Pappaen/den ikke-gravide mammaen

[A+S]

Aww, så herlig Gikk du gravid med datteren deres også, eller vet hun hvordan denne tiden er fra egen erfaring?

Var jeg som gikk gravid sist gang også. Hun kan desverre ikke få barn =\ Men det tar hun veldig greit, heldigvis.

 

[Tress]

Var jeg som gikk gravid sist gang også. Hun kan desverre ikke få barn =\ Men det tar hun veldig greit, heldigvis.

Åja <3 Da er hun kanskje ekstra ivrig på å være gravid gjennom deg da? Veldig fint at hun tar det greit, det kunne jo vært fryktelig vanskelig <3 Og så har dere jo en kjempefordel som da er to damer - dere hadde jo to muligheter når den ene ikke kunne <3 En av sikkert mange fordeler

 

[Tress]

I dag var min kjære veldig omtenksom i forhold til sin hormonelle fru (og seg selv) Tidligere i uka var jeg så ekstremt sliten, så da jeg ringte mot slutten av arbeidsdagen for å høre hvordan han jobbet dagen etter (jeg jobber fleksitid, så når han begynner tidlig jobber jeg sent og leverer varna i bhg) ble jeg helt fra meg da han sa jeg måtte jobbe sent igjen. Jeg klarte ikle svare, så jeg bare la på. Holdt på å knekke helt sammen. Fortalte dette da jeg kom hjem, så han ikke skulle tro jeg var sint.

I dag fikk jeg så kjekt mld mens jeg var på jobb: "Du må jobbe sent både torsdag og fredag. Tenkte det var greit for deg å få beskjed om på forhånd, så du er forberedt" xD Han hadde ikke tenkt å få frem et sammenbrudd til

 

[Tress]

De siste ukene har ikke jeg og min kjære vært veldig nære. De andre svangerskapene var det kanskje likt, eller at hormonbomba meg nektet å innse hvor slitsom jeg var å ha med å gjøre og syntes min kjære var håpløst lite forståelsesfull.
Nå er det derimot en stille forståelse føler jeg, for at det er best å la meg være litt i fred

Jeg må bare berømme min kjære for at han holder ut og ikke blir (synlig) sint eller oppgitt <3

Han gleder seg bok veldig til ting roer seg nå (jeg og!!!), men han har vært en klippe disse første ukene <3

 

[Kathybe]

Haha, tror jeg skal vise min mann denne tråden! Han er verdens beste, men temmelig i sin egen verden til tider.

Haha ja! Gjelder min og!

 

[Kathybe]

Min erfaring fra forrige gang var at den bylten som kom ut bare så ut som en baby, den så ikke ut som noe navn i det heletatt. Så det blei litt sånn "Jaja, du får bare få det vi har planlagt da, Oda-Nikoline." [emoji7][emoji23] Høres skikkelig følelsesløst ut, men det var sånn det var for meg [emoji23][emoji23][emoji23] så akkurat det at denne ungen ikke skal passe navnet sitt, det er jeg svært lite bekymra for [emoji23][emoji23]

Samme her [emoji23][emoji23]

 

[Gullet <3]

Jeg må bare si at jeg virkelig ELSKER samboeren min [emoji178] han er en engel for meg om dagen. Han lager mat, rydder, støvsuger, vasker golv og vasker klær, spør om det er noe jeg har veldig lyst på og så kjøper han det. For et par uker siden kom jeg hjem i fra jobb og da hadde han pakket inn en sjokolade i gullpapir og tegnet 3 hjerter på den (to store og et bittelite [emoji178]) jeg ble så glad at jeg fikk tårer i øynene [emoji28] hihi.. På kvelden når vi går å legger oss ligger han å stryker meg på magen og gir den suss [emoji8] herlig!

 

[Frk Minakat]

Samboeren min stiller virkelig opp på alle mulig måter, og jeg er så takknemlig[emoji173]️
Han gjør gladelig ekstra husarbeid når jeg er for sliten eller uggen til å bidra, sier bare at "det skulle bare mangle" eller "legg deg på sofaen og slapp av, så fikser jeg det"[emoji7]
I og med min uggenhet har jeg for tiden et meget anstrengt forhold til matrester! Etter jeg har spist ferdig middagen, så orker jeg rett og slett ikke forholde meg til evt gryter e.l med overskuddsmat[emoji13] I dag (etter å ha vært borte et par dager) ble samboeren nødt til å ta seg av nettopp en slik gryte.. Det var ikke akkurat delikat, men han gjør det uten å mukke og med den største selvfølge!
Jeg prøver å vise takknemligheten min som best jeg kan, og håper og tror han vet hvor mye det settes pris på![emoji173]️