Pappa glede?

monca84*ønsker*

monca84*ønsker*

Verdens heldigste mamma søker søster eller bror
Er alle pappaene her inne glade for den kommende lille?
Med første var han veldig glad, og engasjert, men med en del sykdom osv, kom det for en dag at han egentlig var fornøyd med 1 barn...
For meg var dette helt uaktuellt, alltid ønsket meg mange, og etter litt frem og tilbake + en del prat, var han ombord...
Det handler om for han at vi kanskje må finne et nytt sted å bo etc, så mye styr+ praktiske hensyn...
For meg er ikke dette gode nok grunner....
Han hadde nok ikke trudd det skulle gå så fort! Og har gitt uttrykk for at han ikke er dirrekte glad for dette... Syntes dette er veldig trist, men forventet.. Håper bare han gleder seg litt etter hvert...
It takes two to tango... Hormonbehanling + samleie = mulig baby...

Men er likevell litt sårt...
 
Skjønner at det er litt sårt ja :/
Her er det gubbs første barn (min nr3) så han er veldig ekstase for dette lille vidunderet som er på vei :)
 
Min gleder seg, men snakker ikke så mye om det ;) Typisk mann (?) å vente til det er litt mer håndfast?

Tenker din trenger litt tid på å kjenne på følelsen. Det er jo ikke som om han har angrerett, så han innser nok at han må ta ansvar til sist.
 
monca84*ønsker* skrev:
Er alle pappaene her inne glade for den kommende lille?
Med første var han veldig glad, og engasjert, men med en del sykdom osv, kom det for en dag at han egentlig var fornøyd med 1 barn...
For meg var dette helt uaktuellt, alltid ønsket meg mange, og etter litt frem og tilbake + en del prat, var han ombord...
Det handler om for han at vi kanskje må finne et nytt sted å bo etc, så mye styr+ praktiske hensyn...
For meg er ikke dette gode nok grunner....
Han hadde nok ikke trudd det skulle gå så fort! Og har gitt uttrykk for at han ikke er dirrekte glad for dette... Syntes dette er veldig trist, men forventet.. Håper bare han gleder seg litt etter hvert...
It takes two to tango... Hormonbehanling + samleie = mulig baby...

Men er likevell litt sårt...
Klikk for å utvide …
Min er på en måte litt lik... Han har en fra før og vi har en sammen og han har vært veldig ærlig på at han var fornøyd med sine to. Jeg har sagt fra vi møttes at jeg vil ha minst to barn! Jeg har derfor presset litt på denne spiren her. Han har ikke vært imot det, men var ikke så veldig engasjert da det måtte hjelp til her og for å få det til. Han viser ikke at han ikke ønsker barnet, for jeg tror nok han er med på opplegget, men han er heller ikke noe særlig gira... Nå skal det nevnes at han var ganske lik sist og, og da var det som en knekk for meg! Det var min første og jeg følte meg veldig ensom. Nå visste jeg mer hva jeg gikk til, og er mye flinkere til å uttrykke ting. Tips: vær dønn ærlig på hvordan du opplever dette, hva du forventer og ønsker og hvordan du føler deg. Det kan hjelpe :)
 
Du beskriver nøyaktig vår situasjon... Har sagt jeg hva jeg forventer, før vi startet med hormon behandlingene...
Han er jo oppmerksom og blod osv, emn når jeg stiller dirrekte spm blir han mer unnvikende og lukket...
Tipper vis det viser seg og komme en gutt, så blir gleden stor
Jaja, en uke om gangen, så går det nok bra!!!!
 
monca84*ønsker* skrev:
Er alle pappaene her inne glade for den kommende lille?
Med første var han veldig glad, og engasjert, men med en del sykdom osv, kom det for en dag at han egentlig var fornøyd med 1 barn...
For meg var dette helt uaktuellt, alltid ønsket meg mange, og etter litt frem og tilbake + en del prat, var han ombord...
Det handler om for han at vi kanskje må finne et nytt sted å bo etc, så mye styr+ praktiske hensyn...
For meg er ikke dette gode nok grunner....
Han hadde nok ikke trudd det skulle gå så fort! Og har gitt uttrykk for at han ikke er dirrekte glad for dette... Syntes dette er veldig trist, men forventet.. Håper bare han gleder seg litt etter hvert...
It takes two to tango... Hormonbehanling + samleie = mulig baby...

