Overgang til vanlig seng

M

_Marte_

Glad i forumet
Vi har en gutt som har skiftet over til seng som han kan gå ut og inn av selv. Dette medfører STORE problemer... Han klatret over sprinkelsenga, så hadde ikke noe valg. Han har alltid bare lagt seg ned, og sovnet om kvelden. Om han har våknet om natta har han bare funnet frem smokken sin og lagt seg til å sove igjen. Dessuten har han aldri vært oppe før 7.30 på morgenen. Nå, derimot, så er han HÅPLØS å legge, står opp flere ganger om natten, og står opp for dagen mellom 5.30 og 6.30. Dette resulterer i at vi har en sliten og sur gutt hele dagen - hver dag nå.
Eneste måten for å få han til å legge seg nå, er å holde igjen døra så han ikke kommer ut. Da gråter han i 1 min., før han legger seg og sovner på et blunk. Når han våkner om natta, kommer han inn til oss, og jeg må ligge på gulvet på rommet hans helt til han sovner. Det tar ofte lang tid før han sovner igjen, så det blir ofte over en time på gulvet hos han.
Hele leggesituasjonen og natta er slitsom for oss nå. Han har drevet med dette ca. 14 dager. Nå har vi ferie, så tenkte snu disse dårlige vanene nå - før det blir for innkjørte vaner for gutten.

Er det noen som har en god "oppskrift" som kan løse våre problemer?
 
Her funka det veldig bra å "true" henne med å ta smokken hvis hun stod opp. Har aldri stått opp faktisk!
 
vil bare ønske deg lykke til:) Jeg vil selv følge med på denne tråden. Min datter er nettopp fylt 2 og hun har gått vanlig seng i 3 mnd. Hun klatret over sprinkelsengen så måtte slutte med den.
Hun står bare opp, nekter å bli på rommet. Blir et h***** uten like om jeg ligger henne inn igjen alene.  Endte opp med at hun sover i min seng hver natt :P Så jeg har ikke kommet så lang med å ta opp denne kampen enda :O
 
Har svart i en lignende tråd tidligere for dette slet vi lenge med, med nr 2. Tror han holdt på i 1,5 år.....ikke særlig oppløftende nei..Men vi løste jo problemet på et slags vis... Nemlig med å sitte ved senga i starten, ingen prating, synging eller slikt bare sitte vakt og se at han la seg fint.
Så flyttet jeg meg lenger og lenger bort etterhvert (type etter noen dager) så til slutt endte jeg opp på gangen...  Hver gang han stod opp fulgte jeg han i seng igjen... Det gikk til slutt, men han var seig og sta den gutten. Nå elsker han senga si og kan sove til 9 når han har fri...

Når det gjelder natta hadde jeg tatt en ferber light tror jeg. Mange som hater det, men når ungene er så store, så er det bare å si...det er natt og da sover vi i senga vår. Så går du og legger deg. Ikke legg deg på gulvet, kommer han inn igjen så følg han inn. Dere får ha vaktskifte så lenge det står på.- Det med å ta smokk og bamser har visst funka for noen her inne har jeg sett...aldri prøvd det jeg. Heller streng mamma enn å stjele tryggheten mener egentlig jeg.
 

karaoke skrev:
Har svart i en lignende tråd tidligere for dette slet vi lenge med, med nr 2. Tror han holdt på i 1,5 år.....ikke særlig oppløftende nei..Men vi løste jo problemet på et slags vis... Nemlig med å sitte ved senga i starten, ingen prating, synging eller slikt bare sitte vakt og se at han la seg fint.
Så flyttet jeg meg lenger og lenger bort etterhvert (type etter noen dager) så til slutt endte jeg opp på gangen...  Hver gang han stod opp fulgte jeg han i seng igjen... Det gikk til slutt, men han var seig og sta den gutten. Nå elsker han senga si og kan sove til 9 når han har fri...

Når det gjelder natta hadde jeg tatt en ferber light tror jeg. Mange som hater det, men når ungene er så store, så er det bare å si...det er natt og da sover vi i senga vår. Så går du og legger deg. Ikke legg deg på gulvet, kommer han inn igjen så følg han inn. Dere får ha vaktskifte så lenge det står på.- Det med å ta smokk og bamser har visst funka for noen her inne har jeg sett...aldri prøvd det jeg. Heller streng mamma enn å stjele tryggheten mener egentlig jeg.

Akkurat det er jeg enig med deg i også! Jeg tror ikke min gutt er stor nok til å forstå at smokken blir borte om han står opp, så det ville endt med at jeg måtte holdt igjen døra og han hadde hylskreket inne på rommet, til han til slutt sovnet av utmattelse. Jeg vil han ikke så vondt...

Jeg får prøve å sitte på en stol hos han. Satt dere inne helt til han sovnet da? Men hvor mange dager brukte du på det?

Jeg har tenkt å prøve det du skriver om natta, men det er jo så slitsomt... Men får ta det nå da det er ferie! Lillesøster ligger på rommet vårt enda, så han vekker henne. Det er litt derfor jeg bare har blitt inne på rommet hans til han har sovnet, selv om jeg vet det er dumt. Men er det noen som har prøvd dette? Og hvor mange netter måtte til?

Ble forøvrig ikke veldig glad av å lese at ditt barn tullet i 1,5 år om natta... Var det før dere begynte med å sitte inne hos han?
 
Husker ikke helt hvordan det gikk for seg siden man fortrenger etter som årene går...men han begynte å tulle veldig med sprinkelsenga, og det var etter han fikk storseng det ble bedre.... Men fra jeg satt med senga hans, og til jeg satt på gangen brukte jeg nok ett par uker... viktig at han skjønner poenget, og gjenntagelse er eneste måten de små lærer på. Synes å huske at jeg satt lenge utenfor døra da...men hadde med strikketøy..og da var det etterhvert nok å kremte så skjønte han poenget (om han var på vei ut av senga). Har to store unger jeg, og var ikke på samme måte med nr 1... Kjenner jeg gruer meg til snuppa skal over i stor seng nå. Hun har heldigvis ikke vist noen tegn til å klatre over.
 
Håper dette virker for oss også! Men det var ikke sånn at han forventet at du skulle sitte på rommet hans for at han skulle sovne? Ser for meg at min sønn blir fryktelig sint den kvelden jeg flytter stolen til utenfor døra hans...
 
Det husker jeg ikke...snakket vell endel om det, at jeg skal sitte her ute, og du må legge deg pent.-.-.jeg hører om du står opp osv
 
Hmmm. vi hadde ingen problemer i det hele tatt. Kanskje bare flaks. Men ho var noen mnd fra 3 år når ho fikk stor seng. Hver gang ho har hatt sånne perioder hvor ho skal prøve seg og teste hvor grensene går ang det med soving og opp. Så har jeg alltid vært veldig bestemt. Sagt at nå er det natt ho skal sove der og vi der. Sånn er det med den saken, basta bom. Og da har ho godtatt det. Dette er ei jente med sterk vilje og prøver seg på mye rart, som alle andre barn :) Jeg har lest ho nøye (mener jeg) og sett når ho er redd og når ho prøver på noe tull. Er ho redd, så er jeg der for ho og forklarer. Er det tull på gang så får ho vite hvor grensa er, grine litt for det om nødvendig. Ikke alltid lett å være "tøff" mot ho, men det hjelper her. Og barn trenger det. Så vet ikke jeg, mitt råd er kanskje å være mer bestemt på hvilken regler dere har på natta.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp