Overvåking av barn

Beckymams

Just keep swimming
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Har en veldig interessant diskusjon med mitt politisk engasjerte søskenbarn vedrørende overvåking av barn.

Utgangspunktet var denne artikkelen:
http://www.nrk.no/norge/gps-i-ranselen-avslorer-om-guttene-rekker-skolen-1.12498134

En av kommentarene til mitt søskenbarn var: (foreldre som overvåker barna sine bør bli) "meldt til barnevernet".

Jeg startet da en diskusjon med ham om at d var en bastant kommentar fra en som ikke har barn, hvorpå han repliserer at d er irrelevant.

Hva er deres mening rundt overvåking av barn?
 
Overvåking sånn som i å kontrollere ting på nett, tlf og sånt? Eller ?

Føler det blir helt feil å dra barnevernet inn i det, uansett.
Med tanke på all nettmobbing og sånt, kan det være greit å holde et øye åpent, men da bør ungen vite at ting blir fulgt med på.
 
Jeg synes det er sykt å legge en GPS i sekken til ungene, hvor er privatlivet? Hva skjedde med å få lov til å være barn? Gjøre noe som kanskje ikke var helt lov? Ta en avstikkere på vei hjem.
Jeg ser det er praktisk for foreldrene, men synes ikke det er greit. De er barn ikke hunder på jakt :(
 
Det spm der har jeg tenkt mye på. Jeg har tenkt på det i form av sikkerhet. Liksom ønsket meg en gps på Mini når vi er ute å reiser, i tilfelle kidnapping og andre bortkommelser.
Problemet er jo at der én vil ha de beste intensjoner, vil noen andre finne måter å misbruke det på.
Det er stor forskjell på sikkerhet og kontrollering, men det åpnes desverre fort for begge om dette skal være alment akseptert.
 
Oi dette var en nøtt å knekke. I veldig få tilfeller ville en slik gps være livreddende - typ ved ulykke eller kidnapping. Men jeg kunne nok aldri tatt skrittet og festet en sånn på min sønn når han kommer i skolealder. Syns det er en krenkelse av privatlivet. Du trenger jo ikke sende barna alene på skoleveien om du ikke har tro på at de kommer frem i tide?
 
Overvåking er helt uaktuelt og skal ikke normaliseres ved at foreldre overvåker sine barn. Såvidt jeg vet har barn rett på privatliv, på lik linje med oss voksne. Jeg hadde ikke akseptert å bli overvåket av arbeidsgiver/ektefelle/venner/andre, mine barn skal heller ikke akseptere det.
 
Vi var ved tanken på å feste GPS sender på jakken eller sekken til eldste. Hun har ADHD og er særdeles impulsiv. På en mnd måtte politiet tilkalles 3 ganger da hun hadde stukket av fra skolen. Ved en slik mulighet hadde det vært enklere å ha kontroll på at hun er der hun skal være, og enklere å finne henne når hun stikker av.
 
Jeg synes det er latskap av foreldrene. Da får de heller ta seg tid til å lære ungene klokka og å ta ansvar for seg selv. Hva skal det bli av disse ungene som ikke har noe ansvar fordi de har såkalte "hellikopterforeldre"?

Alle hjelpemidler som finnes i dag er en berikelse - men den begrenser også! Man må være obs på at kommunikasjon mellom barn og foreldre og barnas utvikling og læring til å bli bevisste og ansvarsfulle ikke faller fra fordi det ikke trengs, foreldre kan ha kontroll via duppedingser istedenfor.
 
Vi var ved tanken på å feste GPS sender på jakken eller sekken til eldste. Hun har ADHD og er særdeles impulsiv. På en mnd måtte politiet tilkalles 3 ganger da hun hadde stukket av fra skolen. Ved en slik mulighet hadde det vært enklere å ha kontroll på at hun er der hun skal være, og enklere å finne henne når hun stikker av.

Tror ikke det hadde tatt lang tid før hun forstod og hadde tatt vekk sekken eller jakken...
 
