Natt til onsdag 14/9 fødte jeg, dagen før termin. Natten i forveien startet med rier og dro til sykehuset kl 17. Følte jeg jobbet meg bra gjennom riene og å ligge i badekar hjalp veldig på smertene. Satte meg nedi bare en time etter ankomst 
Kl 21 hadde jeg full åpning og jm måtte gjøre seg klar til å ta i mot baby i badekaret. Desverre ville ikke babyen komme langt nok ned i bekkenet så jeg kunne presse. De bestemte at jeg skulle ut av badekaret og vi gikk inn i fødestua. Dette var starten på 5 timer med smertehelvete.. hadde lange intense rier uten at det hjalp.
Ved midnatt ble jeg satt på drypp for å få henne helt ned i bekkenet. dette skjedde ikke og de bestemte at jeg bare måtte prøve å presse likevel. Presset i 1,5 timer uten særlig framgang. Hodet kom litt ut, men trakk seg tilbake. Mellom styrtriene hadde jeg sinnsyke strålinger i ryggen som jeg måtte puste meg igjennom. Fikk aldri noe pause og ble helt utslitt! Ble helt desperat tilslutt.. de tilkalte lege som besluttet å få ut ungen med vakuum. Hun var stresset og måtte ut. Jeg hadde ingenting mer å gi selv om viljen var der. Da han satte inn sugekoppen hadde jeg nærmest en ut av kroppen opplevelse..! Jeg hørte meg selv sette i et dødsskrik uten like!! Dette var så vondt :O Noen sekunder senere var hun ute og de tok henne med seg. Vi ble heldigvis forsikret med at hun hadde det bra ganske raskt Vesla var en såkalt stjernekikker, så det var derfor hun strevde med å komme seg ut stakkar..
Så det hele gikk fra å være en harmonisk og tilsynelatende enkel fødsel til å ble litt mer komplisert det hele er glemt nå og vi har fått verdens fineste jente!
Kl 21 hadde jeg full åpning og jm måtte gjøre seg klar til å ta i mot baby i badekaret. Desverre ville ikke babyen komme langt nok ned i bekkenet så jeg kunne presse. De bestemte at jeg skulle ut av badekaret og vi gikk inn i fødestua. Dette var starten på 5 timer med smertehelvete.. hadde lange intense rier uten at det hjalp. Ved midnatt ble jeg satt på drypp for å få henne helt ned i bekkenet. dette skjedde ikke og de bestemte at jeg bare måtte prøve å presse likevel. Presset i 1,5 timer uten særlig framgang. Hodet kom litt ut, men trakk seg tilbake. Mellom styrtriene hadde jeg sinnsyke strålinger i ryggen som jeg måtte puste meg igjennom. Fikk aldri noe pause og ble helt utslitt! Ble helt desperat tilslutt.. de tilkalte lege som besluttet å få ut ungen med vakuum. Hun var stresset og måtte ut. Jeg hadde ingenting mer å gi selv om viljen var der. Da han satte inn sugekoppen hadde jeg nærmest en ut av kroppen opplevelse..! Jeg hørte meg selv sette i et dødsskrik uten like!! Dette var så vondt :O Noen sekunder senere var hun ute og de tok henne med seg. Vi ble heldigvis forsikret med at hun hadde det bra ganske raskt
Vesla var en såkalt stjernekikker, så det var derfor hun strevde med å komme seg ut stakkar..Så det hele gikk fra å være en harmonisk og tilsynelatende enkel fødsel til å ble litt mer komplisert
det hele er glemt nå og vi har fått verdens fineste jente!
Last edited:
