overgangen fra en- til tobarnsmor

E

eow

Flørter med forumet
ja, hvordan syns dere det var?

Jeg er overrasket over hvor tøft jeg syns det er. Trodde selv at det kom til å gå knirkefritt, men jeg må innrømme at jeg hadde glemt litt av hvordan det er å ikke få nok søvn på natta. Dessuten er barseltårene løstsittende, og hormonene herjer vilt!!
Storebroren er bare to år, og syns overhodet ikke det er noe kjekt at mammaen er så opptatt og har så lite overskudd til å ta seg av han. Mammahjertet er nok overarbeidet - jeg hadde ikke trodd at det var mulig å bli så ufattelig glad i to mennesker!!!

Jeg tror jeg har litt for høye krav til meg selv - det er jo bare fem døgn siden vesla ble født, og hadde jeg vært en "fornuftig" andregangsfødende så hadde jeg vel tatt de dagene på barselhotellet som jeg kunne fått. Jeg dro imidlertid hjem dagen etter fødsel fordi jeg savnet eldstegutten sånn.
 
Her gikk det over all forventing trodde det skulle bli verre.
Ensete jeg selt med var ammingen å det var litt slit jeg gren,babyen gren og elsdtejenten gren.

Men ta tiden til hjlep ser at den nyfødte bare er 5 dager ting kommer til å gå seg til er jeg sikker på
 
Det merkes for å si det slik...Vi har en baby nr 2 som har vært mye plaget med magen og har hatt låsninger i rygg og nakke (lå i seteleie) og som har sovet MINIMALT både natt og dag + nå har vi også en 3 åring i trassalder som krever sitt.
Men utover det er det veldig kjekt, og storesøster har taklet det hele over all forventning, er så god og snill og tolerant/tålmodig overfor lillebroren sin.[:)]
 
Synes det var litt vanskelig i begynnelsen fordi de har to forskjellige behov og man vil være der for begge to hele tiden, men ikke alltid så lett og leke med en 2 åring samtidig som man mater eller trøster. men heldigvis gikk det seg fort til og over alt forventing.. 5 dager er ingenting, hverdagen blir nok mye enklere etterhvert [:)]
 
Jeg tror nok mange tenker det at de skal være "tøffe" og komme seg fort hjem...
 
Jeg har ingen forstillinger om hvordan det vil bli å komme hjem med en baby i huset, og ha et barn her fra før..  Og jeg har bestemt meg for å ta det med ro, ta tingene etterhvert.
 
La rutinene falle på plass..  så kan jeg begynne å tenke på omverdenen..
 
5 dager siden.. herlighet du har jo nettopp født!!  Ikke noe rart du er sliten!!
 
Dagene vil bli bedre! det er jeg sikker på!  Ikke ha for strenge krav til deg selv.   Lykke til videre med to barn i huset. :)
 
Her gikk det overraskende lett[:)]

Morgan er veldig tålmodig, og han var/er også utrolig stolt storebror.
Mina sov mye, og var en drømmebaby[:)]

Var alene bare 8 dager etter fødsel, da reiste pappa'en på jobb i Nordsjøen igjen.
Gikk fint det[:)]


Men jeg ser at det er mer travelt for søsteren min som bare har 2 år imellom sine[:D]
 
Det var veldig hardt syns jeg, følte det på samme måte som deg!(Barna mine er 1 1\2 og 3 1\2 år nå[:)])  Men tro meg, når det har gått en stund og rutinene kommer i boks blir det gradvis bedre[:)] Du må bare holde ut, og ikke sette for høye krav til deg selv. Og bruk pappaen, masse! Han var en stor støtte for meg ihvertfall[:)]

Håper du finner litt trøst i at det ikke bare er du som føler\har følt det sånn. Sender deg en stor trøsteklem!
 
Syns det gjekk over all forventning. Storebror er nesten tre år eldre enn veslesøster, og var ikkje sjalu. Han gjekk i tillegg fullt i bhg, så på dagtid kunne eg konsentrere meg fullt og heilt om babyen. Pappaen tok seg av morgonstellet av eldstemann, så eg og vesla kunne sove til 9-10 om morgonen. Det einaste eg opplevde som travelt var om eg var heime åleine med begge rundt eldstemann si leggetid. Då var ofte vesla uroleg, så eg måtte gjerne bysse/amme på samme tid som eg skulle lese for storebror. Ellers syns eg i grunn overgangen var større frå 0-1 barn[:)]
 
Kopiert fra [link=http://rodstilk.abcblogg.no]bloggen[/link] min;

"Hvordan er det å være tobarnsmamma i forhold til å bare ha ei? Er det stor overgang? Store forandringer, store utfordringer? Eller syns du det går greit, og stortrives?"

..det lurte Drea på, og jeg tenkte jeg kunne svare her, i tilfelle det er flere som lurer på det. :) Foreløpig, så går det kjempefint, selv om det tar om mulig enda lengre tid å komme seg ut igjennom døra. Saga er en drøm på natten, slik at jeg faktisk er mindre sliten nå enn da jeg var gravid og våknet hele natten igjennom. Jeg er heldig som har en flink pappa til jentene mine og da! Om jeg ikke er klar til å stå opp når Vilja våkner, så står han opp og får henne i barnehagen. Vi har ikke hatt noe sjalusi, og det har nok og hjulpet på. Vilja trasser nok som det er, om hun ikke skulle ha lagt søstra for hat med det samme. ;p

Utfordringene dukker opp på rekke og rad om jeg skal være alene med begge to, men det går jo som regel bra. Det er dog ikke sånn kjempekult å sitte "låst fast" i sofaen med Saga påkoblet puppen, når Vilja bestemmer seg for å leke apekatt og klatre opp på kjøkkenbordet. Eeeller å ha to hylende unger i baksetet, og gjennomsvett forsøke å kjøre så fort det går. Kan også se for meg at det blir heftig trim når Saga begynner å røre på seg, og de forsvinner i hver sin retning. Men den tid, den sorg. ;p

Alt i alt så er det fantastisk å være tobarnsmamma - to unger er absolutt ikke som ti! ? Overgangen var mye større fra ingen unge til én, enn fra én til to - og det er utrolig mye koseligere å ha to solstråler i hus!
 
Til nå så synes jeg det mest utfordrende med å ha to barn, var å få tatt et julekortbilde, der begge så blide ut og så inn i kamera...
Så kan ikke si at jeg synes det er så veldig slitsomt.

Jeg dro forresten hjem samme dag som jenta vår ble født. (Og mannen min lå strekk ut med sykdom den første 1,5 uka)

Men så har jeg 3 år mellom mine, og storebror er flink til å klare seg selv og flink til å hjelpe til med lillesøster og passe litt på henne.
Nå er lillemor 9 mnd, og de leker faktisk ganske bra sammen
 
Tenker ekstremt mye på dette du skriver og er kjempe bekymret for og ikke takle det.
Marcus er en del våken om natten til tider og vet det blir ennå mindre søvn når baby kommer.
Macus er veldig mamma gutt så føler jeg svikter han med og få en til og redd for og ikke klare og ta meg så mye av han pga babyen krever så mye og jeg er sliten.

huff, håper det blir lettere for deg etterhvert og at det ikke blir så gale som jeg er redd for.
det går nok seg til etterhvert når rutinene går seg til. du har jo nettopp født.
 
Her gikk det mye greiere enn forventet. Storesøster har ikke vært sjalu en eneste gang, hun har godtatt minsta med en gang. Dessuten har vi sluppet unna mageproblemer og søvnproblemer. Størstejenta gikk også i bhg hver dag, så det gjorde nok allting litt lettere.
 
tusen takk for alle svar!

Her har situasjonen vært litt spesiell i høst i og med at gutten vår har vært alvorlig syk og innlagt på sykehus (e-coli-infeksjon med påfølgende nyresvikt). Han har dermed måttet være hjemme siden midten av oktober og hatt oss begge for oss selv (pappaen har hatt rett på pleiepenger, og jeg ble sykmeldt fra studiet). Det har ført til at han hele tiden har hatt oss for seg selv, og vært vant til endel "fart og spenning" i hverdagen. Etterhvert som han ble frisk så har vi vært mye ute på besøk hos venner med barn på samme alder som han. Nå er har ikke lenger vi like mye tid til han, og det syns han ikke er så stas. Ikke er tålmodigheten den lengste heller, og han blir frustrert når jeg ikke orker å "dille" så mye med han...
Jeg kan tenke meg at det er enklere når man kan sende eldsteungen i barnehage og de er vant til litt andre rutiner enn vår gutt har vært de siste mnd..
 
Det har vært knalltøft!
 
Storesøster som da var 2 år, var eksemplarisk. Hun begynte i bhg når junior var en mnd gammel.
 
Men det var verre med junior. De første 2-3 ukene gikk alt bra, ungen spiste og sov, bare rolig og fornøyd! Men så begynte styret. Masse masse skrik hele dagen (han sov heldigvis greit på natta). Sov aldri på dagtid, bare grining og urolig.
Etter to mnd så kom vi oss til kiropraktor. Gutten hadde en "hard" grad av KISS! Så etter noen mnd med mange mange behandlinger, så begynner ENDELIG ting å gå seg til! (Junior er snart 6 mnd)
 
Sååå.. NEVER AGAIN sier jeg! Har vært noe av det tøffeste jeg har vært med på.
 
Det er noe jeg tenker på nå ja, hvordan det blir, hehe... Nå kommer mini her til å være nesten 3 år når neste kommer, så håper det taler til vår fordel, men ellers må jeg si jeg gruer meg bittelitt allikevel. Når man bare har 1 kan man slenge seg nedpå og hvile seg når ungen sover, det blir ikke like lett når man har en 3-åring i tillegg, men han skal da "heldigvis" i barnehagen noen dager. 
 
off, håper det går seg til snart for deg, kan ikke annet enn å gi en klem jeg[;)]
 
Over all forventning! Trodde det skulle bli verre!
Selv om lillesøster sleit med kolikk de første mnd, og storesøster ikke er spesielt flink til å sove på natta, har det gått strålende! Slitsomt når det står på, men angrer absolutt ikke![:D]
 
Synes det gikk ganske bra jeg
Men spent på hvordan det går no når nummer 3 kommer
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp