Satinsky
Prinsemamma
Kjære Ingebjørg.
Jeg har skrevet til deg tidligere her på forumet. Nå trenger jeg sårt hjelp.
Gutten min blir 8 uker på onsdag. Han var 2835 g ved fødsel, og 50 cm. Tok igjen fødselsvekten på mindre enn ei uke etter hjemkomst. Han vokser mye i lengden, og veide 4480 på seksukerkontrollen. Han hadde da gått opp 48 g per dag de siste 15 dager. Han er ikke veid etter dette. Gutten er blid, aktiv, sover om natta utenom amming, men har et kjempeproblem. Dette opptrer på tidlig ettermiddag, og varer til ut på kvelden, rundt 19-20. Han får vondt i magen, blir urolig og utilpass, og gråter. Dette kommer i etterkant av at han har spist, og da har han problemer med at det kommer for mye melk. Munnen renner over, han setter i strupen. Hoster og harker, og gråter. Han blir kjempefortvilet. Jeg kjenner veldig godt når utdrivningsrefleksen setter inn, og det er da han forandrer seg og slipper taket. Jeg har selv sett at det spruter fra brystvorten. Han har mye og eksplosiv avføring, gul på farge, men nå mer tynyflytende enn før.jeg har prøvd å ha han mer oppå meg ved amming, og det hjelper noe, men ikke nok.om natten ligger jeg og ammer, det går fint da, men ikke på kvelden. Det renner fra brystvorta jeg ikke ammer fra, i strie strømmer. Jeg prøvde tømming og intervall-amming. Han ble rasendefordi det var så lite å hente. Jeg prøvde å gi av det utmelkede med flaske. Og fikk i han 30 av 100 ml. Jeg håndmelket 100 ml på ti min, fra et ikke-sprengt bryst. Så når melka gikk over til å bli fetere på slutten.
Skal jeg prøve tømming og intervallamming en gang til? Det er så mye gråt, fortvilelse og desperasjon fra lilles side at jeg blir helt ute av meg. Jeg føler at jeg plager barnet mitt.
Hvorfor skjer dette kun fra tidlig ettermiddag og utover kvelden? Ikke på morgenen, formiddagen eller natta? Jeg har mest spreng i den tidsperioden problemene starter. Jeg har prøvd å lette trykket med å melke ut litt, men tydeligvis ikke nok, og det øker jo produksjonen?
Nå i kveld har han vært våken langt utover leggetid, for første gang. Da vi endelig fikk ut en del overskudd med mye hyl og stressamming, vil han kun ligge og die hele tida, nærmest desperat. Vi snakker de siste fire timene. Han sovner fra puppen, våkner så fort jeg går eller flytter meg, og krever mer. Sånn har han ikke vært før. Pappaen har vært mye borte, også på natta de to siste ukene pga jobb. Tenkte kanskje at sistnevnte er fordi pappaen er borte, for han elsker pappaen sin.
Jeg blir fortvilet på guttens vegne, og begynner nå å nesten tenke forbudte tanker om mme for å slippe dette. Hadde det vært et problem hele døgnet, hadde jeg ikke ammet lengre.
Jeg spiser sunt og nok, og er fysisk aktiv(vognturer, styrketrening.) lille har god sugeteknikk, og blir holdt opp for å rape, men ikke på natta. Han gulper, men ikke mengder.
Hjelp!
Jeg har skrevet til deg tidligere her på forumet. Nå trenger jeg sårt hjelp.
Gutten min blir 8 uker på onsdag. Han var 2835 g ved fødsel, og 50 cm. Tok igjen fødselsvekten på mindre enn ei uke etter hjemkomst. Han vokser mye i lengden, og veide 4480 på seksukerkontrollen. Han hadde da gått opp 48 g per dag de siste 15 dager. Han er ikke veid etter dette. Gutten er blid, aktiv, sover om natta utenom amming, men har et kjempeproblem. Dette opptrer på tidlig ettermiddag, og varer til ut på kvelden, rundt 19-20. Han får vondt i magen, blir urolig og utilpass, og gråter. Dette kommer i etterkant av at han har spist, og da har han problemer med at det kommer for mye melk. Munnen renner over, han setter i strupen. Hoster og harker, og gråter. Han blir kjempefortvilet. Jeg kjenner veldig godt når utdrivningsrefleksen setter inn, og det er da han forandrer seg og slipper taket. Jeg har selv sett at det spruter fra brystvorten. Han har mye og eksplosiv avføring, gul på farge, men nå mer tynyflytende enn før.jeg har prøvd å ha han mer oppå meg ved amming, og det hjelper noe, men ikke nok.om natten ligger jeg og ammer, det går fint da, men ikke på kvelden. Det renner fra brystvorta jeg ikke ammer fra, i strie strømmer. Jeg prøvde tømming og intervall-amming. Han ble rasendefordi det var så lite å hente. Jeg prøvde å gi av det utmelkede med flaske. Og fikk i han 30 av 100 ml. Jeg håndmelket 100 ml på ti min, fra et ikke-sprengt bryst. Så når melka gikk over til å bli fetere på slutten.
Skal jeg prøve tømming og intervallamming en gang til? Det er så mye gråt, fortvilelse og desperasjon fra lilles side at jeg blir helt ute av meg. Jeg føler at jeg plager barnet mitt.
Hvorfor skjer dette kun fra tidlig ettermiddag og utover kvelden? Ikke på morgenen, formiddagen eller natta? Jeg har mest spreng i den tidsperioden problemene starter. Jeg har prøvd å lette trykket med å melke ut litt, men tydeligvis ikke nok, og det øker jo produksjonen?
Nå i kveld har han vært våken langt utover leggetid, for første gang. Da vi endelig fikk ut en del overskudd med mye hyl og stressamming, vil han kun ligge og die hele tida, nærmest desperat. Vi snakker de siste fire timene. Han sovner fra puppen, våkner så fort jeg går eller flytter meg, og krever mer. Sånn har han ikke vært før. Pappaen har vært mye borte, også på natta de to siste ukene pga jobb. Tenkte kanskje at sistnevnte er fordi pappaen er borte, for han elsker pappaen sin.
Jeg blir fortvilet på guttens vegne, og begynner nå å nesten tenke forbudte tanker om mme for å slippe dette. Hadde det vært et problem hele døgnet, hadde jeg ikke ammet lengre.
Jeg spiser sunt og nok, og er fysisk aktiv(vognturer, styrketrening.) lille har god sugeteknikk, og blir holdt opp for å rape, men ikke på natta. Han gulper, men ikke mengder.
Hjelp!