.
 
Back
Topp