Pappaen stikker sin veg

Lykkelita:)

Lykkelita:)

Andre møte med forumet
Hei. Har vært så heldig at jeg hsr fått en liten spire i magen. BF ville ikke ha barn,men visste at jeg ikke gikk på noe prev. Når jeg først fortallte det til han,så ble han på en måte glad og sa han gledet seg og så de for seg. 2 uker er gått.. Nå vil han absolutt ikke ha noe barn. Så han vil at jeg flytter ut. Jeg tenker at hvordan er det mulig å kaste mor og barn på "gaten"? Har også en datter fra ett annet forhold,så hun og blir jo påvirket av det hele. Men nå har jeg sagt at det er greit at jeg flytter,men da får han ikke komme krypende tilbake når magen begynner å vokse,eller når babyen er født. Jeg er der at enten følger han meg fra begynnelsen av,eller så får han ikke ha noe me babyen min å gjøre.. Er jeg helt bærtur? Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Fortvilet....
 
Jeg skjønner godt at du reagerer sånn.. og at du ikke vil ha ham tilbake etterpå.. og det kan du selv bestemme.  Men at han ikke får ha noe med barnet å gjøre, selv om han ombestemmer seg, det er nok ikke til barnets beste.. Og strengt talt, tror jeg ikke du kan nekte ham det heller.
Det hele føles nok litt annerledes når du har fått det litt på avstand. Det var trist å høre at han ikke vil likevel.. Sender deg en god klem jeg, og håper ting ordner seg til det beste likevel...
 
Synes ikke du er på bærtur. Men han derimot er. Skjønner ikke hvordan det er mulig, han må jo ha skjønt at det kunne bli barn av det når han visste at du ikke gikk på prevensjon da. Litt sent å ombestemme seg når du har blitt gravid da. Skjønner ikke hvordan han kan be deg og datteren din om å flytte. Han kommer til å angre, for det er jo han i stor grad som kommer til å tape på det...og babyen da selvfølgelig. For en vanskelig situasjon du er i. Jeg er enig med deg, hadde heller ikke latt han komme krypende tilbake i ettertid. Sender deg mange klemmeremoticon
 
Tusen takk,jeg trenger så mange klemmer jeg kan få nå.. <3 jeg har heldigvis en stor og god familie som støtter meg ><3>
 
Glemte osgå å si at vi har vært samboere i over 2 år.. Å jeg her ikke gått på prev..
 
Det virker jo veldig merkelig at han ikke vil ha barn plutselig når du er gravid da... kanskje han er redd? 
Jeg ville nok ha tenkt likt som deg, men gi han litt tid før du tar noen avgjørelse...
 
Kanskje han er litt i sjokktilstand. Sikkert mye som foregår i tankene hans. Får håpe han ikke gjør noe han vil angre på iallefall. Når jeg ble gravid med nr en var det samboeren som hadde vært mest ivrig med prøving, men når det klaffet og etterhvert gikk opp for han hvordan livet ville forandres ble han superstresset på mange måter. Tok heldigvis til fornuften uten noen skade skjedd da! Har også inntrykk av at det ikke går helt opp for enkelte mannfolk før de har vært på ul, magen er stor ol. Du må iallefall ha masse lykke til. Håper det ordner seg på best mulig måte. Stikker han får du bare tenke at det er bedre at han gjør det nå enn etter babyen har kommet. Supert at du har god støtte rundt deg! Tenk positiv, du kommer til å klare deg fint uansett utfall.
 
Håper det ordner seg for dere... 
 

Sylvia80 skrev:
Jeg skjønner godt at du reagerer sånn.. og at du ikke vil ha ham tilbake etterpå.. og det kan du selv bestemme.  Men at han ikke får ha noe med barnet å gjøre, selv om han ombestemmer seg, det er nok ikke til barnets beste.. Og strengt talt, tror jeg ikke du kan nekte ham det heller.
Det hele føles nok litt annerledes når du har fått det litt på avstand. Det var trist å høre at han ikke vil likevel.. Sender deg en god klem jeg, og håper ting ordner seg til det beste likevel...


Nei,men viss jeg ikke oppgir noe navn på barnefar,så får han ikke ha noe me den å gjøre.. Han har og en sønn fra før,og er ikke pliktoppfyllende i d heletatt.. Så da har barnet mitt det bedre ute.. Synest jeg..
 

Yellow rose skrev:
Håper det ordner seg for dere... 


Det har jeg og håpt på.. Men er litt usikker på alt nå igrunnen.. Er han den personen han viser meg nå? Eller er han den personen han har vært de årene vi har hade det fint sammen? Mannen er 40 år,og synest ikke noe om at en voksen mann skal reagere på en slik måte.. Med en gang det bli skikkelig alvor,så stikker han..? Noe som ikke stemmer synest jo jeg..
 
Hei. Synes det er dumt at du ikke oppgir far på papiret. For babyen har jo krav på evt arv, kjenne til den siden av familien og ha mulighet til å kontakte sin far når h*n selv vil. Har oppgitt biologisk far på min datter selv om han ikke har noe kontakt med hun. Men min datter har kontakt med sin farmor. Du fratar jo eventuelle tanter, besteforeldre osv mulighet til å ta del i barnet sitt liv. MEN du må gjøre det du selv mener er rett. Jeg bare opplyser om hvordan jeg gjorde det. :) Pluss at jeg synes det er dumt at ikke BF må betale bidrag,men at skattepengene våre skal gå til det. Sorry, men det er min mening. 


Uansett så vet jeg at du vil klare deg bedre aleine enn med en sånn tulling i det daglige. Vi mødre har en utrolig evne når det gjelder å ta vare på våre barn. 
 
Jeg er helt enig med deg... det der er utrolig barnslig oppførsel.... helt utrolig å bare kaste 2 år vekk slik. og da er han ikke noe bra rollemodell for ditt barn heller,
Håper det ordner seg for deg men er det i slike baner han skal gå at han plutselig kaster deg ut så beklager å si at kanskje du har det bedre uten....
 
Prevansjon er like mye mannens anvar som damen's!
Er du med på leken, må du smake steken!
Hvis han er så redd for å få barn burde han ha sterilisert seg.
Syns han skal ta ansvar og stille, men det er nå min mening.

Alle som har sex vet godt hva konsekvensene av "leken" kan bli og burde kunne være voksne nok til å ta ansvar for det. Ellers burde man ikke leke...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp