Diamant123
Andre møte med forumet
+
OVERSPISING
- Trådstarter Diamant123
- Opprettet
Jeg har ikke vært i din situasjon, men tenker at du kanskje bør oppsøke en ernæringsfysiolog. Hun/han kan hjelpe deg å sette opp en kostplan, og snakke/coache deg i matvanene dine.
En annen ting jeg tenker kan være lurt er å finne årsaken til at du overspiser, og hvorfor tanken på å kutte ned gjør deg deprimert. Det kan virke som at du opprettholder noe i deg selv ved å spise, hva tenker du at det evt kan være?
Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og håper du finner en god løsning.
En annen ting jeg tenker kan være lurt er å finne årsaken til at du overspiser, og hvorfor tanken på å kutte ned gjør deg deprimert. Det kan virke som at du opprettholder noe i deg selv ved å spise, hva tenker du at det evt kan være?
Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og håper du finner en god løsning.
Satina
Forelsket i forumet
hei!
jeg kan si jeg skjønner veldig godt hva du mener, og ikke minst føler!
har selv hatt bulimi siden jeg var ti år (er snart 25 nå), og der er overspising en stor del.
hadde mye av de samme følelsene som deg for noen år siden.
følte meg ikke psykisk syk, men klarte ble deprimert av tanken på å ikke leve med spiseforstyrrelsen, og bare det er jo et stort varseltegn på at noe ikke er som det skal!
utifra det du forteller meg har du jo en spiseforstyrrelse, enten det bare er overspising, eller lidelsen tvangsspising.
jeg for min del har klart å komme meg så å si ut fra sykdommen.
gikk til psykolog og IKS, men ingenting av dette funket for meg. som tidligere sagt følte jeg meg jo ikke særlig psykisk syk og bulimien var bare "en ting jeg gjorde"
endte med at jeg fant ut at det er et psykeriatisk sykehus nær oslo som behandlet spiseforstyrrelser! dette ble løsningen for meg, var innlagt til behandlig i tre mnd, hvor du får hjelp av fagpersoner. både psykologer og erneringsfysiologer, og alt av det man skulle trenge. der fant de grunnen til at jeg tok til sykdommen, og satte tankene mine i en ny retning. jeg lærte å forstå meg selv og mine tanker på en helt annen måte!
de har også program for foreldre med barn på dette sykehuset.
håper dette har gitt det noen svar, og du skal tro at du absolutt ikke er alene :) men hjelpen fins der, problemet med helsenorge er at man må selv finne ut hva som kan hjelpe, for så å be legen om hjelp.
bare å sende meg en pm, eller spørre her hvis det er noe mer du lurer på!
du har kommet et godt stykke på veien bare ved å innrømme for deg selv at du har et problem:)
jeg kan si jeg skjønner veldig godt hva du mener, og ikke minst føler!
har selv hatt bulimi siden jeg var ti år (er snart 25 nå), og der er overspising en stor del.
hadde mye av de samme følelsene som deg for noen år siden.
følte meg ikke psykisk syk, men klarte ble deprimert av tanken på å ikke leve med spiseforstyrrelsen, og bare det er jo et stort varseltegn på at noe ikke er som det skal!
utifra det du forteller meg har du jo en spiseforstyrrelse, enten det bare er overspising, eller lidelsen tvangsspising.
jeg for min del har klart å komme meg så å si ut fra sykdommen.
gikk til psykolog og IKS, men ingenting av dette funket for meg. som tidligere sagt følte jeg meg jo ikke særlig psykisk syk og bulimien var bare "en ting jeg gjorde"
endte med at jeg fant ut at det er et psykeriatisk sykehus nær oslo som behandlet spiseforstyrrelser! dette ble løsningen for meg, var innlagt til behandlig i tre mnd, hvor du får hjelp av fagpersoner. både psykologer og erneringsfysiologer, og alt av det man skulle trenge. der fant de grunnen til at jeg tok til sykdommen, og satte tankene mine i en ny retning. jeg lærte å forstå meg selv og mine tanker på en helt annen måte!
de har også program for foreldre med barn på dette sykehuset.
håper dette har gitt det noen svar, og du skal tro at du absolutt ikke er alene :) men hjelpen fins der, problemet med helsenorge er at man må selv finne ut hva som kan hjelpe, for så å be legen om hjelp.
bare å sende meg en pm, eller spørre her hvis det er noe mer du lurer på!
du har kommet et godt stykke på veien bare ved å innrømme for deg selv at du har et problem:)
ORIGINAL: Satina
hei!
jeg kan si jeg skjønner veldig godt hva du mener, og ikke minst føler!
har selv hatt bulimi siden jeg var ti år (er snart 25 nå), og der er overspising en stor del.
hadde mye av de samme følelsene som deg for noen år siden.
følte meg ikke psykisk syk, men klarte ble deprimert av tanken på å ikke leve med spiseforstyrrelsen, og bare det er jo et stort varseltegn på at noe ikke er som det skal!
utifra det du forteller meg har du jo en spiseforstyrrelse, enten det bare er overspising, eller lidelsen tvangsspising.
jeg for min del har klart å komme meg så å si ut fra sykdommen.
gikk til psykolog og IKS, men ingenting av dette funket for meg. som tidligere sagt følte jeg meg jo ikke særlig psykisk syk og bulimien var bare "en ting jeg gjorde"
endte med at jeg fant ut at det er et psykeriatisk sykehus nær oslo som behandlet spiseforstyrrelser! dette ble løsningen for meg, var innlagt til behandlig i tre mnd, hvor du får hjelp av fagpersoner. både psykologer og erneringsfysiologer, og alt av det man skulle trenge. der fant de grunnen til at jeg tok til sykdommen, og satte tankene mine i en ny retning. jeg lærte å forstå meg selv og mine tanker på en helt annen måte!
de har også program for foreldre med barn på dette sykehuset.
håper dette har gitt det noen svar, og du skal tro at du absolutt ikke er alene :) men hjelpen fins der, problemet med helsenorge er at man må selv finne ut hva som kan hjelpe, for så å be legen om hjelp.
bare å sende meg en pm, eller spørre her hvis det er noe mer du lurer på!
du har kommet et godt stykke på veien bare ved å innrømme for deg selv at du har et problem:)
og jeg er såå stolt over deg vennen som har klart deg! [:D]
Satina
Forelsket i forumet
så meldingen min ble litt rotete gitt.
sitter inne med mye informasjon rundt akkurat dette temaet, så kunne sikkert skrevet flere sider om det! hehe!
ble litt rotete på "papiret" når jeg måtte omformulere meg hele tiden, men jeg håper du forstod det som stod der, og hva jeg prøvde å få fram :)
sitter inne med mye informasjon rundt akkurat dette temaet, så kunne sikkert skrevet flere sider om det! hehe!
ble litt rotete på "papiret" når jeg måtte omformulere meg hele tiden, men jeg håper du forstod det som stod der, og hva jeg prøvde å få fram :)
Diamant123
Andre møte med forumet
Takk for svar :) Føler meg så alene om dette, så greit å høre at jeg ikke er det.
Synes det høres helt teit ut i mine øre, "avhengi av mat" liksom. [&:]
Vil også påstå jeg har en overspisings/tvangsspisingslidelse. Bare dumt det er vanskelig å finne noen som tar meg seriøs.
Som min nåværende psykolog sa "du har jo ikke akkuratt bulimi" og "er jo sjeldent vi møter folk som kommer til psykolog bare for de vil slutte å spise godteri".
Legen min tar meg seriøs da, men kun han kan ikke hjelpe, som han sier selv, så har han ikke nok kompetanse innen det området.
Erneringsfysiolog har jeg vurdert, skal ta det opp meg legen eller psykoliogen min.
Har tenkt det samme tøsa, å har lest mye om den kuren. Men man fortsetter jo å overspise selv om man går på kur, å den kuren kan man ikke gå på for alltid. :S
Tusen takk for svar dere, bettyr mye.
Synes det høres helt teit ut i mine øre, "avhengi av mat" liksom. [&:]
Vil også påstå jeg har en overspisings/tvangsspisingslidelse. Bare dumt det er vanskelig å finne noen som tar meg seriøs.
