Til dere som har barn fra før, hvor viktig er partners rolle den første tiden etter fødsel? Mannen min studerer nå, og får ikke to uker permisjon slik jeg har forstått man får dersom man jobber. Så all tid han er borte fra studiene går jo tapt. Lurer på hvordan det er i begynnelsen, om det går greit å være litt alene med barnet eller om det er vanskelig. Vet jo at aleneforeldre får det til, men de får kanskje hjelp av andre.
Partners rolle i starten
- Trådstarter Tjommi
- Opprettet
Det kommer mye an på mor sin form, amming, gulping, antall bleieskift osv, så det er liksom ikke så lett å si.
Også er det greit å ha en ekstra som kan ta litt nattevåk og la deg slappe av på dagen om det trengs. Man er gjerne litt øm nedentil, mulig en har sydd litt osv, så da er det greit mer bære og hentehjelp.
Men av erfaring, så sov mine uendelig masse de første ukene. De er våkne for litt mat og bleieskift og kan gjerne sove videre 2-3 timer. Jeg var også i veldig god form, og hadde ikke hatt noe problem med at far var borte litt på baby 2 og 3.
Men det er så individuelt. Noen barn våkner mye og er mer urolige enn andre. Og formen til mor er jo vanskelig å spå før en har født
Med første måtte far på jobb etter en uke. Det var litt kavete da jeg hadde sydd mye og hadde en del problemer med å stå lenge, gå eller bære på baby. Hadde vært veldig fint om han den gangen hadde vært hjemme en stund til.
Også er det greit å ha en ekstra som kan ta litt nattevåk og la deg slappe av på dagen om det trengs. Man er gjerne litt øm nedentil, mulig en har sydd litt osv, så da er det greit mer bære og hentehjelp.
Men av erfaring, så sov mine uendelig masse de første ukene. De er våkne for litt mat og bleieskift og kan gjerne sove videre 2-3 timer. Jeg var også i veldig god form, og hadde ikke hatt noe problem med at far var borte litt på baby 2 og 3.
Men det er så individuelt. Noen barn våkner mye og er mer urolige enn andre. Og formen til mor er jo vanskelig å spå før en har født
Med første måtte far på jobb etter en uke. Det var litt kavete da jeg hadde sydd mye og hadde en del problemer med å stå lenge, gå eller bære på baby. Hadde vært veldig fint om han den gangen hadde vært hjemme en stund til.
Jeg hadde samboeren min hjemme i 3 mnd etter fødsel, men han kunne likesågodt vært på jobb
(Han har reisejobb). Han hadde ikke særlig funksjon sånn rent praktisk, men var jo selvfølgelig fint å ha han hjemme og dele opplevelsen av å nettopp ha blitt foreldre sammen. Hvis han er student så er han jo ikke borte hele døgnet, og dere har ettermiddag og kveld sammen. Det tenker jeg går kjempefint
jeg personlig synes ikke det var vanskelig å være alene med barnet, spesielt ikke i starten når det sover store deler av døgnet uansett. Og det er jo bare noen timer han blir borte, det tyngste jeg kan se for meg er jo at det er sannsynligvis du som må ta nattskiftene dersom han skal tidlig opp. Men da har du jo mulighet for å hvile når baby hviler på dagtid uten forstyrrelser.Alt er veldig individuelt, men i det store og det hele tenker jeg det er ganske uproblematisk å være alene med en nyfødt på dagtid. Det du evt. skulle trenger hjelp til, må du bare legge til på ettermiddagen når han er hjemme. Du finner ut av det, ha et babynest eller noe du kan ta med deg og legge fra deg babyen hvor som helst ut i fra hva du holder på med.
Det viktigste for meg i starten var den mentale støtten. En skulder å gråte på (barseltårer er ikke tull!). En som kunne hjelpe med å google selv om han syntes det var unødvendig (det ble noen googlesøk i løpet av de første ukene). En som kunne hente mat til meg før jeg skulle legge meg (som jeg hadde klart på nattbordet, spiste evig masse på natt de første ukene).
Mest sannsynlig så går det helt greit at mannen din ikke kan være like mye tilstede, så lenge han hjelper til når han kan!
Mest sannsynlig så går det helt greit at mannen din ikke kan være like mye tilstede, så lenge han hjelper til når han kan!
Tusen takk for fine svar. Er så vanskelig å forestille seg hvordan det blir, så veldig fint å høre litt om andres erfaringer Høres jo ut som det kan være ganske individuelt, så vi må vel bare se an hvordan babyen har det og hvordan formen min blir etter fødsel. Men kan jo virke som det vil gå greit at han er borte litt på dagtid hvis babyen sover en del og jeg ikke blir helt ødelagt etter fødsel 
Høres jo ut som det kan være ganske individuelt, så vi må vel bare se an hvordan babyen har det og hvordan formen min blir etter fødsel. Men kan jo virke som det vil gå greit at han er borte litt på dagtid hvis babyen sover en del og jeg ikke blir helt ødelagt etter fødsel 
Her var det praktiske far gjorde det viktigste. Han kjørte ærender (handlet mat, brystpumpe, klær i mindre str til baby), tømte oppvaskmaskin og vasket klær, steriliserte flasker etc. Jeg hadde nok med å få til amming og komme meg etter fødsel. Han følte seg selv unyttig i den perioden har han sagt i ettertid, så jeg hadde visst glemt å fortelle han hvor viktig det han gjorde var. Jeg tror det hadde vært vanskelig uten hjelp fra noen gjennom døgnet, men jeg kunne fint vært alene ganske mange timer av døgnet så lenge noen kom og hjalp til litt med huset innimellom. Min erfaring, på svarene her er det tydelig individuelt hva man trenger
Hos oss hadde det gått helt fint om far var borte på dagtid med baby 2, men det var utrolig deilig å ha ham der! Med baby 1 hadde det ikke gått så bra både pga min egen form og fordi baby var syk fra fødsel av. Man vet aldri før man står der, men er det noe foreldrerollen har lært meg så er det at alt går på et vis!