Takk for at du deler historien deres. Det er tøffe tak! Ekstra stress når alderen jobber imot, det er så ubarmhjertig.
Nei, ingen tid å miste. Håper nr to sitter kjappere enn nr en gjorde. Det er vel noen fordeler for min fertilitet å nettop vært gravid i det minste, men hos oss er det mannen som er «problemet» i utgangspunktet. Så godt dere fikk etterlengtet nr to! [emoji173]️
Ja, jeg tror også på at det er en fordel for kroppen å ha vært gravid nylig. Jeg er absolutt en av de som tror på at da er det lettere å bli gravid igjen.
Vi har også mannlig infertilitet som problem. De fant ingenting galt hos meg. Faktisk hadde jeg veldig gode amh og fsh verdier for alderen. Likevel ble vegen lang og tung.
Jeg har vel sett på det som " vårt" problem sammen da det aldri har vært snakk om å bytte ut min fantastiske mann.
Legene sa likevel at kvinnelig høy alder etter hvert også blir en faktor da sannsynligheten for gal celledeling og kromosomfeil øker med alderen på eggene. Det er mest sannsynlig årsakene til abortene mine.
Det var greit for meg å vite, for da var det lettere for meg å fortsette kampen, vi måtte få satt inn det " riktige" befruktede egget.
Jeg var heldig og ble gravid på 4 innsettinger på rad, mistet altså annen hver.
Da hadde jeg bare 3 mnd opphold mellom abort og ny innsetting.
Kroppen og psyken min er veldig sliten etter å ha vært så mye gravid på så kort tid. Ikke minst alle disse hormonene.
Så jeg har slitt litt med denne graviditeten på mange måter. Samtidig er det veldig motiverende å vite at jeg snart er ferdig med barnelagingen for alltid.
Det skal bli godt å sette en strek.
Jeg heier på alle her på assistert. Måtte dere finne mot og krefter til å komme gjennom tøffe tak.
Prøverør er en prosess og verden som de som står utenfor ikke har peiling på hvor hardt det er å leve i ( er min erfaring).
Jeg sluttet å snakke med fortrolige venner/familie da jeg skjønte dette, fordi de visste jo så lite og støtte/råd/empati ble følgelig svært begrenset.
Jeg er derfor evig takknemlig for dette forumet hvor jeg har funnet støtte, råd og informasjon til å takle å stå i det.
Stå på. Premien er verdt det!
( sier det med noe forbehold, for vet at det er noen her som har måttet gjøre andre valg som adopsjon, eggdonasjon, embryoadopsjon o.l.
Disse har jo faktisk mange også fått sin premie etter hvert. Barn som de er like glad i selv om de har et annet opphav.)
