Lesehøna
Andre møte med forumet
Hei alle sterke og flotte damer! Tenkte jeg skulle fortelle min historie. Jeg ligger innlagt på sykehus og har veldig lite å finne på.
Jeg møtte drømmemannen min og vi bestemte oss tidlig for å prøve å få barn sammen. Jeg har en gutt på 9år fra før, mens mannen har ingen. Vi prøvde og prøvde men som så mange av dere så tar det lang tid.
Etter et år bestemte vi oss for å få hjelp. Jeg har to gode venninner som har vært igjennom IVF i Porsgrunn så fikk med meg noen erfaringer og tips fra dem. Ventetiden i Porsgrunn var drepende lang, og så utålmodige som jeg og mannen er så bestemte vi oss for å gå privat. Vi tok kontakt med Klinikk Hausken i Oslo.
Vi kom raskt inn til samtale der, allerede 2uker etter telefon (september 2020). Og etter en utredning der kunne vi begynne allerede ved neste mens (12.10). jeg begynte på Rekovelle og Fyremadel, var inne og tok ultralyd og det ble bestemt at vi utsatte egguthenting noen ekstra dager for eggene var for umodne.
Egguttak kom og jeg gruet meg veldig, hadde hørt mye om at det var vondt. Fikk smertestillende som jeg skulle ta en time før.
Når vi kommer inn på Hausken ble vi som vanlig veldig godt mottatt. De husker navnene våre og er blide og trivelige (ingen samlebånd her). Mannen går avgårde og «gjør sitt», og jeg blir vist inn i et koselig rom med dusj og toalett og slike fasiliteter. Her henger det morgenkåpe som jeg skal ha på meg.
Mannen kommer tilbake og kan sitte sammen med meg til det er min tur, så pga corona må han ut på venterommet.
De får ut 11 egg denne mandagen, fornøyd med det! De bruker icsi-metoden på alle eggene.
Så begynner ventetiden for å se hvor mange som blir befruktet og deler seg. På tirsdag ringer de, og jeg er kjempespent. Men hva sier de?? Jo, kun 1 egg har overlevd og delt seg etter befruktning!
Denne tirsdagen gråter jeg av skuffelse helt til mannen kommer hjem og vi gråter litt sammen. Men vi gir ikke helt opp, man trenger bare 1!
De vil vi skal komme å sette tilbake egget dagen etterpå, og jeg blir skeptisk. Jeg har jo lest meg opp og ned i mente om at 5dagers er best.. men klinikken sier at når man bare har 1 egg må vi få satt det inn. Det har det bedre i min livmor enn på et laboratorie. Men de skal ringe på morgenen hvis egget ikke overlever..
Onsdag og innsett: Vi har lang reisevei og må dra hjemmefra før klinikken har åpnet og vi vet derfor ikke om vi må snu på veien hvis egget ikke har overlevd natta. Grusomme timer i bil denne dagen hvor vi ikke vet hva som skjer eller om telefonen kommer til å ringe. Ingen telefon kommer og vi ankommer Oslo. Egget settes inn og ventetiden begynner..
Første uka går greit, prøver å ikke tenke så mye på det. Er ikke så lett men mannnen er veldig flink til å distrahere tankene mine.
Så kommer uka hvor jeg snart kan teste. Jeg begynner å teste allerede på onsdag (8dpo), er så spent og klarer ikke å la være. Den er negativ. Jaja.. var jo litt tidlig.
Jeg tester igjen på 9dpo, men nei den er også negativ. Begynner å bli motløs. Har jo lest at noen tester positivt 9dpo.
Mannen skal avgårde på jakttur denne helga og jeg vil så veldig gjerne sende han avgårde med gode nyheter, så jeg tester igjen med en tidlig test på fredag. Det er en bitteliten blå strek der!! Veldig lys men den skimtes! Vi blir kjempeglade men prøver å ikke ta all glede på forskudd tilfelle det er en skyggestrek. Ny test på lørdagsmorgen: uten tvil positiv! Hurra! mannen drar avgårde med gode nyheter.
Så kommer smertehelvete. De siste to ukene har jeg jo kjent at jeg har hatt mye vondt i magen, men har jo hørt og lest at det er vanlig. Buksene passer ikke men pytt, skal jo kjøpe nye mammabukser snart tenker jeg.
Jeg blir større og større rundt livet for hver dag som går, og det gjør vondt i magen hele tiden.
Jeg innser at jeg må ringe legevakta. Jeg får komme inn, og de konstanterer kraftig overstimulering. Eggstokkene mine er 10cm hver, og mye fri væske i buken. Jeg har nå gått opp 16kg på en uke!
Jeg blir innlagt og satt på intravenøs væske og smertestillende for å se om det hjelper. Men etter 2 dager med fryktelig vondt blir det lagt inn et dren i magen for å tappe væske. Jeg har væske i lungene også men ikke så mye at det er farlig enda.
De tapper 4liter den dagen, og så 3.5liter neste dag for så 4liter til de to neste dagene. Det føles deilig å bli kvitt væsken, men magesmertene er der allikevel.
Nå ligger jeg på sykehuset på 6dagen og syns i grunn ganske synd på meg selv. Drenet er lukket men de skal ta ultralyd for å se om de må åpne et nytt om noen dager. Jeg må være her minst 1 uke til.. Men, oppi alt dette vonde så stortrives knøttet vårt
HCG stiger godt annenhver dag og det gir meg motivasjon for å fortsette kampen.
