Åå
må si jeg kjenner meg veldig igjen med vingle-petter-tanker! Noen dager føler jeg vi er ferdig, andre dager ønsker jeg 1 til. Maaaaasse tanker fra og til om hvordan livet er nå og vil bli både med og uten baby. Samtidig tikker klokken min, så jeg må liksom gjøre det NÅ. Jeg føler vi mangler en og at jeg vil angre om jeg gir meg nå men samtidig er jeg mye alene med barna, orker jeg en til? Klarer jeg å være en god 3-barns mamma??
Huff, det er slitsomt med så mange tanker frem og tilbake! Jeg tenker det må være enda vanskeligere for dere som var så langt på vei jeg tror nok ikke jeg hadde klart å lagt det i fra meg når jeg i så mange måneder har gått å sett for meg livet med 1-2 barn til
Det er ikke lett å vite hva som er opp og ned i sorgen, håper hjertet ditt sier tydelig ifra hva det ønsker og at dere blir enig
