Som førstegangsgravid synes jeg alt som skjer nå er veldig overveldende. Jeg tenker på det hele tida, jeg kjenner det på kroppen, jeg bekymrer meg og stresser sikkert altfor mye for alt som kan gå galt.
Mannen min kommer til å bli verdens beste pappa, men foreløig sliter jeg med å få mannen min til å forstå hvorfor jeg er litt irrasjonell, hvorfor jeg er bekymra, hva jeg føler og hva jeg tenker på. Og har lyst til at han skal «delta» sånn at jeg føler at vi er to om dette. At vi er på lag liksom. Men han googler jo ingenting. Han er helt uinteressert i hva jeg kan spise og ikke. Han bare venter at jeg skal google og fortelle han ting. Han skjønner ikke hvorfor hva jeg kan spise og ikke angår hanD Han tar ikke eierskap til det som foregår inni magen min og det fører til at jeg noen ganger føler meg litt «ensom».
Nå har jeg tvunget han til å laste ned preglife, så han kan holde seg oppdatert.. haha.
Hvordan er det med partnerne deres? Er de allerede involvert eller lar de dere dure på for dere selv foreløpig? Har dere eventuelt tips til hvordan man kan få partneren mer involvert?
Mannen min kommer til å bli verdens beste pappa, men foreløig sliter jeg med å få mannen min til å forstå hvorfor jeg er litt irrasjonell, hvorfor jeg er bekymra, hva jeg føler og hva jeg tenker på. Og har lyst til at han skal «delta» sånn at jeg føler at vi er to om dette. At vi er på lag liksom. Men han googler jo ingenting. Han er helt uinteressert i hva jeg kan spise og ikke. Han bare venter at jeg skal google og fortelle han ting. Han skjønner ikke hvorfor hva jeg kan spise og ikke angår hanD Han tar ikke eierskap til det som foregår inni magen min og det fører til at jeg noen ganger føler meg litt «ensom».
Nå har jeg tvunget han til å laste ned preglife, så han kan holde seg oppdatert.. haha.
Hvordan er det med partnerne deres? Er de allerede involvert eller lar de dere dure på for dere selv foreløpig? Har dere eventuelt tips til hvordan man kan få partneren mer involvert?