Overveldende følelser...

Oktober2020baby

Forelsket i forumet
Andre som plutselig sliter med overveldende følelser? Av sinne og så tårer? Jeg klikket her forleden dag av gode grunner på noen nettroll, men så begynte sambo og jeg å diskutere det og han sa noe som såret meg så inderlig: at han ikke stå bak mine meninger. Noe i den duren og jeg kan ikke helt forstå det, men dette gjorde noe med meg. Jeg begynte å gråte umiddelbart og jeg klarte ikke å ta meg sammen. :( Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er fortsatt såret over dette. Kan noen andre relatere til det? Har dere hadde en sånn følelse gjennom graviditeten?
 
Blir mye fortere sint å såret over ting ja.

Forrige uke ble jeg så innmari rasende (tårer,skjennepreken å hele pakka) på mannen over noe som jeg normalt sett bare ville blitt småirritert for.

Akkurat de følelsene kan også bli litt værre etter fødsel men går over etter et par mnd somregel.
Tror det er ganske normalt, med mindre man føler seg nedstemt/deprimert generelt.
 
Blir mye fortere sint å såret over ting ja.

Forrige uke ble jeg så innmari rasende (tårer,skjennepreken å hele pakka) på mannen over noe som jeg normalt sett bare ville blitt småirritert for.

Akkurat de følelsene kan også bli litt værre etter fødsel men går over etter et par mnd somregel.
Tror det er ganske normalt, med mindre man føler seg nedstemt/deprimert generelt.
Uff, håper ikke det. For dette er slitsomt. Jeg ble stresset på babyens vegne også. For jeg var ilende sint og så dagen etterpå så bare gråt og gråt jeg. Jeg klarer ikke å finne balansen lengre. Har noe trukket meg tilbake fra min samboer for å fordøye disse følelsene. Vet det ikke er bra, men jeg hadde ett behov for å sortere følelser.
 
Uff, håper ikke det. For dette er slitsomt. Jeg ble stresset på babyens vegne også. For jeg var ilende sint og så dagen etterpå så bare gråt og gråt jeg. Jeg klarer ikke å finne balansen lengre. Har noe trukket meg tilbake fra min samboer for å fordøye disse følelsene. Vet det ikke er bra, men jeg hadde ett behov for å sortere følelser.

Tror nokk baby har det bra alikevel :Heartreden lege sa til meg en gang at stress påvirker stortsett bare foster om mor blir utsatt for mye av det over lengre tid feks de som opplever vold i hjemmet, flyktninger, de med høytempo stressende yrker etc.

Nå vet ikke jeg hva du ble sint på mannen din for, om det var et tema som omhandlet dine verdier generelt så kan jeg skjønne at du kjenner det noen dager etterpå, følelser blir mer forsterket når man er gravid. :)
 
Jeg oppfører meg som en tenåring denne graviditeten:nailbiting: synes ikke det er greit og blir så flau i ettertid. Her har jeg ropt, kjeftet og smelt med dører som en annen dritt unge :sorry: kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Forrige graviditet var jeg bare lei meg for alt å gråt hele tiden. Fikk mer sympati fra mannen den gangen for å si, det slik :wacky:
 
Tror nokk baby har det bra alikevel :Heartreden lege sa til meg en gang at stress påvirker stortsett bare foster om mor blir utsatt for mye av det over lengre tid feks de som opplever vold i hjemmet, flyktninger, de med høytempo stressende yrker etc.

Nå vet ikke jeg hva du ble sint på mannen din for, om det var et tema som omhandlet dine verdier generelt så kan jeg skjønne at du kjenner det noen dager etterpå, følelser blir mer forsterket når man er gravid. :)
Det er sant! Men jeg har vært sint i dette svangerskapet før, men det har roet seg. Det jeg ikke kjenner meg igjen i, men som har blitt min hverdag er at jeg er veldig på å kommentere på Facebook og det pleier jeg ikke å gjøre. Alt av saker osv, spesielt der jeg kjenner urettferdig. Og så har man jo en del syke mennesker der ute og da klikker jeg... :shy: Så jeg forstår min sambo, han vil ikke at jeg skal skrive i sinne og det er fornuftig.
Tror nokk baby har det bra alikevel :Heartreden lege sa til meg en gang at stress påvirker stortsett bare foster om mor blir utsatt for mye av det over lengre tid feks de som opplever vold i hjemmet, flyktninger, de med høytempo stressende yrker etc.