Dette var min lange historie på kort tid, håper noen tar seg tid til å lese
Jeg møtte drømmemannen min og vi bestemte oss tidlig for å prøve å få barn sammen. Jeg har en gutt på 9år fra før, mens mannen har ingen. Vi prøvde og prøvde men som så mange av dere så tar det lang tid.
Etter et år bestemte vi oss for å få hjelp. Jeg har to gode venninner som har vært igjennom IVF i Porsgrunn så fikk med meg noen erfaringer og tips fra dem. Ventetiden i Porsgrunn var drepende lang, og så utålmodige som jeg og mannen er så bestemte vi oss for å gå privat. Vi tok kontakt med Klinikk Hausken i Oslo.
Vi kom raskt inn til samtale der, allerede 2uker etter telefon (september 2020). Og etter en utredning der kunne vi begynne allerede ved neste mens (12.10). jeg begynte på Rekovelle og Fyremadel, var inne og tok ultralyd og det ble bestemt at vi utsatte egguthenting noen ekstra dager for eggene var for umodne.
Egguttak kom og jeg gruet meg veldig, hadde hørt mye om at det var vondt. Fikk smertestillende som jeg skulle ta en time før.
Når vi kommer inn på Hausken ble vi som vanlig veldig godt mottatt. De husker navnene våre og er blide og trivelige (ingen samlebånd her). Mannen går avgårde og «gjør sitt», og jeg blir vist inn i et koselig rom med dusj og toalett og slike fasiliteter. Her henger det morgenkåpe som jeg skal ha på meg.
Mannen kommer tilbake og kan sitte sammen med meg til det er min tur, så pga corona må han ut på venterommet.
De får ut 11 egg denne mandagen, fornøyd med det! De bruker icsi-metoden på alle eggene.
Så begynner ventetiden for å se hvor mange som blir befruktet og deler seg. På tirsdag ringer de, og jeg er kjempespent. Men hva sier de?? Jo, kun 1 egg har overlevd og delt seg etter befruktning!
De vil vi skal komme å sette tilbake egget dagen etterpå, og jeg blir skeptisk. Jeg har jo lest meg opp og ned i mente om at 5dagers er best.. men klinikken sier at når man bare har 1 egg må vi få satt det inn. Det har det bedre i min livmor enn på et laboratorie. Men de skal ringe på morgenen hvis egget ikke overlever..
Onsdag og innsett: Vi har lang reisevei og må dra hjemmefra før klinikken har åpnet og vi vet derfor ikke om vi må snu på veien hvis egget ikke har overlevd natta. Grusomme timer i bil denne dagen hvor vi ikke vet hva som skjer eller om telefonen kommer til å ringe. Ingen telefon kommer og vi ankommer Oslo. Egget settes inn og ventetiden begynner..
Første uka går greit, prøver å ikke tenke så mye på det. Er ikke så lett men mannnen er veldig flink til å distrahere tankene mine.
Så kommer uka hvor jeg snart kan teste. Jeg begynner å teste allerede på onsdag (8dpo), er så spent og klarer ikke å la være. Den er negativ. Jaja.. var jo litt tidlig.
Jeg tester igjen på 9dpo, men nei den er også negativ. Begynner å bli motløs. Har jo lest at noen tester positivt 9dpo.
Mannen skal avgårde på jakttur denne helga og jeg vil så veldig gjerne sende han avgårde med gode nyheter, så jeg tester igjen med en tidlig test på fredag. Det er en bitteliten blå strek der!! Veldig lys men den skimtes! Vi blir kjempeglade men prøver å ikke ta all glede på forskudd tilfelle det er en skyggestrek. Ny test på lørdagsmorgen: uten tvil positiv! Hurra! mannen drar avgårde med gode nyheter.
Så kommer smertehelvete. De siste to ukene har jeg jo kjent at jeg har hatt mye vondt i magen, men har jo hørt og lest at det er vanlig. Buksene passer ikke men pytt, skal jo kjøpe nye mammabukser snart tenker jeg.
Jeg blir større og større rundt livet for hver dag som går, og det gjør vondt i magen hele tiden.
Jeg innser at jeg må ringe legevakta. Jeg får komme inn, og de konstanterer kraftig overstimulering. Eggstokkene mine er 10cm hver, og mye fri væske i buken. Jeg har nå gått opp 16kg på en uke!
Jeg blir innlagt og satt på intravenøs væske og smertestillende for å se om det hjelper. Men etter 2 dager med fryktelig vondt blir det lagt inn et dren i magen for å tappe væske. Jeg har væske i lungene også men ikke så mye at det er farlig enda.
De tapper 4liter den dagen, og så 3.5liter neste dag for så 4liter til de to neste dagene. Det føles deilig å bli kvitt væsken, men magesmertene er der allikevel.
Nå ligger jeg på sykehuset på 6dagen og syns i grunn ganske synd på meg selv. Drenet er lukket men de skal ta ultralyd for å se om de må åpne et nytt om noen dager. Jeg må være her minst 1 uke til.. Men, oppi alt dette vonde så stortrives knøttet vårt
HCG stiger godt annenhver dag og det gir meg motivasjon for å fortsette kampen. Dette var min lange historie på kort tid, håper noen tar seg tid til å lese
Man trenger jo bare ett gullegg ❤ det må være veldig tungt å være så overstimulert, og håper virkelig du bare blir bedre fra nå av. Stor klem og god helg!
Ønsker deg og dere masse lykke til
masse lykke til 
