Dere som har hatt pause i prøvingen pga kø for utredning, kø for behandling osv. Hvordan takler dere det? Hva har dere gjort for å få mnd til å gå? Syns du det har vært greit/vanskelig? Vil gjerne høre deres erfaringer. Må selv vente til januar før det skjer noe videre med oss[emoji22]
Vi fortsatte prøvinga som før, vi tok ingen pause. Men tida gikk overraskende fort likevel 
Men nå bruker jeg tida på å pusse opp litt hjemme, brodere julegaver og holde meg i aktivitet
Plutselig så er dere der.
Men nå bruker jeg tida på å pusse opp litt hjemme, brodere julegaver og holde meg i aktivitet
Plutselig så er dere der.
Jeg måtte vente i 6 mnd. Syns egentlig set var deilig å ha en «pause» . Jeg gikk på Letrozol i vente perioden og var på ul på klinikken.
Vi fikk 0% sjanse å klare å bli gravid på egenhånd, så var jo ikke vits i å prøve mer på egenhånd..hadde prøvd i 5 år før vi kom til utredning, så ventetiden var veldig tøff. Klarte ikke tenke på annet. Sorgen ble større og større og jeg fikk skyhøye forventninger som falt i grus da ferskforsøket var negativt.
Ventet 7 mnder fra utredning til oppstart. Tok utredning privat for å slippe å vente 6 mnd på utredning i det offentlige. Fikk hoppe frem i køen to ganger, både til forsamtale og oppstart, så ventetiden ville egentlig vært adskillig lengre.
Jeg klarte det jo ikke, å tenke på andre ting.. men å holde seg opptatt med hobbyer/andre prosjekt i ventetiden, det kan gjøre at tiden går fortere.
Håper tiden går fort for dere
Athena85
Blir kjent med forumet
Jeg prøver bare å fokusere på å nyte livet. Tenke på at man kan spise og drikke det man vil uten å begymre seg over at det kanskje kan ha en påvirkning (har en tendens til å tenke mye på det rett før og under forsøk). Ellers har jeg meldt meg opp i noen studiefag ( vedsiden av jobb), meldt oss på swingkurs, og gått regelmessig på yoga for å prøve å fylle tiden med ting.