Nå vet ikke jeg hva du ble sint på mannen din for, om det var et tema som omhandlet dine verdier generelt så kan jeg skjønne at du kjenner det noen dager etterpå, følelser blir mer forsterket når man er gravid. :)
Godt å vite ang stress :Heartred Helt utrolig at man skal bli så stresset :grumpy:
 
Last edited:
Jeg oppfører meg som en tenåring denne graviditeten:nailbiting: synes ikke det er greit og blir så flau i ettertid. Her har jeg ropt, kjeftet og smelt med dører som en annen dritt unge :sorry: kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Forrige graviditet var jeg bare lei meg for alt å gråt hele tiden. Fikk mer sympati fra mannen den gangen for å si, det slik :wacky:
Jeg oppfører meg som en tenåring denne graviditeten:nailbiting: synes ikke det er greit og blir så flau i ettertid. Her har jeg ropt, kjeftet og smelt med dører som en annen dritt unge :sorry: kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Forrige graviditet var jeg bare lei meg for alt å gråt hele tiden. Fikk mer sympati fra mannen den gangen for å si, det slik :wacky:
Usj, det er tungt altså. Man blir helt koko. :hungover: flau over at man kan klinke så inderlig... men jeg forstår deg. Og dette varer ikke evig. Hold ut og snakk med sambo. Si til h*n hva du føler. Det er slitsomt å holde det inne... :shy: kanskje en liten tur bort fra hjemmet kan også hjelpe?
 
Det er sant! Men jeg har vært sint i dette svangerskapet før, men det har roet seg. Det jeg ikke kjenner meg igjen i, men som har blitt min hverdag er at jeg er veldig på å kommentere på Facebook og det pleier jeg ikke å gjøre. Alt av saker osv, spesielt der jeg qkjenner urettferdig. Og så har man jo en del syke mennesker der ute og da klikker jeg... :shy: Så jeg forstår min sambo, han vil ikke at jeg skal skrive i sinne og det er fornuftig, men det at ha

Godt å vite ang stress :Heartred Helt utrolig at man skal bli så stresset :grumpy:

Jeg tror du kan gjøre klokt i å slutte med og kommentere på Facebook. Det kommer ingenting godt ut av det, selv om hensikten er aldri så god. Å overbevise eller endre noens mening, når du er en komplett fremmed, er så og si umulig. Selv om du bare kjenner at du si noe eller kommentere tilbake, la være. Ta en titt på kommentarfeltene, prøv å være objektiv, og se - er det noen som kommer til enighet etter en diskusjon? Du vil nok ikke se mye til det. Hva godt kommer ut av det?

Jeg bruker å lese kommentarfelt noen ganger, og selv om det står mye sykt og jeg noen ganger har begynt å skrive en kommentar tilbake, så har jeg stoppet. Nr. 1: jeg vil ikke at mitt navn skal være gjenkjenbart for andre, eller at andre skal gå inn på min profil og snoke, nr.2: jeg kan ikke forandre andres mening ved hjelp av én enkelt kommentar. Og til sist, nr. 3: det gir meg ingenting positivt tilbake.

Nå vet jeg ikke hva som ble sagt, men du har lov å bli opprørt av at samboeren din hadde en uventet mening. Og som andre har sagt, det skal mye stress til for at babyen kan ta skade av det. Trust me, jeg snakker av erfaring :)
 
Jeg tror du kan gjøre klokt i å slutte med og kommentere på Facebook. Det kommer ingenting godt ut av det, selv om hensikten er aldri så god. Å overbevise eller endre noens mening, når du er en komplett fremmed, er så og si umulig. Selv om du bare kjenner at du si noe eller kommentere tilbake, la være. Ta en titt på kommentarfeltene, prøv å være objektiv, og se - er det noen som kommer til enighet etter en diskusjon? Du vil nok ikke se mye til det. Hva godt kommer ut av det?

Jeg bruker å lese kommentarfelt noen ganger, og selv om det står mye sykt og jeg noen ganger har begynt å skrive en kommentar tilbake, så har jeg stoppet. Nr. 1: jeg vil ikke at mitt navn skal være gjenkjenbart for andre, eller at andre skal gå inn på min profil og snoke, nr.2: jeg kan ikke forandre andres mening ved hjelp av én enkelt kommentar. Og til sist, nr. 3: det gir meg ingenting positivt tilbake.

Nå vet jeg ikke hva som ble sagt, men du har lov å bli opprørt av at samboeren din hadde en uventet mening. Og som andre har sagt, det skal mye stress til for at babyen kan ta skade av det. Trust me, jeg snakker av erfaring :)
Jeg har alltid tenkt som deg, men i denne graviditeten har jeg mistet noen skruer... Jeg bare klikker på urettferdighet :shy: Vil tilbake til meg selv ;)
 
Back
Topp