Parforholdet i graviditeten

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Wilma
  • Opprettet Opprettet
Forholdet vårt har blitt sterkere av graviditeten, det er i hvert fall slik for meg :)

Mannen har det nok litt tyngre med hormoner, redusert sexlyst, magemas ("ser du ikke at den har vokst??"), redebygging og tårer[emoji85] Jeg er nok ikke den enkleste konen for tiden.. [emoji23]

Men vi snakker om hva som foregår, og han forstår at det er krevende å gro frem ett helt nytt menneske <3

Vi er gode til å kose oss sammen [emoji106] Tror det hjelper å ha tidligere havarerte forhold bak oss, så vi vet å sette pris på hverandre i hverdagen.

I morgen skal vi feire ett års bryllupsdag med 6-retters middag, og det gleder jeg meg veldig til! [emoji173]
 
Last edited:
Her syns det det går veldig bra ift til at han er flink å ta hensyn til meg. Lar meg sove ut om morgenen (hver morgen) og tar gutten vår på 1,5 uten å klage (lengre) :p Hehe skjønner han vil sove ut også, men det er deilig å bli prioritert litt nå. Jeg har jo gutten vår ellers hele dagen når han er på jobb. Så det er som regel jeg som gir han middag kvelds og legger han som plutselig kan være litt utfordring igjen :p
Men vi koser oss sammen med å lage mat eller se film sammen på kvelden.
Det eneste jeg kan klage litt på og sikkert han også er at sexlysten min = null!! Så håper det kommer seg litt før babyen kommer. Ellers blir det lang tørketid [emoji23]
 
Forholdet vårt er som det pleier å være :) Eneste er at mannen passer ekstra på meg, får ikke lov å støvsuge, trenger ikke å rydde opp etter middagen, får sove lenger i helgene dersom jeg ønsker.
I dag har jeg støvsugd, vasket og ryddet, kjenner det veldig godt i bekkenet, men mannen må slippe å gjøre det hver gang ;)
 
Vi er gift på 18nde året... så her går alt på skinner... :D

Siden vi har tre fra før og har vært gjennom alt noen ganger så er liksom alt så kjent ... og så totalt uventet at vi går rundt og gliser begge to... :P
 
Jeg synes det går veldig bra. Jeg prøver å inkludere han i alt, det er jo for det meste bare jeg som har merket noe av graviditeten. Han er veldig omsorgsfull for meg, gjør alt mulig som jeg vanligvis gjør uten at jeg må spørre en gang. Jeg kjenner jeg er litt ekstra forelsket når han er så god!

Eneste problemet er at jeg har null sexlyst og er veldig kvalm. Han maser ikke av den grunn, så siden han ikke sier noe glemmer jeg det litt. Har hatt sex kanskje fire ganger siden uke 6:eek:
 
Her var det mannen som var mest motivert helt fra starten av, mens jeg har brukt (og fortsatt bruker) mye tid på å vende meg til tanken om at vi skal ha barn og bli en familie. I starten måtte han holde ut mye fortvilelse og frustrasjon, stakkars, med utbrudd fra meg om at "jeg er ikke klar" og "vi kan ikke gjennomføre dette". Dette til tross for at det var IVF:woot: Jeg var vel ikke helt forberedt på at det faktisk skulle bli noe av, hadde tenkt at "det kommer til å ta mange år" for å forberede meg på det verste. Mannen var kjempefin og støttende og prøvde å holde motet oppe og være entusiastisk gjennom alle mine opp-og-nedturer.

Etter uke 12 gikk det gradvis opp for meg at vi faktisk skal ha barn, og det jeg begynner å glede meg nå. Det har hjulpet mye at vi har fortsatt å være kjærester som før selv om jeg er gravid. Vi går ut og spiser så ofte kvalmen tillater det, går turer sammen, har kosekvelder på sofaen og kjæresteturer til utlandet. Mannen er supertent på graviditeten og støtter meg masse, holder på magen min, er med på alle kontroller, og prøver alt han kan å tilrettelegge for at jeg skal ha det bra. Pluss at vi har bestilt to uker "baby moon"-ferie til Karibien i høst. Sånn at vi får en siste ordentlig ferietur som kjærester. Så får vi takle livet som småbarnsforeldre når det kommer.....:eek:
 
Vi har det veldig bra sammen, og han er veldig engasjert og interessert i graviditeten. Han har nå klart å kjenne sparkene til lille noen ganger, og blir like rørt hver gang [emoji173]
Eneste er at han gjerne ønsker mer aktivitet på soverommet, mens jeg har null sexlyst i det hele tatt.. Han er veldig god til å gi komplimenter, men det nytter liksom ikke helt når jeg er sliten og ikke helt komfortabel med at kroppen vokser. Håper det endrer seg når magen blir mer tydelig og jeg ikke bare føler meg tjukk [emoji28]
 
Han er veldig snill. Pga blødninger så har vi ikke hatt noe sammen under dyna siden den gangen jeg ble gravid.... :sorry: jeg savner det nok kanskje like mye som han. Men han maser aldri og vi har det veldig fint sammen. Han tar de eldste barna våre litt ekstra og duller med meg :happy::Heartpink
 
Veldig bra❤ Har til og med et veldig bra sexliv også,hvor det skjer flere ganger i uka. Betyr mye for meg at han fortsatt syns jeg er sexy tross mage og hormoner.. hehe :p litt små diskusjon av og til, men jeg er flink til å si ifra når kroppen og humøret ikke er på topp som:" jeg er faktisk litt sur nå uten grunn,bare så du vet." :)
 
Gift på det 7 året, og sammen på det 12. Så føler meg i trygge hender[emoji6] eneste forskjellen jeg merker er vell at jeg kanskje blir litt mer kosete nå som jeg er gravid. Også tar han mye mer hensyn. Noe som selvfølgelig er en veldig fin ting
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp