Panikken tar jo snart over!!!

[1barnvilha2]

heei igjen og igjen og igjen

Jeg har av en eller annen grunn begynt å få mer panikk/angst for å miste enn før i svangerskapet. Jeg har alltid dette svangerskapet hatt en liten bekymring men nå, nå er det blitt ille.

Alle mulige «vondter» bekymrer meg. At jeg ikke har fått noe særlig gravid mage bekymrer meg. At jeg ikke kjenner spark enda bekymrer meg. Stikk i lysken bekymrer meg. Stikk i magen bekymrer meg.

Jeg tør ikke si der høyt til alle at jeg er gravid. I frykt av at jeg skal miste. I frykt av at dette skal gå galt. Årh jeg blir så forbanna!

Jeg har ikke blødd. Har ikke hatt varige smerter i rygg og mage samtidig. Men jeg får bare en sånn stor bekymring fordi nå begynner det å nærme seg halvveis, nå begynner ting å skje. Hva om jeg hopper av nå? Hva om babyen min som jeg allerede elsker så høyt og som meg og samboeren min ønsker oss så mye ikke blir ?

Jeg trenger noe beroligende ord!!

 

[konkillis]

Huff, jeg har vært der selv og vet det ikke er enkelt. Senest for noen dager siden etter at jeg har kjent mini, det er bare luft tenk om det ikke er noe der bare innbilning osv. Men nå har jeg vært på 2 ultralyder og begge gangene har hjertet slått og lillemann trives inni der og jeg har roet meg mange hakk!

 

[1barnvilha2]

Huff, jeg har vært der selv og vet det ikke er enkelt. Senest for noen dager siden etter at jeg har kjent mini, det er bare luft tenk om det ikke er noe der bare innbilning osv. Men nå har jeg vært på 2 ultralyder og begge gangene har hjertet slått og lillemann trives inni der og jeg har roet meg mange hakk!

Huff Jeg har vært på 4 ultralyder. Senest på søndag. Og alt har vært helt fint alle gangene. Jeg er 14+1

 

[konkillis]

Tror mye av problemet er at vi tenker for mye «jammen tenk om» og da ødelegger vi oss selv. Men du, det kommer til å gå bra

 

[Heleneklem]

Jeg føler litt på samme uroen, et 15 uker i dag og det er så vidt jeg kan fornemme noe forandring. Det som har roet meg i de tyngste stundene er en doppler, den viser meg et bankende hjerte ♥

Ellers snakker jeg ofte med mannen min, det hjelper veldig å ha en som kan bare lytte til angsten inntil den slipper taket

 

[MaiMamma2015]

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at alt er garantert helt fint, spesielt siden du har fått det bekreftet så mange ganger. Men det er tydelig at det ikke hjelper for deg, så kanskje du skulle snakket med jordmor om det? Kan det være en årsak til at du er så bekymret? Kan ikke være noe særlig å ha det sånn

 

[1barnvilha2]

Tror mye av problemet er at vi tenker for mye «jammen tenk om» og da ødelegger vi oss selv. Men du, det kommer til å gå bra

Ja helt enig!! Tusen takk

 

[1barnvilha2]

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at alt er garantert helt fint, spesielt siden du har fått det bekreftet så mange ganger. Men det er tydelig at det ikke hjelper for deg, så kanskje du skulle snakket med jordmor om det? Kan det være en årsak til at du er så bekymret? Kan ikke være noe særlig å ha det sånn

Jeg mistet i desember og det meste trigger bekymring hos meg og det er slitsomt for meg. Jeg har første time hos jordmor neste uke og da skal jeg ta det opp at jeg har behov for å prate litt og få betrygget meg!

 

[1barnvilha2]

Jeg føler litt på samme uroen, et 15 uker i dag og det er så vidt jeg kan fornemme noe forandring. Det som har roet meg i de tyngste stundene er en doppler, den viser meg et bankende hjerte ♥

Ellers snakker jeg ofte med mannen min, det hjelper veldig å ha en som kan bare lytte til angsten inntil den slipper taket

Huff grusomt! Jeg fikk klar beskjed fra jordmor på ultralyd at jeg ikke måtte skaffe meg dopler, da den stresset babyen veldig!! Men man gjør jo selvsagt set man vil og tanken har streifet meg de gangene jeg har vært alt for urolig og bekymret..

 

[MaiMamma2015]

Jeg mistet i desember og det meste trigger bekymring hos meg og det er slitsomt for meg. Jeg har første time hos jordmor neste uke og da skal jeg ta det opp at jeg har behov for å prate litt og få betrygget meg!

Ja det er sikkert lurt Skjønner godt at det kan trigge frykten din for å miste igjen, selv om det er stor sannsynlighet for at det ikke skjer. Men det er vel ikke så enkelt å tenke logisk i sånne situasjoner. Håper du får utbytte av å snakke med jordmor, og i mellomtiden så må du bare bruke oss Du har ikke prøvd doppler? Kanskje det kan berolige deg noe?

 

[Heleneklem]

Huff grusomt! Jeg fikk klar beskjed fra jordmor på ultralyd at jeg ikke måtte skaffe meg dopler, da den stresset babyen veldig!! Men man gjør jo selvsagt set man vil og tanken har streifet meg de gangene jeg har vært alt for urolig og bekymret..

Jeg vet om advarslene, og den brukes maks en gang i uken; og da kun inntil jeg finner hjertet. Gir meg etter noen sekunders lytting, men det er en utrolig god følelse å høre lille i magen

 

[Enkefalos]

Huff grusomt! Jeg fikk klar beskjed fra jordmor på ultralyd at jeg ikke måtte skaffe meg dopler, da den stresset babyen veldig!! Men man gjør jo selvsagt set man vil og tanken har streifet meg de gangene jeg har vært alt for urolig og bekymret..

Ikke hør på jordmor. Det er bedre om du kan lytte en gang i blant enn at du går sånn og stresser over om alt er bra. Det er mest de som er litt stuck i gamle meninger som snakker doppler ned. Ja, man SKAL være forsiktig med å bruke det for ofte, men en gang i blant hjelper masse når man er bekymra. Du har det jo åpenbart ikke bra med å gå sånn og bekymre deg

Ellers kan jeg kjenne meg igjen i å hele tiden bli redd for at det ene eller det andre er et tegn på at det går galt. Nå er det litt annerledes her hvor risikoen faktisk er høy for det, MEN jeg vet allikevel hvordan det er å gå sånn med den frykten. Og det er IKKE gøy! Jeg lever med redselen for at vannet skal gå hver eneste dag, og jeg synes det er ganske uutholdelig. Jeg skal også snakke med jordmor over påske om dette. Håper hun kan hjelpe meg med å sortere tankene litt. Så tror det er et godt tips Men for din del er det sikkert ikke vits i å nevne noe om doppler da. Hvis hun har vært negativ til det tidligere

Sender deg en stor klem!

 

[2019solsikke]

Forstår veldig godt hvordan du har det, da jeg føler meg helt lik. Livredd for at noe har gått galt eller kommer til å gå galt.
Gleder meg til jeg kan begynne å kjenne liv inni der Det hjelper nok på. Vi får bare prøve stole på at kroppen vår gjør jobben og at mini koser seg. Når skal du til jordmor?

 

[1barnvilha2]

Forstår veldig godt hvordan du har det, da jeg føler meg helt lik. Livredd for at noe har gått galt eller kommer til å gå galt.
Gleder meg til jeg kan begynne å kjenne liv inni der Det hjelper nok på. Vi får bare prøve stole på at kroppen vår gjør jobben og at mini koser seg. Når skal du til jordmor?

Ja helt enig med deg! Når jeg kjenner liv da tror jeg alt endrer seg! Skal til jordmor neste onsdag tror jeg det var! <3

 

[blåveispiken1207]

Jeg har de sammme tankene, og har enda ikke knyttet meg til baby, glemmer ofte at jeg er gravid i det hele tatt. Hver gang jeg er på badet ser jeg etter blod eller farget utflod, hver gang jeg kjenner at det skjer noe «der nede» må jeg på badet og sjekke. Er egentlig forberedt på alt hver dag, og det er ganske slitsomt!

Tillater meg av og til å planlegge litt og tenke på klær og utstyr, men det er minimalt.. har også en vond opplevelse med å miste bak meg, og jeg vet at jeg aldri kommer til å slappe helt av i dette svangerskapet, men det har jeg bare akseptert. Gleder meg til jeg kan kjenne liv, da har jeg noe mer konkret å gå på, og vil ha ekstremt lav terskel for å ringe sykehuset hvis jeg kjenner mindre liv en dag..

Selv om det som oftest går bra skal man ikke glemme at det er litt av en oppgave for kroppen å være gravid og sette et barn til verden- det er ikke uten risiko og sånn er det bare.. slutter vel heller ikke når de kommer ut, da er det andre bekymringer som tar over... jeg er av den engstelige typen og lærer meg å leve med det.

 

[1barnvilha2]

Jeg har de sammme tankene, og har enda ikke knyttet meg til baby, glemmer ofte at jeg er gravid i det hele tatt. Hver gang jeg er på badet ser jeg etter blod eller farget utflod, hver gang jeg kjenner at det skjer noe «der nede» må jeg på badet og sjekke. Er egentlig forberedt på alt hver dag, og det er ganske slitsomt!

Tillater meg av og til å planlegge litt og tenke på klær og utstyr, men det er minimalt.. har også en vond opplevelse med å miste bak meg, og jeg vet at jeg aldri kommer til å slappe helt av i dette svangerskapet, men det har jeg bare akseptert. Gleder meg til jeg kan kjenne liv, da har jeg noe mer konkret å gå på, og vil ha ekstremt lav terskel for å ringe sykehuset hvis jeg kjenner mindre liv en dag..

Selv om det som oftest går bra skal man ikke glemme at det er litt av en oppgave for kroppen å være gravid og sette et barn til verden- det er ikke uten risiko og sånn er det bare.. slutter vel heller ikke når de kommer ut, da er det andre bekymringer som tar over... jeg er av den engstelige typen og lærer meg å leve med det.

Jeg har det veldig likt som deg, og er veldig engstelig jeg også. Håper det roer seg litt snart. Jeg tenker på graviditeten hver dag og gleder meg veldig. Men ser etter blod og sånn hver gsng jeg er på do selv. Utrolig slitsomt ja Huff

 

[Lilth]

heei igjen og igjen og igjen

Jeg har av en eller annen grunn begynt å få mer panikk/angst for å miste enn før i svangerskapet. Jeg har alltid dette svangerskapet hatt en liten bekymring men nå, nå er det blitt ille.

Alle mulige «vondter» bekymrer meg. At jeg ikke har fått noe særlig gravid mage bekymrer meg. At jeg ikke kjenner spark enda bekymrer meg. Stikk i lysken bekymrer meg. Stikk i magen bekymrer meg.

Jeg tør ikke si der høyt til alle at jeg er gravid. I frykt av at jeg skal miste. I frykt av at dette skal gå galt. Årh jeg blir så forbanna!

Jeg har ikke blødd. Har ikke hatt varige smerter i rygg og mage samtidig. Men jeg får bare en sånn stor bekymring fordi nå begynner det å nærme seg halvveis, nå begynner ting å skje. Hva om jeg hopper av nå? Hva om babyen min som jeg allerede elsker så høyt og som meg og samboeren min ønsker oss så mye ikke blir ?

Jeg trenger noe beroligende ord!!

Sniker...
Dette er ikke lett og det er dessverre ikke så mye annet man kan gjøre enn å prøve beroligende taktikker.
Jeg var sånn med første svangerskapet, hadde ingen tegn til at noe var galt, men jeg leitet, og leitet.

Ser du skriver at du skal ta det opp med jordmor, det tror jeg er lurt
Få noen å snakke med, noen som kan gi deg litt hjelp med kognitive teknikker

Sjansene for at det for at det går bra nå er veldig store, masse lykke til

 

[JuliJente89]

Er engstelig selv, første svangerskap, er uke 14 i morgen og så to fine perfekte babyer uke 11+ 4 men alt av litt vondter osv skremmer meg selvom jeg ikke har blødd eller noe men har litt angst hver dag. Prøver å ikke tenke for mye på det, 3 uker i dag til UL på sykehuset. Håper bare slt er bra da. Magen har forsåvidt vokst litt men er i god form så føler meg jo ikke gravid før den blir større og kjenner liv....

 

[Januarjente17Oktobergutt19]

Jeg var sånn første svangerskapet og det er helt forferdelig å ha det på den måten. Det var ikke noe som gikk over hos meg og jeg fikk både planlagt igangsettelse og en fast jordmor under fødselen som jeg hadde pratet med i svangerskapet om all den angsten/frykten. Så vil anbefale å være åpen med jordmor om det og slenge ut de verste tankene.

 

[Totti]

I dag har jeg litt angst, ikke bra med for mye fri og masse tid å tenke på merker jeg! Har ingen grunn, men det sniker seg på..