Tror kanskje at mtp gps i sekken, så kan d være en felles trygghet. Man må selvfølgelig snakke om d først, slik at ungene er klar over d. Og jevnlig prate om de "farene" man som foreldre er redde for og ønsker at barna skal være obs for.

Gps'n i dette tilfellet er vel kanskje istedet for at barna blir kjørt eller fulgt av en voksen. De har lyst til å gå selv, og foreldrene føler at det er greit med en sånn som ekstra trygghet.

Mtp andre ting så er d så mye nettmobbing nå. Hvordan går man frem for å sikre at sitt barn ikke driver med det, eller blir plaga av andre?

Før i tiden så ble man ertet/mobbet på skolen og kanskje skoleveien, men hjemme var man som oftest trygg.

Med dagens teknologi er man ikke trygg noen sted.

Selv om man prater med barn om dette, vil barn som mobbes føle en viss skam, og dette hindrer mange i å si d til foreldrene fordi de er redde for foreldrenes reaksjon. (At foreldrene også vil skjemmes over barnet, for eksempel.)

Jeg syns forsåvidt at d er helt innafor at foreldre nekter barna å bruke sosiale medier og mobiltelefoner dersom man ikke kan stole på at ungen kan de reglene som er satt.

Det er ikke mulig å si at emnet er svart hvitt ihvertfall.
 
Tror ikke det hadde tatt lang tid før hun forstod og hadde tatt vekk sekken eller jakken...

Hun hadde vært veldig klar over at den hadde vært der, men i øyeblikket glemt at den var der - for det er sånn hun er. Hadde ikke systemene vært så dyre, hadde vi gjort det for lenge siden. Hun stikker ikke av fordi hun ikke vil finnes, hun stikker av fordi hun ikke vil være på skolen lengre, eller fordi hun kommer på andre, mer morsomme, ting hun heller vil gjøre. Skolen er på utsiden av byen, likevel be hun funnet 3 km unna på vei for å kjøpe is...midt i skoledagen.
 
Kan jo hende at ungen stikker av fordi d er noe gøy hun vil gjøre, ikke fordi hun ikke vil finnes?

Hun vet hun vil bli funnet, hun bare bryr seg ikke. Det er andre ting som er morsommere enn å gjøre det hun skulle ha gjort. Så da stikker hun bare.

Og såfort politiet får vite at det dreier seg om et barn med adhd og ukontrollerbar adferd iform av impulsivitet, rykker de ut med en gang. Hadde vært så mye enklere å bare ha sporet henne med gps, enn å oppta politiressurser hver gang.
 
Jeg kunne funnet på å ha gps på barnet mitt i utlandet. Men ikke her hjemme.
 
Hadde nok aldri gjort det for å kontrollere ungen, det måtte ha vært en god grunn for det (medisinsk eller ved trusler om kidnapping osv). Barna skulle også vært klar over GPS'en og vi måtte ha snakket om det sammen, og årsaken til at den er der.
 
Vet ikke helt jeg. Teknologien har jo endret seg dramatisk siden jeg var liten. Nå kan man jo installere boligalarm med kamera som forteller når folk kommer og går ut av huset. Hjelpemidler som overvåker barnets puste og sovemønster. Vi har kamera inne på rommet til barnet på 1 1/2 og føler det er en stor trygghet for oss å kunne følge med på henne men samtidig se gjennom hvor godt hun har sovet gjennom natta.

GPS i sekken til barna? Kanskje jeg hadde gjort det den første tida hvis jeg var redd for at hun skulle gå seg bort. Men jeg hadde ikke gjort det annet enn i beste mening.

Krenkelse av privatlivet? Det er tross alt barnet mitt det er snakk om. Hvor mye privatliv trenger de i den alderen tenker jeg... Hun hadde ikke engang trengt å vite at jeg hadde GPS i sekken hennes heller.

Er iallfall det jeg tenker sånn umiddelbart.
 