Men er likevell litt sårt...
Klikk for å utvide …
Sniker fra oktober her;) mannen min var veldig klar for nr 1. Med nr 2 så var han absolutt ikke klar før barnet kom, men gleden da lillegutt ble født kom momentant. Nå med nr 3 er han mer klar enn noen gang ;) så bare gi gubben tid, så går det seg helt sikkert til :)
 
Takk for positivt svar :)
 
Det skjønner jeg er litt sårt. Jeg hadde blitt kjempeskuffa!

Her er det mannens første og min tredje, så sambo er kjempeglad. :) men vi har hatt en lang vei fram hit da.. Tok vel 1år+ til han var klar for å få barn.. Vi har snakket mye om dette med å få barn før vi bestemte oss for nr 3 :)
 
Ja han gleder seg mye. Dette er hans første.
Han griner sjeldent, men siste ukene griner han hvis han ser noe med babyer på tv. For da begynner han å tenke på at han snart skal få en egen.
Men han snakker ikke så mye på det, men plutselig ser han på meg med stjerner i øynene og sier: vi skal bli mamma og pappa :)
 
Min kjære er overlykkelig og sender sms på jobb titt og ofte om "hvordan går det med mor og lille frø?" :)
Tror han kommer til å ta lykken til enda et høyere nivå etter UL om noen uker. Følelsen av at han holder litt igjen da det ikke kjennes helt virkelig ut enda. Jeg har jo nesten ikke hatt symptomer, så føler meg egentlig ikke gravid.
 
Solsikke2016 skrev:
Min gleder seg, men snakker ikke så mye om det ;) Typisk mann (?) å vente til det er litt mer håndfast?

Tenker din trenger litt tid på å kjenne på følelsen. Det er jo ikke som om han har angrerett, så han innser nok at han må ta ansvar til sist.
Klikk for å utvide …

Jeg må si meg enig i denne.
Venter med å snakke nå mye om d før det er mer håndfast. I tillegg er vi redd for om d går bra denne gangen, siden d gikk så galt sist :/ Kanskje han også er litt sånn? Vanskelig å glede seg om man er litt redd i tillegg?
MEN, når det er sagt, så var han litt tilbaketrukket sist også men engasjerte seg fort mer når det ble mer virkelig. Etter ultralyd og sånt :)
Så jeg tror d kommer seg. Husk at vi jenter tenker og føler mer sånn sett også, hele kroppen vår er jo i forandring og gjør seg klar for hva som skal skje ;)
Bare gi det litt tid skal du se :D <3
 
Min har vist lite glede denne gangen, når testen var positiv spurte jeg hva han tenkte. Og han var mest bare redd for at vi skulle miste igjen, det gjorde en del med ham at vi mistet en for to år siden i en tidlig sa.

Nå har vi kommet lenger enn sist, og han klarer så smått å tro på at det skal bli baby denne gangen, jeg håper ul neste uke skal berolige ham litt mer.

At babyen er ønsket fra begge, det er den. Jeg har også gått på hormoner, han har vært med til gyn en gang, og vet utmerket godt hva vi prøvde på. Han er bare redd. Men vi begynner å glede oss begge to.

Det var bare rart, jeg spurte ham i morges om han tenker på bittelille av og til. Jada, det gjør han. Hva tenker du da, spurte jeg. Hvor mange der er, svarte han.

Jeg har jo fått for meg, men ikke fortalt ham, en ide om at der er to. Jeg tror det slett ikke, det er ingen grunn til å mistenke det, bare en tanke jeg fikk. Også har han den samme. At nr tre kommer sammen med nr fire. For hans del fordi han har en kollega som fikk nummer tre. Og fire. Tanken satte seg...

Vel, ul om ni dager, da tenker jeg vi begge kan senke skuldrene og glede oss mer til den lille kommer.
 
