Pause fra prøverørsprosessen

[Froggc86]

Hei jenter! [emoji254]
Håper dere har hatt/har en fin sommer!

Har noen av dere "gamle travere" hatt en frivillig pause fra ivf prosessen?
Kan man ta det og eventuelt fortsatt beholde plassen i det offentlige?

Og de av dere som har hatt det og vil svare: hvorfor valgte du å ta pause?

Jeg er så sliten og lei, mulig det er bivirkningene av Synarela'n som gjør meg sytete[emoji85] Og jeg er sååå redd! Går med sommerfugler og sånn kvalm følelse i magen hele tiden... sliten, sånn psykisk!
Føler meg ikke sterk nok til dette, jeg!

 

[LillaSky]

Ivf tar på for både kropp og hode og du skal ta vare på deg selv underveis! Vi har utsatt noen måneder et par ganger, det ble for mye på en gang, tunge perioder i familien etc. Sykehuset bare skjøv på forsøket noen måneder, de var bare støttende og hjelpsomme. De sa det var lurt av oss å vente om vi ikke følte oss helt klare. Vi trenger jo ikke at kroppen steiker helt når vi skal prøve lage baby ;-)
Samtidig - jeg har vært oppgitt og lei før og under noen av forsøkene, men har kommet gjennom det. Så du klarer det, men det er bare du som kan kjenne hva som er best for deg. Lytt til kroppen din!

 

[Fru B]

Hei jenter! [emoji254]
Håper dere har hatt/har en fin sommer!

Har noen av dere "gamle travere" hatt en frivillig pause fra ivf prosessen?
Kan man ta det og eventuelt fortsatt beholde plassen i det offentlige?

Og de av dere som har hatt det og vil svare: hvorfor valgte du å ta pause?

Jeg er så sliten og lei, mulig det er bivirkningene av Synarela'n som gjør meg sytete[emoji85] Og jeg er sååå redd! Går med sommerfugler og sånn kvalm følelse i magen hele tiden... sliten, sånn psykisk!
Føler meg ikke sterk nok til dette, jeg!

Vil bare sende deg en god klem[emoji8] Jeg er ingen gammel traver, men er på akkurat samme "sted" som deg nå - sliten og lei på Synarela og vurderer en pause hvis dette forsøket også går skeis.

For min del dreier det seg om at jeg blir deprimert og nedstemt av medisinene og hele prosessen. Jeg blir veldig sliten og det går utover jobben, samtidig som også mannen min får seg noen skyllebøtter han ikke fortjener og det er ikke noe hyggelig. Jeg tenker derfor at det kan være greit med en pause for å komme i balanse mentalt igjen.

Jeg har hørt om flere som har tatt pause, så det er klart at det går [emoji2] Det gamet her er kjempetøft og du er sterk som står i det allerede[emoji8] Jeg tenker at det ikke er noen svakhet å ta en pause - tvert imot viser det at du vet når nok er nok og du trenger å hvile og skifte fokus. Det krever styrke å si nei når det på mange måter er forventet at du skal gå videre.

Men nå må vi ikke ta sorgene på forskudd heller! Vi er midt i et forsøk og det er jo ikke utenkelig at dette er det siste vi trenger for å komme i mål[emoji2] Ønsker deg masse lykke til og håper at du klarer å nyte sommeren litt innimellom [emoji8]

 

[VictoriaH]

Delvis frivillig hatt pause fra SA'n i mars til nytt forsøk nå i august. Dette var grunnet studier og annet privat. Bare flyttet oppstart noen måneder

Men helt normalt å tenke helvete heller nærmest på synarela. Den sprayen var ondskap på boks for min del

 

[Bjørka]

Hei jenter! [emoji254]
Håper dere har hatt/har en fin sommer!

Har noen av dere "gamle travere" hatt en frivillig pause fra ivf prosessen?
Kan man ta det og eventuelt fortsatt beholde plassen i det offentlige?

Og de av dere som har hatt det og vil svare: hvorfor valgte du å ta pause?

Jeg er så sliten og lei, mulig det er bivirkningene av Synarela'n som gjør meg sytete[emoji85] Og jeg er sååå redd! Går med sommerfugler og sånn kvalm følelse i magen hele tiden... sliten, sånn psykisk!
Føler meg ikke sterk nok til dette, jeg!

Hei, skjønner deg godt at du føler du må ha en pause fra alt. Og det anbefaler jeg deg å ta med god samvittighet.

Jeg ville bare ringt og spurt om det er mulig å sette i gang forsøk om x antall mnd f. Eks 4mnd, ikke nødvendigvis sagt at du må ha en pause.

Jeg har vært i din situasjon flere ggr. Og på et tidspunkt følte jeg at jeg mistet meg selv i hele ivf-greia. Kroppen min skulle hele tiden komme seg fra et forsøk, takle all verdens bivirkninger forventninger og negative resultater.i tillegg skulle jeg være kjæreste, en god en, og gjøre en bra jobb.

Mellom forsøk 6 og 7 måtte jeg ha fri. Jeg følte meg helt tynnslitt. Tok en pause på en halvt år. Kunne sikkert ventet litt til uten problem. Det var utrolig godt å bare nyte livet, ikke tenke på forsøk, bare være kjærester uten ivfmas over seg, nyte god mat og alkohol uten dårlig samvittighet. Begynte å trene med PT, for å gjøre meg sterkere. Tok akupunktur for raskere komme meg tilbake etter siste forsøket + for å ta vekk det psykiske stresset som plager meg/lå i kroppen. Fikk mens tilbake til normalen.

I ettertid har jeg ikke angret i det hele tatt. Startet med forsøk 6mnd begge negative. Så fikk vi hjelp i utlandet etterpå.

Jeg vil anbefale deg å høre med klinikken du er på om du kan få procren og østrogenplaster i stedet for synarella. (Procren er ei sprøyte med samme effekt som synarella) i allefall greit å spørre om hvorfor du ikke kan få hvis de sier nei. Jeg hadde mye mer bivirkninger med synarella enn med procren. Tror jeg kunne få vondt i hodet ett par dager med procren i stedet for i tillegg ha det hele tiden og bli helt surrete i hodet.

Lykke til da. Du er kjempeflink som står på

 

[Hope90]

Jeg har hatt en pause fra oktober I fjor, litt med vilje og litt ikke med vilje.

Jeg måtte operer ut en svulst og operer vekk den ene egglederen som følger I fjor høst. Etter lang tid som prøver med mange mislykkede forsøk både ivf og naturlig så kjente jeg at det rett å slett ble for mye og jeg trengte å få alt på avstand.

Jeg sa ifra til Porsgrunn at jeg trengte en pause for å komme meg på beina og da fikk jeg pent beksjed om bare å ta kontakt igjen når jeg var klar for å starte opp igjen [emoji173][emoji1]

Det sliter på å være prøver og det kan være greit å ta litt pause når man kjenner seg psykisk utmattet av det hele

 

[Mjau]

Den sprayen er så grusom! Den var skikkelig kjip mot meg det siste (vårt tredje) forsøk, men nå sitter jeg her med vårt 2 måneder gamle vidunder takket være den liksom, så tenk på det gode som fortsatt kan komme ut av det forsøket du er i nå og prøv å holde motet oppe [emoji169] Det er ikke lett, men vi har alle tenkt i perioder at vi ikke er sterke nok og ikke klarer mer [emoji173]️

Når det er sagt, det er helt lov og kanskje veldig godt med en pause, men midt i spraytåka føles alt fort ekstra mørkt. Så tenker kanskje at det er sprayen som snakker litt og nå. mitt tilfelle begynte jeg å dra på åra, så selv om jeg gjerne ville ta en time out, følte jeg ikke at jeg kunne det.

 

[Froggc86]

Ivf tar på for både kropp og hode og du skal ta vare på deg selv underveis! Vi har utsatt noen måneder et par ganger, det ble for mye på en gang, tunge perioder i familien etc. Sykehuset bare skjøv på forsøket noen måneder, de var bare støttende og hjelpsomme. De sa det var lurt av oss å vente om vi ikke følte oss helt klare. Vi trenger jo ikke at kroppen steiker helt når vi skal prøve lage baby ;-)
Samtidig - jeg har vært oppgitt og lei før og under noen av forsøkene, men har kommet gjennom det. Så du klarer det, men det er bare du som kan kjenne hva som er best for deg. Lytt til kroppen din! [emoji173]️

Ja denne prosessen er jammen meg tøff!
Men er som du sier: man er sliten og lei men kommer seg igjennom det! Vi gjør alt for å få det barnet vi ønsker oss, gjør vi ikke?
Er så glad jeg har dere her inne [emoji173]️ føler meg så ensom og spesielt nå som jeg er på spray [emoji85] huff... den sprayen.....

 

[Froggc86]

Vil bare sende deg en god klem[emoji8] Jeg er ingen gammel traver, men er på akkurat samme "sted" som deg nå - sliten og lei på Synarela og vurderer en pause hvis dette forsøket også går skeis.

For min del dreier det seg om at jeg blir deprimert og nedstemt av medisinene og hele prosessen. Jeg blir veldig sliten og det går utover jobben, samtidig som også mannen min får seg noen skyllebøtter han ikke fortjener og det er ikke noe hyggelig. Jeg tenker derfor at det kan være greit med en pause for å komme i balanse mentalt igjen.

Jeg har hørt om flere som har tatt pause, så det er klart at det går [emoji2] Det gamet her er kjempetøft og du er sterk som står i det allerede[emoji8] Jeg tenker at det ikke er noen svakhet å ta en pause - tvert imot viser det at du vet når nok er nok og du trenger å hvile og skifte fokus. Det krever styrke å si nei når det på mange måter er forventet at du skal gå videre.

Men nå må vi ikke ta sorgene på forskudd heller! Vi er midt i et forsøk og det er jo ikke utenkelig at dette er det siste vi trenger for å komme i mål[emoji2] Ønsker deg masse lykke til og håper at du klarer å nyte sommeren litt innimellom [emoji8]

Er som å lese om meg selv dette... [emoji28]
Forbaskede spray altså....
Jeg er alene på jobb denne uken så jeg fungerer på 80% motor.. veldig greit at det er stille og rolig! Er du sykemeldt?

Mulig hele denne pausesytingen går over, jeg føler meg bare mentalt ustabil og håper jeg får tilbake gnisten når jeg starter på sprøytene...
Hjelper uansett alltid å tømme seg litt her inne og få alle de fine svarene tilbake [emoji173]️[emoji1317]

Stor klem til deg [emoji8] takk for fine ord! Og lykke til videre! Blir spennende å følge med deg! Vi ligger jo helt likt [emoji4]

 

[Froggc86]

Delvis frivillig hatt pause fra SA'n i mars til nytt forsøk nå i august. Dette var grunnet studier og annet privat. Bare flyttet oppstart noen måneder

Men helt normalt å tenke helvete heller nærmest på synarela. Den sprayen var ondskap på boks for min del

Ja ondskap på boks, der sa du det! [emoji48]

 

[Froggc86]

Hei, skjønner deg godt at du føler du må ha en pause fra alt. Og det anbefaler jeg deg å ta med god samvittighet.

Jeg ville bare ringt og spurt om det er mulig å sette i gang forsøk om x antall mnd f. Eks 4mnd, ikke nødvendigvis sagt at du må ha en pause.

Jeg har vært i din situasjon flere ggr. Og på et tidspunkt følte jeg at jeg mistet meg selv i hele ivf-greia. Kroppen min skulle hele tiden komme seg fra et forsøk, takle all verdens bivirkninger forventninger og negative resultater.i tillegg skulle jeg være kjæreste, en god en, og gjøre en bra jobb.

Mellom forsøk 6 og 7 måtte jeg ha fri. Jeg følte meg helt tynnslitt. Tok en pause på en halvt år. Kunne sikkert ventet litt til uten problem. Det var utrolig godt å bare nyte livet, ikke tenke på forsøk, bare være kjærester uten ivfmas over seg, nyte god mat og alkohol uten dårlig samvittighet. Begynte å trene med PT, for å gjøre meg sterkere. Tok akupunktur for raskere komme meg tilbake etter siste forsøket + for å ta vekk det psykiske stresset som plager meg/lå i kroppen. Fikk mens tilbake til normalen.

I ettertid har jeg ikke angret i det hele tatt. Startet med forsøk 6mnd begge negative. Så fikk vi hjelp i utlandet etterpå.

Jeg vil anbefale deg å høre med klinikken du er på om du kan få procren og østrogenplaster i stedet for synarella. (Procren er ei sprøyte med samme effekt som synarella) i allefall greit å spørre om hvorfor du ikke kan få hvis de sier nei. Jeg hadde mye mer bivirkninger med synarella enn med procren. Tror jeg kunne få vondt i hodet ett par dager med procren i stedet for i tillegg ha det hele tiden og bli helt surrete i hodet.

Lykke til da. Du er kjempeflink som står på

Tusen takk for tips og gode råd [emoji173]️
Ja vi er bare mennesker så vi må tross alt ta vare på oss selv oppi dette her... om jeg får nok et avbrutt forsøk så kommer jeg nok til å spørre om en "pause" .. jeg tror jeg trenger noen mnd på å komme meg igjen!
Fikk dere til i utlandet forresten?
Klem

 

[Froggc86]

Jeg har hatt en pause fra oktober I fjor, litt med vilje og litt ikke med vilje.

Jeg måtte operer ut en svulst og operer vekk den ene egglederen som følger I fjor høst. Etter lang tid som prøver med mange mislykkede forsøk både ivf og naturlig så kjente jeg at det rett å slett ble for mye og jeg trengte å få alt på avstand.

Jeg sa ifra til Porsgrunn at jeg trengte en pause for å komme meg på beina og da fikk jeg pent beksjed om bare å ta kontakt igjen når jeg var klar for å starte opp igjen [emoji173][emoji1]

Det sliter på å være prøver og det kan være greit å ta litt pause når man kjenner seg psykisk utmattet av det hele

Nei huff, så kjedelig det du gjennomgikk med svulst og fjerne ene egglederen.... også midt i prosessen?
Forstår godt at du ønsket en lang og velfortjent pause da [emoji173]️
Nå får vi krysse fingrene for at det blir babyer på hele gjengen her for som fy.... [emoji5]

 

[Bjørka]

Tusen takk for tips og gode råd [emoji173]️
Ja vi er bare mennesker så vi må tross alt ta vare på oss selv oppi dette her... om jeg får nok et avbrutt forsøk så kommer jeg nok til å spørre om en "pause" .. jeg tror jeg trenger noen mnd på å komme meg igjen!
Fikk dere til i utlandet forresten?
Klem

Ja, vi fikk det til. Var i Spania. Men måtte ha eggdonasjon for å få det til her hos meg. Hadde så dårlig kvalitet på mine egg at det var svært lite sannsynlig å få til noe eget. I realiteten var alternativene eggdonasjon eller adopsjon. Man ble ikke klar over det før etter opp mot 6 forsøk. Men det ble 8fersktimuleringer og et ed-forsøk til slutt. Og på ed-forsøket satt det på første forsøk.

Han ligger inntil meg nå, gutten vår. Veldig lik faren sin

 

[Fru B]

Er som å lese om meg selv dette... [emoji28]
Forbaskede spray altså....
Jeg er alene på jobb denne uken så jeg fungerer på 80% motor.. veldig greit at det er stille og rolig! Er du sykemeldt?

Mulig hele denne pausesytingen går over, jeg føler meg bare mentalt ustabil og håper jeg får tilbake gnisten når jeg starter på sprøytene...
Hjelper uansett alltid å tømme seg litt her inne og få alle de fine svarene tilbake [emoji173]️[emoji1317]

Stor klem til deg [emoji8] takk for fine ord! Og lykke til videre! Blir spennende å følge med deg! Vi ligger jo helt likt [emoji4]

Ja, forbaskede spray. Så en annen her kalte den "ondskap på boks" og det var jammen et godt uttrykk. Her i gården har den fått navnet "dragemedisinen"[emoji2]

Jeg er ikke sykemeldt, men tok ferie fra første dagen på spray. Har fire uker ferie i år, og angrer IKKE på den beslutningen. Når jeg er tilbake på jobb er det en uke til uttak (sånn cirka) og så har jeg alliert meg med fastlegen, som vil gi meg 50 % sykemelding fra innsett til jeg er ferdig med å deppe over et evt negativt forsøk. Forrige runde satt jeg bare og gråt på jobben store deler av tiden og fikk samvittighetskvaler for å ta ut egenmelding, så det er helt nødvendig med sykemelding for min del.

Etter forrige forsøk var det helt uaktuelt for meg å ta en pause og det kan godt være at jeg vil gå rett på et nytt forsøk hvis ikke dette heller lykkes. Men jeg synes det hjelper litt å minne meg på at jeg har LOV til å ta en pause. Da blir det på en måte litt mer mitt eget valg å ta en runde til med hormoner [emoji2]

Fortsatt masse lykke til[emoji2] Jeg gleder meg til å følge deg videre[emoji2]

 

[Froggc86]

Ja, vi fikk det til. Var i Spania. Men måtte ha eggdonasjon for å få det til her hos meg. Hadde så dårlig kvalitet på mine egg at det var svært lite sannsynlig å få til noe eget. I realiteten var alternativene eggdonasjon eller adopsjon. Man ble ikke klar over det før etter opp mot 6 forsøk. Men det ble 8fersktimuleringer og et ed-forsøk til slutt. Og på ed-forsøket satt det på første forsøk.

Han ligger inntil meg nå, gutten vår. Veldig lik faren sin

Å så fantastisk! Gratulerer så masse! [emoji7]
Jeg har selv vært på tanken med ED ...
kan jeg spørre hvordan AMH og FSH verdiene dine er ? Hvor lenge holdt dere ut med ivf (år) før dere gikk over til ED?

 

[Froggc86]

Ja, forbaskede spray. Så en annen her kalte den "ondskap på boks" og det var jammen et godt uttrykk. Her i gården har den fått navnet "dragemedisinen"[emoji2]

Jeg er ikke sykemeldt, men tok ferie fra første dagen på spray. Har fire uker ferie i år, og angrer IKKE på den beslutningen. Når jeg er tilbake på jobb er det en uke til uttak (sånn cirka) og så har jeg alliert meg med fastlegen, som vil gi meg 50 % sykemelding fra innsett til jeg er ferdig med å deppe over et evt negativt forsøk. Forrige runde satt jeg bare og gråt på jobben store deler av tiden og fikk samvittighetskvaler for å ta ut egenmelding, så det er helt nødvendig med sykemelding for min del.

