Panikk...

Piffin

Flørter med forumet
Jeg er relativt ferskt gravid (7+1) og egentlig ikke helt klar for dette. Det er planlagt, men jeg synes det er sjukt skummelt - og synes det er vanskelig å takle graviditeten.

I helga var jeg på jentetur med de jeg hittil har regnet blant mine nærmeste venninner - nå er jeg ikke så sikker lenger.. Ettersom det var jentetur og jentetur jo betyr vin, var jeg nødt til å si at jeg var gravid. Så jeg sa at jeg var gravid, at jeg ikke var helt komfortabel med det og at jeg gjerne ville snakke så lite som overhode mulig om det - i alle fall frem til det var trygt og bekrefta.. Og dermed var nærmest eneste samtaleemne for helga satt; Alt som er jævlig med graviditeter, fødsler og barn.. Jeg har fått så mye detaljer om revninger og klippinger og spying og kramper og våkenetter og unger som bare skriker og menn som ikke bidrar og et sexliv som forsvinner og alt mulig som jeg har forsøkt å unngå å få informasjon om, noe som resulterte i at jeg til slutt brøt sammen ute på en bar og sa "Jeg klarer ikke det her! Nå har jeg bedt dere bytte tema i hele dag! Jeg vil ikke høre på det her! Nå ønsker jeg meg ingenting annet enn en abort!" Deres svar; "Oi! Du må jo snakke med mannen din om det der.." Men han vet jo hvordan jeg har det og respekterer at jeg vil holde det litt på avstand foreløpig - det er jo de som er problemet. Nå går jeg med panikkfølelse og gråten i halsen og spørsmål om jeg kan gjennomføre det her konstant i hodet.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!!

Jeg vet ikke hva jeg skal spørre dere om heller.. jeg bare trenger å kunne si til noen at jeg synes at dette her er det aller mest forferdelige jeg har vært med på i hele mitt liv - og jeg håper at de som har jobbet hardt for en graviditet og virkelig gleder seg kan unnskylde meg for å være et grusomt, usikkert, panisk menneske..
 
Hei!

Jeg bare sniker litt på denne termingruppen- håper å komme hit etterhvert!

Kjære deg- du er ikke et grusomt, usikkert, panisk menneske[emoji173]️ frykt for det som er ukjent kan være og er ofte veldig skummelt!! Og det er helt normalt, uansett om ting er planlagt eller ikke! Men må bare få sagt, at fyttikatta for noen respektløse venninner du har!! Det der var rett og slett dårlig gjort, og noen jeg selv hadde hatt problemer med å ansett som mine nærmeste venninner igjen!![emoji35][emoji35]

Nå har ikke jeg barn- og er en som har prøvd lenge- men vit at du ikke alene!! Har ingen solskinnshistorie å komme med, men jeg er helt sikker på at du kommer til å klare dette så fint[emoji173]️ ingen fødsler/babyer/forhold er like, og selvom dine venninner har sine erfaringer så er det overhode ikke sikkert at det blir slik for deg og dere[emoji173]️

Sender deg mange gode klemmer og tanker- og jeg håper ting går seg til for deg slik at du kan nyte å være gravid[emoji173]️
 
Off for noen venninner![emoji35] de har visst ikke forstått at jobben som venninner er å støtte og gi råd hvis det blir bedt om, ikke ta fra deg alt av glede og gjøre deg usikker og lei.

Når det er sagt så må du ikke høre på alt som blir sagt. Jeg har hatt fantastiske svangerskap og fødsler (til og med gleder meg til neste). I tillegg har jeg to flotte barn som jeg aldri kunne tenkt å vært uten. Ja det er ikke alltid like lett og de krever litt tålmodighet til tider, men den gleden de gir er så mye større enn det "negative" som følger med.

Ta tiden til hjelp og eventuelt snakk med jordmor om følelsene du har, men dette vil du helt sikkert takle helt fint[emoji4]
 
Det var ikke noen gode venninner. Er i samma situasjon bare at de ikke vet enda at jeg er gravid, men er forberedt på sånne samtaler da. Når jeg fortalte at jeg var forlovet ble det mye samtaler om folk som gifter seg for unge, for tidlig og bla bla bla.

Jeg venter min første, og kjenner meg igjen. Det er skummelt det her, og det er helt lov å kjenne på de følelsene. Men det kommer til å gå bra. Når du får babyen din i armene dine, så er jeg sikker på at alt annet i verden ikke betyr noe. Og jeg kjenner mange som fortsatt har et veldig bra sexliv og har det fantastisk sammen etter barn. Så ikke hør på disse "venninnene" dine! :) Mye er ofte basert på sjalusi. Du og mannen kommer til å klare dette supert, og blir helt forelsket i den lille når den kommer <3
 
Syns også det var rimelig respektløst av venninnene dine.

Og det er helt normalt å kjenne på panikken og være redd og synes det er kjempeskummelt. Selv jeg som hadde forsøkt i lange tider (forrige svangerskap) følte på redsel og panikk i starten, og lurte på hva vi hadde begitt oss ut på. Noen føler mer på det enn andre, og du er ikke den første til å ha fått panikk, selv om det er planlagt.

Har inntrykk av at mange av de som har gjennomgått svangerskap og fødsler ynder å snakke om hvor forferdelig det har vært, og revning fra a til å. Virker som de gjerne vil konkurrere om å ha hatt mest mulig dramatisk fødsel. Men, de aller fleste har helt normale fine fødsler, får god smertelindring om de ønsker det og graviditeten forløper uten den helt store dramatikken. Men det er jo ikke like gøy å snakke om, og så er det vel sikkert ekstra morsomt for noen å forsøke og skremme nygravide.

Husk, alle svangerskap er ulike og alle forhold er ulike. Dog, om jeg ser blant alle de nærmeste venninnene mine og slekt så har 9 av 10 hatt støttende partnere etterpå, som stilt opp uten å mukke - og jeg tror det er sånn i de aller fleste tilfeller. Finnes vel en og annen slubbert, men stort sett tror jeg de fleste stiller godt opp i tiden etterpå.

Jeg tror mange av følelsene vil slippe taket når du begynner å kjenne babyen, og får sett h*n på ultralyd. I starten så er det så fjernt å forestille seg at det er et lite menneske, og det er så lett å henge seg opp i alt det skumle. Men tenk på alt det fine som er i vente. Når babyen sier mamma for første gang, første julaften, når den lille gir deg en god klem, det første smilet (og alle smil etterpå), all latteren som er i vente, å se at det lille mennesket du har vært med på å skape vokser opp og blir en helt egen person, skape egne tradisjoner med egen familie osv.

Det er tunge tider ved å være forelder også, fødsler kan være veldig vonde, og svangerskap har sine nedturer det også - men premien i enden er virkelig verdt det. Det er i alle fall det jeg satser på! Har ikke noe barn selv nå (mistet i uke 24 sist), så kan bare snakke ut fra observasjoner i egen familie og hos venner. Og de aller fleste får flere enn et barn, det hadde de ikke gjort om det hadde vært så grusomt som de fremstiller det. :)
 
Ååå så dumt at det ble sånn for deg. JA, det har sine baksider her men de må da ha vært utrolig uheldige.

La oss fokusere på at du lager et helt nytt menneske. Awsome!!
Du får kjenne det første sparket som er så utrolig spesielt i seg selv. Det er som alle gode ting gange 100..

Så vokser magen din og alle antrekk blir så vakker med den voksende magen.

Fødsel. Hva skal man si. Vondt ja, men for en magi! Å se barnet sitt for første gang, se øynene for første gang. Hvem lignes det på? Første sussen.

Revning og sying. Det MÅ ikke skje men har et par triks til deg senere..

Så har du barselperioden som er magisk og spennende på godt og vondt. De første 3 mnd er litt vanskelig men da begynner man jakten på første smil. Og det kommer. Maaagisk!

Hver alder har sin sjarm og jeg håper du kan prøve å glemme litt av det de sa for den fremstillingen der har jeg aldri vært borti.
 
Enig med alle dem som skriver til deg over her :D

Jeg har selv hatt panikken når jeg fant ut at jeg var gravid med første barnet. Og når jeg fikk positiv test med 2.barnet fikk jeg dårlig samvittighet og en annen panikk av det. DET viser bare at du er en ansvarsfull Mamma ALLEREDE du tenker, planlegger, føler. Det er helt normalt. Skal love deg at du takler det, og bli en fantastisk Mamma til ditt barn. Bare snakk med Mannen din. Og positive mennesker som gir deg trygghet, og ikke kommer med skrekk eksempler. Noen bare elsker og overdrive. Jeg har hatt varierte fødsler. Hvor ikke alt har gått på skinner, men IKKE en fødsel har jeg angret på. Og jeg har født naturlig, og med kun lystgass vær gang. Ja det man føder med smerter, men det største for meg er å kjenne når barnet kommer ut, og få det oppå magen min. Da er det KUN lykketårer som flommer. Og selve arbeidet mot målet er som blåst bort.

Nå venter jeg nr 6 og det er 6.gang jeg GLEDER meg til å føde av 6 ganger! Om fødsel ikke går helt etter boka så ordner det seg like vell. Dem er jo så flinke på sykehusene i dag, og har god erfaring. DU kan til og med komme inn på samtale og snakke om det du er engstlig for i god tid før fødsel. Bare ha god dialog med mannen din, lege/jordmor, og dem som skal lede deg gjennom fødsel. Når fødsel så er vell overstått så har du helsestasjon som står parat til, og bakke deg/dere opp. Og du har sikkert familie også som er god hjelp. Ja det blir en omveltning i starten med du og du så fort man glemmer at vi en gang var alene. Det virker plutselig som om barnet alltid har våre i livet vårt, og du lurer på hvorfor du var så panisk når du kjenner babyen din i armene dine, får det første smilet, hører latteren, og lykkelig pluddring. Du har noe fantastisk i vente sammen med mannen du elsker, og dere er to om dette.
 
Tusen takk for at dere er så gode alle sammen! <3 Godt å høre at det ikke må være så ille - og XuperB er nok inne på noe; de synes sikkert at det er svært fornøyelig å skremme vannet av meg når de selv er ferdige.. Har også fått snakka med mannen (som selvsagt er på reise) og han har lovt at han skal bære meg gjennom svangerskapet på gullstol ved behov. Om jeg ikke har så trua på barnet eller meg selv, så har jeg i alle fall trua på at han kommer til å gjøre alt han kan for at vi skal klare oss godt alle tre.

Skal forsøke å fokusere på alt det fine heretter. Og kanskje også ignorere hele graviditeten litt... for akkurat det kjennes best ut for psyken min akkurat nå.

Igjen; tusen takk! Jeg er så glad for at det finnes et så varmt sted som dette på internett! <3 <3
 
Tusen takk for at dere er så gode alle sammen! <3 Godt å høre at det ikke må være så ille - og XuperB er nok inne på noe; de synes sikkert at det er svært fornøyelig å skremme vannet av meg når de selv er ferdige.. Har også fått snakka med mannen (som selvsagt er på reise) og han har lovt at han skal bære meg gjennom svangerskapet på gullstol ved behov. Om jeg ikke har så trua på barnet eller meg selv, så har jeg i alle fall trua på at han kommer til å gjøre alt han kan for at vi skal klare oss godt alle tre.

Skal forsøke å fokusere på alt det fine heretter. Og kanskje også ignorere hele graviditeten litt... for akkurat det kjennes best ut for psyken min akkurat nå.

Igjen; tusen takk! Jeg er så glad for at det finnes et så varmt sted som dette på internett! <3 <3

Det hjelper noen ganger, og få ting litt på avstand så det er nok ikke så dumt. DU har flere mnd, og forberede deg på. Selv synes jeg ventetiden er så innmari lang at jeg surfer her inne, og holder det hemmelig for ALLE inkl store barn så lenge jeg klarer å sjule det haha så tiden går litt fortere. Både for meg, og dem. Også synes jeg det er litt romantisk, og ha en så fin hemlighet med mannen min som bare vi to kjenner til. Nok et klærlighetsbarn på vei <3
 
Vil bare si at du har såå mye å glede deg til! Man kan ikke forestille seg hvordan det er å bli mamma, det er helt unikt! Selvfølgelig vil det være tøft til tider, på den ene eller andre måten. Det virker som du har god støtte i partneren din, og da har du det beste utgangspunktet du kan få!

Dine venninner har ingen anelse om hvordan ditt svangerskap, fødsel eller barn vil bli. Og du kommer uansett til å se på ditt eget barn som det beste som har hendt deg[emoji4]
 
Herregud, for noen jævlige "venninner"! [emoji35] Stakkars deg! Jeg kan trøste deg med at de skrekkhistoriene ikke er representativt for normen. Hold deg unna de der "venninnene" resten av svangerskapet, er mitt råd. Styr unna skrekkhistorier på nett og ikke google symptomer du er usikker på, ring heller jordmor. Ta vare på deg selv, sett deg selv og babyen FØRST. Gjør alt du kan for å ha en så rolig og avslappet graviditet som overhodet mulig. Fyll tankene dine med positive ting. Les om babyen uke for uke og kjenn og visualiser den lille babyen inne i magen din. Det som skjer inni deg er jo fantastisk og gledelig og bare husk på at idag får vi gravide så god oppfølgning og informasjon at det er så trygt som det kan bli både å gå gravid og føde. Jeg kan si at det å revne er det du tenker minst på når det er like før du skal møte det lille miraklet ditt. Og blir det hastekeisernitt så er du i de aller beste hender - og det går BRA i de aller aller fleste tilfeller! Alle de som jobber med gravide og fødende har spisskompetanse og gjør alt det de kan for å gjøre opplevelsen deres flott, trygg og unik. Håper svaret mitt kan bli en liten motpol til det du opplevde i helga.
[emoji173] Sender deg en klem!
 
Back
Topp