Gps'n i dette tilfellet er vel kanskje istedet for at barna blir kjørt eller fulgt av en voksen. De har lyst til å gå selv, og foreldrene føler at det er greit med en sånn som ekstra trygghet.
Jeg tenker at barn som skal ferdes alene må inneha flere egenskaper og kunnskaper enn utover at de finner veien selv. Mtp trafikkregler og lese trafikkbildet, fremmede som ber de følge de, om veien er sperret ved veiarbeid må vurderinger taes om alternativ rute og trafikksikkerhet ift ny vei må vurderes på egenhånd, hva om de snubler og brekker anklen, at de ikke glemmer bort tid og sted osv. Jeg tenker at barn ikke skal slippes ut alene før de er informert om ting, at de klarer å ta ansvar for seg selv, gjøre det de får beskjed om og er i stand til å vurdere og finne løsninger selv på problemer som kan oppstå. Og når de er mode og selvstendig nok til det, er de også i stand til å beregne tid til å komme tidsnok fram.

Jeg synes mange barn ikke føler på det at de har et ansvar på ekte, for hvis de fucker opp gjør det ingen ting - mamma og pappa ordner opp.
 
Veldig vanskelig tema.

Jeg er egentlig ikke for overvåkning av barn i det hele tatt. De skal lære av sine feil, og har i like stor grad som oss voksne rett på privatliv, MEN som en lenger her oppe skriver om datteren sin med ADHD og som er veldig impulsiv, så ser jeg ikke problemet med GPS i skolesekken.

Jeg har selv en lillebror med ADHD. Han var stadig på farta både fra barnehage og fra skolen. De fant han som regel på toppen av det største treet man kunne finne. Aner ikke hvordan han kom seg opp, og lurte stadig på om han var en blanding av apekatt og menneske, men han kom seg nå i hvertfall til toppen. Problemet var bare å komme seg ned igjen. I et tilfelle måtte foreldrene mine faktisk ringe brannvesenet. Politiet har også blitt kontaktet. Han fant som regel noe mer morsomt på skoleveien, og kjeda seg i timene. Det er lett å si at foreldre/lærere/barnehageansatte ikke hadde kontroll og skulle hatt en oversikt, men det skal faktisk ikke så mye til. Han var rask som fy og veldig lur. Da hadde nok en GPD vært veldig kjekk, i stedet for å kontaktet politiet hver gang han var på tur med seg selv.

Å bruke GPS på et barn som bare skal gå til skolen fordi foreldre er redde for kidnapping syns jeg kanskje blir litt drøyt. Kan fint se tanken at det frister, men vi kan ikke skjerme barna for alt. Nå som dattera mi er 8 mnd og krabber og reiser seg over alt skulle jeg gjerne tatt på henne hjelm og knebeskyttere, men noen ting må de bare gjennom. Jeg får heller være litt ekstra på vakt hele tiden, og hun har da fått et par blåveiser i panna så aktiv som hun er. Etterhvert så lærer hun.
 
Jeg synes det er helt forkastelig. Jeg er ganske engstelig selv når barna er lenge ute alene, men det er min angst, som gjør at jeg må jobbe med meg selv, ikke noe som skal gå utover barna. De har rett på privatliv, og de skal ikke skremmes med at verden er så farlig at de må overvåkes til en hver tid. I tillegg bør de lære om tillit og ansvar, og greie å ta vare på seg selv uten overvåkning. Det går uansett ikke an å slippe dem ut før de mestrer trafikkbildet i nabolaget, og greier noenlunde å passe på seg selv, så jeg ser ikke at det skal være så mye ekstra trygghet i det heller. Kan til nød forstå det hvis et barn har et alvorlig, unormalt, problem med retningssans eller lignende, og ellers ville gått seg bort unaturlig mye uten å gjøre noe farlig. Synes ikke det er greit bare fordi noen somler, kommer for sent, stikker av men kan finne veien hjem når de selv vil osv..
 
Back
Topp