Torsdag i forrige uke var vi på tidlig ultralyd for å sjekke hvor langt vi var kommet og for å planlegge videre oppfølging. Eg har gått i ukesvis og vært kvalm, metallisk smak i munnen og ømme bryster. Var i uke ni og følte meg veldig gravid ! Så får vi beskjed ganske kjapt under ultralyd at ho, gynekologen, finner ikke noe hjerteaktivitet. Det blir bestemt at eg tar blodprøve for å sjekke hormonnivået og om det øker på dag to.
Eg var inne igjen på lørdag for å ta blodprøve nr to og så er det bare å vente til søndag for å få resultat. Gynekologen har heldigvis helgevakt, så vi slapp å vente til mandag for å få svar. Søndagen kom og det viser seg at hCG er på vei ned. Vi kjører til sjukehuset for ny ultralyd og for å prate om korsen eg vil gjøre det videre. Denne gangen er det tydelig at det ikke er noe utvikling og får bekrefta det vi allerede vet at det er en spontanabort.
Eg får da valget om å vente til kroppen ordner opp selv eller eg kan få en medisinsk abort. Eg velger det siste, så no sitter/går og ligger eg her på sjukehuset for å støte ut det som skulle bli en bebis.
Det føles dritt, samtidig som det oppleves letter no enn den aborten vi hadde i sommer. Det var i uke 13 av graviditeten og eg var livredd for ka som kom ut og hvordan eg ville reagere hvis eg så fosteret. Denne gangen vet jeg at det er ikke farlig, selv om det gjør vondt i både kropp og sjel..
Det skal sies at både fastlege, gynekologer og sykepleiere er veldig greie og har tatt oss på største alvor i begge tilfeller vi har hatt. No håper eg at vår uflaks er oppbrukt og at vi om ett års tid sitter med verdens nydeligeste baby i armene ! Lykke til videre med graviditeten deres, Novembermødre. Eg har ikkje vært så aktiv her inne, men har fulgt med og lest det som er lagt ut. Håper det beste for dere alle
Eg var inne igjen på lørdag for å ta blodprøve nr to og så er det bare å vente til søndag for å få resultat. Gynekologen har heldigvis helgevakt, så vi slapp å vente til mandag for å få svar. Søndagen kom og det viser seg at hCG er på vei ned. Vi kjører til sjukehuset for ny ultralyd og for å prate om korsen eg vil gjøre det videre. Denne gangen er det tydelig at det ikke er noe utvikling og får bekrefta det vi allerede vet at det er en spontanabort.
Eg får da valget om å vente til kroppen ordner opp selv eller eg kan få en medisinsk abort. Eg velger det siste, så no sitter/går og ligger eg her på sjukehuset for å støte ut det som skulle bli en bebis.
Det føles dritt, samtidig som det oppleves letter no enn den aborten vi hadde i sommer. Det var i uke 13 av graviditeten og eg var livredd for ka som kom ut og hvordan eg ville reagere hvis eg så fosteret. Denne gangen vet jeg at det er ikke farlig, selv om det gjør vondt i både kropp og sjel..
Det skal sies at både fastlege, gynekologer og sykepleiere er veldig greie og har tatt oss på største alvor i begge tilfeller vi har hatt. No håper eg at vår uflaks er oppbrukt og at vi om ett års tid sitter med verdens nydeligeste baby i armene ! Lykke til videre med graviditeten deres, Novembermødre. Eg har ikkje vært så aktiv her inne, men har fulgt med og lest det som er lagt ut. Håper det beste for dere alle
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Ta godt vare på hverandre også sender jeg en stor klem! Krysser fingrene for at neste sitter helt frem til mål 