Som min nåværende psykolog sa "du har jo ikke akkuratt bulimi" og "er jo sjeldent vi møter folk som kommer til psykolog bare for de vil slutte å spise godteri".
Legen min tar meg seriøs da, men kun han kan ikke hjelpe, som han sier selv, så har han ikke nok kompetanse innen det området.
Erneringsfysiolog har jeg vurdert, skal ta det opp meg legen eller psykoliogen min.
Har tenkt det samme tøsa, å har lest mye om den kuren. Men man fortsetter jo å overspise selv om man går på kur, å den kuren kan man ikke gå på for alltid. :S
Tusen takk for svar dere, bettyr mye.
Satina
Forelsket i forumet
å begynne på diverse kurer har bare den negative effekten at det trigger spiseforstyrreslen.
i begrepet spiseforstyrrelse ligger setningen "unormalt forhold til mat". har man det, har man en type spisefrstyrrelser. det finnes mange forskjellige og mange krysninger mellom de. som f.eks bulimi er jo ikke bare oppkast, men hvedaklig overspising/tvang. det samme med anokreksi, pga et tremt restriktivt forhold til mat, så hender det de sprekker og da kaster de opp, og da er inne på bulimi.
det er helt feil av psykologen din å si den han/hun har sagt ang dette!! bytt til en ny, og helst en som har spesialisert seg på dette punktet! du aner ikke hvor mye skade en psykolog kan gjøre hvis han/hun ikke har kunnskap nok om dette temaet. vært borti det selv, og har hørt mange historier fra kjente.
erneringsfysiolog er nok ikke det dummeste å gjøre, men sterk anbefaling fra min side er å løse det underliggende problemet først. sånn som det er, så er det faktisk ikke maten som er problemet! det er faktisk dine tanker. og mat blir en måte å takle disse følelsene og tankene på. og lære seg ting om mat, vil kun gi det kunnskap om mat, ikke hjelp i den forstand.
et tips på vegen:
sjekk ut www.modumbad.no , dette er sykehuset jeg nevnte tidligere. det er et landskjent sykehus og er kjent for veldig god behandlig, og også det eneste behandlingssenteret for dette i norge. de har også gode løsninger for de med barn :)
eller så har du iks sine nettsider. her er det mer hjelp-til-selvhjelp, men mye man kan få ut av det. selv fikk jeg ikke så mye men kjenner folk som har hatt mye nytte av dette. de arrangerer selvhjelp grupper, turer og foredrag.
i begrepet spiseforstyrrelse ligger setningen "unormalt forhold til mat". har man det, har man en type spisefrstyrrelser. det finnes mange forskjellige og mange krysninger mellom de. som f.eks bulimi er jo ikke bare oppkast, men hvedaklig overspising/tvang. det samme med anokreksi, pga et tremt restriktivt forhold til mat, så hender det de sprekker og da kaster de opp, og da er inne på bulimi.
det er helt feil av psykologen din å si den han/hun har sagt ang dette!! bytt til en ny, og helst en som har spesialisert seg på dette punktet! du aner ikke hvor mye skade en psykolog kan gjøre hvis han/hun ikke har kunnskap nok om dette temaet. vært borti det selv, og har hørt mange historier fra kjente.
erneringsfysiolog er nok ikke det dummeste å gjøre, men sterk anbefaling fra min side er å løse det underliggende problemet først. sånn som det er, så er det faktisk ikke maten som er problemet! det er faktisk dine tanker. og mat blir en måte å takle disse følelsene og tankene på. og lære seg ting om mat, vil kun gi det kunnskap om mat, ikke hjelp i den forstand.
et tips på vegen:
sjekk ut www.modumbad.no , dette er sykehuset jeg nevnte tidligere. det er et landskjent sykehus og er kjent for veldig god behandlig, og også det eneste behandlingssenteret for dette i norge. de har også gode løsninger for de med barn :)
eller så har du iks sine nettsider. her er det mer hjelp-til-selvhjelp, men mye man kan få ut av det. selv fikk jeg ikke så mye men kjenner folk som har hatt mye nytte av dette. de arrangerer selvhjelp grupper, turer og foredrag.