Påvirket av sosiale medier??

Jeg syns det er litt rart og fascinerende at vi syns negative ting blir for privat, men ikke det som er positivt :rolleyes::rolleyes:
For i helheten så er jo alt vi legger ut via sosiale medier privat, det gjelder oss selv :p

Vel... man kan jo legge ut noen negative ting uten at det blir for privat. Men folk nevner at alt er «perfekt», altså over the top positivt. Og hvis man skal se på en negativ side av livet som er like negativ som det positive er «perfekt», så blir det nok for privat. Tenker ikke på hverdagslige opp og nedturer.

Men for all del, noen deler negative ting også. Og da ser man gjerne at de ikke deler alt. Hater sånne fb-statuser som feks «alt er bare dritt» og «drittfilm som har gjort...» Og så må man spørre hva det egentlig gjelder og de vil da ikke svare på det. Hva er poenget?
 
Vel... man kan jo legge ut noen negative ting uten at det blir for privat. Men folk nevner at alt er «perfekt», altså over the top positivt. Og hvis man skal se på en negativ side av livet som er like negativ som det positive er «perfekt», så blir det nok for privat. Tenker ikke på hverdagslige opp og nedturer.

Men for all del, noen deler negative ting også. Og da ser man gjerne at de ikke deler alt. Hater sånne fb-statuser som feks «alt er bare dritt» og «drittfilm som har gjort...» Og så må man spørre hva det egentlig gjelder og de vil da ikke svare på det. Hva er poenget?


Litt sånn typisk ungdoms periode skriving ala når vi jenter begynner med mens og alt er bare kaos i kroppen og alt av snakking bare tyter ut via munnen eller skriving på facebook. Mener IKKE at alle er sånn, men mente som at det er typisk ungdommer det å skrive ting dem ikke burde skrive.

Er tante til ei på 16 og hun legger ut ganske mye rart. Har snakket med henne om at det du deler via internett, samme om det er via facebook eller andre sider så kan hvem som helst se dette. Har også prøvd å råde henne om at ikke alt trenger å bli lagt ut på facebook og sosiale medier selv om hun syns det er viktig at dem hun er venner med ser dette. Har sagt da at da kan det være bedre å sende melding til dem du ønsker å dele dette med så slipper hun å få uønskede kommentarer og mange meldinger for dette. hun har jo vært i den typiske tenåring som lett vrenger seg så den fjortis tiden har ikke forlatt henne helt ennå tror jeg :laughing002:laughing002
 
Ok da tolket jeg det feil til at du mente på generelt grunnlag.

Men som jeg har sagt tidligere i tråden, det er jo logisk at man deler kun det fine. For å dele det negative blir alt for privat. Og selv om livet har sine negative sider, så har det også positive sider. Alenemoren kan jo ha like mange fine dager som alle andre. Enkeltdager kan jo faktisk være rosenrøde de også :) På ekte!
Jeg tror vel gjerne at de øyeblikkene folk poster faktisk er veldig fine, og de aller fleste poster ikke all verden heller. Det er vel mest ytterpunktene som er lettest å se, de hvor alt er totalt rosenrødt hele tiden (som denne alenemoren jeg kjenner), eller de som tar det litt langt andre veien og deler uhemmet om særdeles private ting :p
 
Jeg tror vel gjerne at de øyeblikkene folk poster faktisk er veldig fine, og de aller fleste poster ikke all verden heller. Det er vel mest ytterpunktene som er lettest å se, de hvor alt er totalt rosenrødt hele tiden (som denne alenemoren jeg kjenner), eller de som tar det litt langt andre veien og deler uhemmet om særdeles private ting :p

Jeg tenker at denne alenemoren - også andre! kan føle at «alle andre» har det tipp topp hele tiden, og det skaper også et behov for å dele og vise verden at de også har det tipp topp og nyter livet.

Jeg var mye mere slik før, men nå deler jeg ting når noe er spesielt eller fint.
Før kunne jeg dele bilder fra turer som såg rosenrød ut for andre, men som egentlig var en pyton tur.. fordi jeg ville ha likes og bekreftelse/ kommentarer - og bli sett på som en som også mestret livet og hadde det tipp topp.
Sannheten er at flere av jentekveldene jeg var på, som jeg kunne legge ut bilder fra- var kjedelige, følte meg utilpass eller var sliten og hadde mest lyst å dra hjem å legge meg.

Bildet kan lyge. Flotte tekster, kule emojies, og bilder som viser « ro i sjela » trenger ikke være 100% ekte.
 
Blir du påvirket av sosiale medier?
Når du ser andres liv, reiser, flotte hus, interiør, kropper, og status?

Nå er det hos lik at en legger ut det som er positivt i livet sitt. Det er jo mest det du ser

Nei, jeg gjør ikke det.
Jeg skroller bare videre for det interesser meg ikke.
Sikkert fordi jeg ikke har de samme behovene for å vise frem mitt liv.
 
Blir det for mange fjelltopper, humrer jeg litt for meg selv, for det blir nesten litt komisk. Jeg syns det er gøy med statuser med litt humor:)
 
Blir det for mange fjelltopper, humrer jeg litt for meg selv, for det blir nesten litt komisk. Jeg syns det er gøy med statuser med litt humor:)
Det er noen gang man bare må lese noe som står i media [emoji28]

Men det er jo litt vanskelig å ikke få med seg noe i media når man er rett rundt hjørne [emoji28]
 
Back
Topp