Pappaene sin reaksjon?

Grykkan

Blir kjent med forumet
Hvordan reagerte de kommende fedrene når dere sa dere er gravide? Kjæresten min er ganske sjokkert tror jeg, vi planla dette, men det klaffet ganske fort. Virker som han ikke tør å se det helt for seg før vi har vært på diverse kontroller..
 
Første gangen gråt vi begge, andre gangen tror jeg han ble litt satt ut fordi vi trodde det ikke gikk denne pp. Men han er glad nå :D vi kan ikke prate like mye om det denne gangen fordi vi ikke vil at storebror skal vite det enda, så det holder det litt på avstand
 
Han tørr ikke helt å tro på det enda.. jeg hadde ikm i går og han sa at den dagen måtte passere også litt ut i neste uke så ville det nok gå opp for han :-) vi har hatt to kjemiske på rappen så jeg skjønner han godt
 
Jeg tok en test tidlig morgen før jeg skulle kjøre min kjære til toget da han skulle på jobbreise. Han var klar over at jeg skulle ta en test i nærmeste fremtid. Til med meg testen ut i bilen, og ga den til han. Han ble helt stille før han sa: Shit den streken er jo kjempe tydelig. Måtte spørre om han så streken, da den var ganske svak. Fikk til svar at ja han så jo den ene tydelige streken (kontrollstreken) :laughing002. Vi fikk ikke snakket så mye om det da, men når han kom hjem fikk jeg beskjed om å ikke fokusere så mye på graviditeten, da forrige ente i SA. Har fortalt det til mine foreldre, da min kjære ikke er så mye hjemme nå i vinterhalvåret. Men han virker veldig glad, og sier han tenker masse på det, og gleder seg til å bli pappa :love017
 
Han gleder seg veldig over det, men er ikke typen til å prate om det med mindre jeg spør :p Lar meg lese på forumet i stedet :hilarious:
 
Mannen kom akkurat hjem og er på badet nå. Det ligger en boks til han med testen oppi. Holder dere oppdatert på reaksjonen :hilarious: Jeg tror ikke han er forberedt på at vi har greid det på første forsøk. Han har vært mer innstilt på at det ville ta noen måneder.
 
Jeg tok en test tidlig morgen før jeg skulle kjøre min kjære til toget da han skulle på jobbreise. Han var klar over at jeg skulle ta en test i nærmeste fremtid. Til med meg testen ut i bilen, og ga den til han. Han ble helt stille før han sa: Shit den streken er jo kjempe tydelig. Måtte spørre om han så streken, da den var ganske svak. Fikk til svar at ja han så jo den ene tydelige streken (kontrollstreken) :laughing002. Vi fikk ikke snakket så mye om det da, men når han kom hjem fikk jeg beskjed om å ikke fokusere så mye på graviditeten, da forrige ente i SA. Har fortalt det til mine foreldre, da min kjære ikke er så mye hjemme nå i vinterhalvåret. Men han virker veldig glad, og sier han tenker masse på det, og gleder seg til å bli pappa :love017
Samme med mannen min ved HVER el eller graviditetstest jeg har tatt siste året. «Oj, streken er jo kjempe tydelig!» nei, har du ikke lært det nå, har jeg tenkt hver gang :P nå når jeg faktisk hadde en positiv test så trodde han det var en el test og så for seg en kveld med action hahaha :laughing021
 
Samme med mannen min ved HVER el eller graviditetstest jeg har tatt siste året. «Oj, streken er jo kjempe tydelig!» nei, har du ikke lært det nå, har jeg tenkt hver gang :p nå når jeg faktisk hadde en positiv test så trodde han det var en el test og så for seg en kveld med action hahaha :laughing021
Haha disse mannfolka! :laughing001:Heartpink
 
Sendte han melding siden han var på jobb, er ikke planlagt dette i det hele tatt, kom som ett sjokk for oss begge, han tok det relativt fint.

Første dagene sa han at vi ikke kunne beholde, fordi vi har 3 fra før og jeg er student, men han prøvde nok å overbevise seg selv om at det var lurest å ikke beholde, for etter noen dager så sa han at han egentlig aldri ville tatt det vekk, selvom det kom litt brått på!
 
Mannen min var overlykkelig :Heartred

Vi har prøvd i 1 1/2 år på nr. 2 med en SA og en MA og nå 10 måneder etter MA’n har vi endelig fått positiv test igjen! Vi har begge stor tro på denne lille spiren siden jeg går på både blodfortynnende og progesteronstøtte denne gangen. :happy:
 
Mannen min var overlykkelig :Heartred

Vi har prøvd i 1 1/2 år på nr. 2 med en SA og en MA og nå 10 måneder etter MA’n har vi endelig fått positiv test igjen! Vi har begge stor tro på denne lille spiren siden jeg går på både blodfortynnende og progesteronstøtte denne gangen. :happy:
Krysser alt for at denne spiren sitter godt til oktober :happy:
 
Han ble overlykkelig og gråt av glede ❤️
 
Det er litt kjipt, for når man har mistet en del ganger før, så blir liksom magien med å fortelle det litt borte. Det blir mer avventende stemning. Men jeg merker at han er letta over at det gikk så fort nå som vi tør å tro liiitt mer på det. ❤️ Han er en del eldre enn meg og var nok redd for at vi skulle bruke så lang tid at han syntes han ville bli en for "gammel" pappa. Han var ikke innstilt på å prøve så lenge denne gangen.
 
Det er litt kjipt, for når man har mistet en del ganger før, så blir liksom magien med å fortelle det litt borte. Det blir mer avventende stemning. Men jeg merker at han er letta over at det gikk så fort nå som vi tør å tro liiitt mer på det. ❤️ Han er en del eldre enn meg og var nok redd for at vi skulle bruke så lang tid at han syntes han ville bli en for "gammel" pappa. Han var ikke innstilt på å prøve så lenge denne gangen.
Det skjønner jeg godt :Heartred Vi har ikke mistet før, men har to fæle svangerskap bak oss så i stad sa brått mannen at han ikke kom til å bli glad igjen før vi fikk en baby ut :sorry: det var litt lenge å vente syns jeg, med å glede seg over det. Han var glad når vi testet positivt, men i takt med at kvalmen min har økt har humøret gått ned :( jaja, nye muligheter i morgen :cool:
 
Sendte han melding siden han var på jobb, er ikke planlagt dette i det hele tatt, kom som ett sjokk for oss begge, han tok det relativt fint.

Første dagene sa han at vi ikke kunne beholde, fordi vi har 3 fra før og jeg er student, men han prøvde nok å overbevise seg selv om at det var lurest å ikke beholde, for etter noen dager så sa han at han egentlig aldri ville tatt det vekk, selvom det kom litt brått på!

Dette høres litt likt ut som hos oss.
Jeg måtte også ty til en melding, og vi var vel like sjokkskadd begge to. Han gikk rett inn i «overlevelsesmodus», eller, han begynte i alle fall umiddelbart å tenke på alt det praktiske. Og der er han vel enda. I tillegg er han redd for hvordan tiden fremover vil bli, med tanke på at vi har mistet mange ganger og at siste svangerskap var rimelig tøft både for minsten og meg. Men vi står i det, som han sier. For å avbryte dette er ikke noe alternativ for noen av oss.
 
han mener han visste det før jeg testet :joyful:
Men han gleder seg. Er ikke fult så glad for humørsvingningene mine da men :p
 
Jeg fortalte ham i morges, vekket ham rett før jeg skulle på jobb. han er ikke en mann av veldig store følelser, men ble veldig glad :)
 
Back
Topp