O
Opprørt
Guest
Det skjer ganske mye i livet mitt nå, med store omveltninger, og det synes jeg er naturlig å prate om på jobb. Det er tross alt den plassen man tilbringer mesteparten av dagen på, og jeg har behov for å dele dette med flere. Lik alle andre har, når det skjer ting, skulle man tro.
I dag fikk jeg høre av en kollega at sjefen vår hadde bedt henne om å slutte å snakke med meg om disse tingene. "Folk var lei av å høre om det."
Nå vet jeg som et faktum at sjefen har brukt dette argumentet før, når vedkommende selv synes det ble for mye ditt eller datt.
Jeg kjenner jeg er mektig provosert over at sjefen tar dette med en kollega, og ikke med meg direkte. Ja, jeg er klar over at jeg snakker mye om dette. Det er ikke hver dag, men det kan være flere ganger i uken, alt etter som når det skjer nye ting. Er ikke dette naturlig da?? Eller overreagerer jeg og burde tie stille i stedet?
I dag fikk jeg høre av en kollega at sjefen vår hadde bedt henne om å slutte å snakke med meg om disse tingene. "Folk var lei av å høre om det."
Nå vet jeg som et faktum at sjefen har brukt dette argumentet før, når vedkommende selv synes det ble for mye ditt eller datt.
Jeg kjenner jeg er mektig provosert over at sjefen tar dette med en kollega, og ikke med meg direkte. Ja, jeg er klar over at jeg snakker mye om dette. Det er ikke hver dag, men det kan være flere ganger i uken, alt etter som når det skjer nye ting. Er ikke dette naturlig da?? Eller overreagerer jeg og burde tie stille i stedet?