Det viktigste først: Alt er bra med bittelillebror i magen. [emoji4][emoji170]
Men jeg maste litt om plassering av morkaka, ettersom den lå både på fram- og bakvegg og foran åpningen sist (uke 13). Hun måtte gå over til vaginal ul, fordi det var vanskelig å si sikkert. Hun styra lenge, men måtte til slutt tilkalle en spesialist for en second opinion. Etter mye om og men, så slo han fast at tilstanden var «Vasa previa»; en vene ligger akkurat foran åpningen hvor lillegutt skal ut.
Jeg har jo lest at flere må inn på kontroll på nytt, for å sjekke at morkaka har flyttet seg, så jeg var ved godt mot. Men så sier han at jeg må begynne å mentalt forberede meg på at lillegutt må forløses ved keisersnitt tre uker før termin. Han var ikke spesielt optimistisk med tanke på at det skulle gå seg til. En litt uvanlig tilstand, visstnok.
Huff.. Jeg kan ikke noe for det, men ble så utrolig lei meg. Mannen min har to barn fra før, og begge de kom til ved keisersnitt. Jeg hadde gledet meg til at han skulle få oppleve en naturlig fødsel; jeg har jo hatt to fantastiske opplevelser med mine første to gutter.
Men som han sa, det aller viktigste er at vi kjenner til tilstanden, og dermed kan avverge at det blir dramatisk. Men jeg måtte også være forberedt på blødninger fra rundt uke 30, og de kunne være kraftige... Det er bra jeg er hjemme fra jobb i dag, så jeg får prosessert dette for meg selv.
Takk for at du gadd å lese!
Men jeg maste litt om plassering av morkaka, ettersom den lå både på fram- og bakvegg og foran åpningen sist (uke 13). Hun måtte gå over til vaginal ul, fordi det var vanskelig å si sikkert. Hun styra lenge, men måtte til slutt tilkalle en spesialist for en second opinion. Etter mye om og men, så slo han fast at tilstanden var «Vasa previa»; en vene ligger akkurat foran åpningen hvor lillegutt skal ut.
Jeg har jo lest at flere må inn på kontroll på nytt, for å sjekke at morkaka har flyttet seg, så jeg var ved godt mot. Men så sier han at jeg må begynne å mentalt forberede meg på at lillegutt må forløses ved keisersnitt tre uker før termin. Han var ikke spesielt optimistisk med tanke på at det skulle gå seg til. En litt uvanlig tilstand, visstnok.
Huff.. Jeg kan ikke noe for det, men ble så utrolig lei meg. Mannen min har to barn fra før, og begge de kom til ved keisersnitt. Jeg hadde gledet meg til at han skulle få oppleve en naturlig fødsel; jeg har jo hatt to fantastiske opplevelser med mine første to gutter.
Men som han sa, det aller viktigste er at vi kjenner til tilstanden, og dermed kan avverge at det blir dramatisk. Men jeg måtte også være forberedt på blødninger fra rundt uke 30, og de kunne være kraftige... Det er bra jeg er hjemme fra jobb i dag, så jeg får prosessert dette for meg selv.
Takk for at du gadd å lese!
. Jeg er enig med Fregnefanten i at du bør få satt opp jevnlige timer hos jordmor/lege, både for å få informasjon og ikke minst roe nervene. Det er ikke noe gøy å gå å bekymre seg!