Etter forrige forsøk var det helt uaktuelt for meg å ta en pause og det kan godt være at jeg vil gå rett på et nytt forsøk hvis ikke dette heller lykkes. Men jeg synes det hjelper litt å minne meg på at jeg har LOV til å ta en pause. Da blir det på en måte litt mer mitt eget valg å ta en runde til med hormoner [emoji2]

Fortsatt masse lykke til[emoji2] Jeg gleder meg til å følge deg videre[emoji2]

Så bra du har alliert deg med legen din! Er så godt å ha en forståelsesfull lege [emoji173]️ har selv ei veldig herlig dame av en lege. Ung og småbarnsmor så jeg føler hun har veldig forståelse for meg og vår prosess.
Jeg kommer nok også til å sykemelde meg 50 til negativ test... og også litt etter... fikk en skikkelig knekk forrige gang når det ble avbrutt pga ingen overlevde egg...

Sant som du sier det er lov å ta en pause, og det skal ikke være ett nederlag å gjøre det! Tvertimot ... vi er flinke og sterke vi[emoji173]️
Tenk hvor heldig det lille barnet blir ... mødre som gjorde ALT for at det skulle bli unnfanget [emoji173]️[emoji4]

 

[Bjørka]

Ja, vi fikk det til. Var i Spania. Men måtte ha eggdonasjon for å få det til her hos meg. Hadde så dårlig kvalitet på mine egg at det var svært lite sannsynlig å få til noe eget. I realiteten var alternativene eggdonasjon eller adopsjon. Man ble ikke klar over det før etter opp mot 6 forsøk. Men det ble 8fersktimuleringer og et ed-forsøk til slutt. Og på ed-forsøket satt det på første forsøk.

Han ligger inntil meg nå, gutten vår. Veldig lik faren sin

Du vet det verste med synarella er at den setter deg i en kunstig overgangsalder. Hvordan du op

Å så fantastisk! Gratulerer så masse! [emoji7]
Jeg har selv vært på tanken med ED ...
kan jeg spørre hvordan AMH og FSH verdiene dine er ? Hvor lenge holdt dere ut med ivf (år) før dere gikk over til ED?

Hei,

Ja, det kan du spørre om. Ved oppstart ivf 2013 var Amh 16.4. I 2016 var den 14. Har ikke fsh verdier tilgjengelig. Men uansett ingen av legene mine kunne sånn tydelige peke på verdiene mine og si at det var lite sannsynlig at jeg kunne bli gravid da.

Vi begynte desember 2013 med 4 forsøk, fersk stimuleringer og startet privat januar 2015 med 4 forsøk.

Jeg får ut masse egg, men kvalitet på embryo og modne egg var dårlige. Slet med vacuoler i eggene, væske/vann i egga. Når man prøvde icsi smuldrer eggene opp, satt igjen med 1-2 embryo PR forsøk.

Har endometriose på og inni eggstokkene. Hadde for det meste lange protokoller med unntak av det siste. Da ble det en kort protokoll med stimulering i 15 dager i naturlig syklus. Vi fikk beskjed rundt forsøk 7 at vi slet med eggkvalitet, vi visste jo at noe ikke stemte. Offentlig skjønte ingenting, privat klødde seg litt i hodet over blodprøvene mine og resultatene. Etter 8 forsøket antok de at det var under 10% sannsynlighet for graviditet.
Ingen egg på frys.

Vi forsøkte melatonin for å bedre kvalitet uten at det hadde noen betydning. I tillegg ville legen at om vi skulle ha et forsøk til at jeg skulle prøve dhea. Jeg hadde veldig lave nivåer av dhea, mindre enn ei 80 år gammel dame.


Det var vår lege som sa at alternativene var eggdonasjon eller adopsjon, evt et forsøk til. Vi hadde selv tenkt at ved forsøk 8 skulle vi stoppe. Det var veldig rart å skulle stoppe uten at vi hadde fått det til. Ble litt antiklimaks. Så da måtte vi gå litt inni oss selv en ny runde for å tenke på hva vi ville videre.

Det var ca 2 år med intens ivf-prøving. Før det hadde vi holdt på i 4 år selv uten å ha lyktes.

Helt fantastisk liten gutt som er klin lik faren sin