Uventet overraskelse her, på begge, men gubben brukte tredager å vart bare mer og mer positiv over det! Nå er det han som holder motet å hode mitt oppe men har siste uken begynt å se framover å glede meg over at et lite hjerte banker inne i meg for tredje gang! Har aldri mistet før, aldri tenkt tanken! Men har sååå mange rundt meg som har vært prøvere i mange år å har mistet 1 å 2 ganger, å tredjegangs gravid med ny mann å har mistet 2 gang så blir jo bekymret, så det er sikkert min forsvars mekanisme at jeg ikke jubler fult å hel hjerter:) men alle hjerter gleder seg<3
 
monca84*ønsker* skrev:
Du beskriver nøyaktig vår situasjon... Har sagt jeg hva jeg forventer, før vi startet med hormon behandlingene...
Han er jo oppmerksom og blod osv, emn når jeg stiller dirrekte spm blir han mer unnvikende og lukket...
Tipper vis det viser seg og komme en gutt, så blir gleden stor
Jaja, en uke om gangen, så går det nok bra!!!!
Klikk for å utvide …
Haha! Kommer det gutt her og, så kommer nok jubelen og :p
 
Pappaen her gleder seg veldig, driver og snakker med bikkja (ungene vet jo ingenting) om at det skal komme baby :p Samtidig er han nok litt usikker/redd, kan sitte å sjekke ut om permisjon osv i det ene øyeblikket, men viker litt unna hvis jeg viser han en vogn jeg syns er fin... hehe, tidlig ute med å kikke, det er jo halve moroa :D Med forrige vi fikk var han livredd og turte nesten ikke slappe av før babyen var 2-3 mnd gammel, han har før vår tid sammen fått en baby som døde etter noen uker. Var og er pga den opplevelsen litt mer usikker og nesten mer hormonell enn meg til tider n:p​
 
Pappaen her og sleit med å visa glede over nr 2, sjøl om me hadde prøvd i lange tider. Fryktelig vondt, men heldigvis så steig interessen på slutten. Har inrømt i ettertid at han va veldig redd for prematur baby den gangen og. Første kom i uke 27.

Denne gongen trur eg me fekk lika mykje sjokk begge to, og fysta han sa va NEI!? Du kødde no? men da har virka så han har godtatt da, og ser ut t å gleda seg øve spireliten <3
 
Her var pappaen litt redd og forvirret i starten, siden vi trodde vi mistet. Nå er han glad og han gleder seg :) vi har blitt enig om å se på meg som gravid nå, og bare fokusere på d positive. Skjer d noe negativt så tar vi d da. Han tenker masse på d å bli pappa :) men sikkert ikke like masse som meg ;-) dette blir vår første, så alt er veldig spennende :)
 
Her er det nok flere faktorer som spiller inn.. Vi brukte 5 år på og unnfange sist.. Hadde et fint sv.skap og en fin fødsel!
Men så etter to uker? Kom kollik, amming var trøblete og jeg hadde seperasjonsangst, mens han hadde et kjempe markerings behov! Ville ta henne med på tur til svigers alene osv...

Så har hun vært mye syk, dren, betennelser, falsk krupp og hørselstap på ene side..

På toppen av dette må vi vurdere nytt sted å bo, har to soverom... Og han er veldig knyttet til ene naboen.. Så er et sårt tema...

Jeg skjønner han jo, men husker alle de fine tingene også! Så jeg tar gjerne flere enn en til og!
 
Her ble pappaen veldig glad. Han gråter sjeldent, men han felte noen tårer når jeg fortalte om skatten i magen. Veldig rørende. Men han er redd og engstelig for at det skal gå galt igjen. Så han passer på at jeg får hvile, og teller kaffekoppene jeg drikker :p
Veldig søt og god ❤️
 
Så søtt :)
Min er nesten likedan :) etter at han fikk nyheten har han tatt veldig vare på meg. Han leier meg til og med ned trapper, jeg får ikke lov til å stille meg på stoler for å hente ting høyt oppe. Han gjør mye mer husarbeid, og ber meg om å ligge i ro på sofaen :) han har overrasket meg skikkelig :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp